PROSJEKTER |
- Prosjekt Cadillac 1916 - Halvorsen verksted - Modelljernbanen
SE BILDEGALLERIENE UNDER OM DU VIL
VITE MER:
– Motoren
Birger Bostad Prosjekt- leder for
flyttingen
Venneforeningen restaurerer en Cadillac Type 53, 1916 modell
Restaureringsprosjektet er en Cadillac Type 53, 1916 modell, 7 seter, med 5.155 liter V8 motor som Venneforeningen for tiden restaurerer for museet
Cadillac, Type 53, 1916
Cadillac Type 53 var den mest avanserte bilen i sin tid, markedsført med V8 motor (Type 51 var den første m/V8), elektrisk starter og andre moderne finesser. Cadillac markerte seg ved å være det første selskapet som solgte V8 motorer, og ble en meget betydningsfull produsent av luksuriøse biler (kilde: The Royal Automobile Museum). Type 53 ble lansert i juli 1915. Bilen har mekaniske bremser på to hjul. Hjulene er av type "artilleri hjul" med demonterbare felger.
Kort om denne bilens historie i Norge
Så vidt vi er kjent med, ble Cadillac’en registrert som drosje i januar 1916 i Nord-Trøndelag på eier O. Hammer. Registreringsnummeret var V-179.
På 20-tallet ble bilen registrert i Oslo på A-3650 med eier M.O Schøyens Bilsentraler. Bilen ble innkjøpt av NTM i 1980, som et eksempel på de første "rutebiler". Cadillac'en har blitt brukt som buss flere steder i Norge, av bl.a. M.O Schøyens Bussentraler på 1920 tallet.
Restaurering ble påbegynt av Haakon Christensen (1970-1980), pensjonert verksmester hos Schøyen Bilsentraler, men stoppet da han døde. Han har gjort en meget bra jobb ved å reparere rustskader og overhaling av motoren. Siste eier var Herbrand Sælebakke på Kongsberg.
Prosjektfremdriften
Venneforeningens hjemmesider vil kontinuerlig bli oppdatert med fremdriften.
Bortsett fra arbeid som krever spesialkompetanse og spesialutstyr, vil restaureringen være basert på dugnadsinnsats fra venneforeningen. Venneforeningens arbeid på bilen startet i slutten av november 2011 i museets lokaler på Kjelsås. For tiden pågår grunnarbeid på karosseriet, med oppretting av småbulker, grunning, sparkling og sliping.
Nye dekk er bestilt, og forventes levert i løpet av våren.
Bilen mangler en del kostbar innredning som, seter, innvendig kledning og kalesje.
Ferdig bil skal på veien
Ferdig restaurert er det meningen at bilen skal kunne anvendes til diverse arrangementer, 7-seterløp, messingtrippen, Sandvigen – Sundvoldenløpet blant mye annet. Og da er det jo kjekt at bensinmåleren er utendørs og bak; rett ved der tanken fylles.
Halvorsens verksted er flyttet til Norsk Teknisk Museum
Halvorsens verksted er et mekanisk verksted som ble etablert av Hans Halvorsen - bestefar til dagens eier Stein Halvorsen - for mer enn 100 år siden i en bakgård i Thorvald Meyers gate. I 1913 bygget Halvorsen sitt eget hus i Hasleveien 42 A, og flyttet verkstedet inn i kjelleren.
Verkstedet er bygget opp med avanserte maskiner etter sin tid, blant annet en
fresemaskin som han kjøpte ny fra Progress i 1904, og en dreiebenk som han kjøpte brukt i 1899.
Alle maskinene er drevet av en felles motor
med akslinger itaket og remdrifter.
Se bildet.
Halvorsen leverte presisjonsprodukter som tannhjul, låsemekanismer og forskjellige
finmekaniske spesialdeler til blant annet Kabelfabrikk og National Kassaregister. Verkstedet har ikke vært i regulær drift etter 1950 og står fortsatt urørt i sin originale stand.
Etter forespørsel fra NTM har venneforeningen organisert en gruppe frivillige medlemmer som sa seg villige til å delta i registrering og demontering av verkstedet, med påfølgende flytting og montering i NTM.
Dette er et oppdrag som har skjedd i nært samarbeid med museets fotograf og konservator.
Det siste tunge flyttelasset
Nå er Halvorsens verksted tømt. Den tyngste gjenstanden sto igjen til slutt. Det var en nesten fire meter lang 100 år gammel dreiebenk. Opprinnelig var Christiania 
Transport-Bureau forespurt om å flytte dreiebenken. Men teamet fra venneforeningen ønsket å prøve seg på jobben.
Dreiebenken ble demontert mest mulig. Til slutt sto det tyngste kolliet - selve bærebjelken - igjen. Denne ble vinsjet ut fra verkstedet til kassevogna til Harald. 
Bilen ble farlig baktung, og måtte også vinsjes ut fra Halvorsens hage.
Harald Krogsrud ved sin bil som måtte vinsjes ut fra hagen, og hvor han fester wirevinsj til den store vangen, bildene:
Transporten gjennom byen med følgebil gikk helt smertefritt.
Nå er alt inventar fra Halvorsens verksted - inklusive den gamle vedovnen til oppvarming - vel plassert i lagerhallen på Museet. De tre aktive medlemmene i venneforeningen har vært sterkt engasjert i oppgaven. Dette skyldes ikke minst at Stein Arne Halvorsen og hans samboer har vært meget gode støttespillere, og har servert kaffe med "noe å bite ti" hver dag i sin storstue. Vi har vært heldige og har skaffet oss gode
venner som også er interessert i å ta vare på vår tekniske historie.
Museet har nå frigjort et utstillingsareal hvor Halvorsens Verksted skal gjenoppstå. Her skal nå først tak og vegger bearbeides slik at det gamle arbeidsmiljøet kan gjenoppstå. Først når dette er klarert, kan montering av verkstedmaskinene påbegynnes.
De tre aktive fra venstre:
Harald Krogsrud, Kjeld Borges og
Birger Bostad etter fullført jobb foran tettpakkede gjenstander i museets lager
Den nye modelljernbanen
Besøkende til Norsk Teknisk Museum kan nå ha gleden av å se den nye modelljernbanen i bruk. Modelljernbanen er basert på en såkalt 0-skala, det vil si at tog og vogner er betydelig større enn det man vanligvis forbinder med en modelljernbane, for eksempel av merket Märklin. Å gi Teknisk Museum en modelljernbane, har vært et av de viktigste prosjektene museets venneforening har arbeidet med.
Modelljernbanen kom i stand etter et samarbeid mellom modelljernbaneklubben Big Boys, museet og venneforeningen. Teknisk Museum hadde et lokale hvor det delvis var bygget opp at O-skalaanlegg, men det ble aldri fullført. Medlemmene av Big Boys har det til felles at de alle er O-skalafolk. De innledet derfor arbeidet med å sette anlegget i stand, og tidlig i februar 2001 kunne de for første gang kjøre et av sine egne lokomotiver og noen av sine vogner på anlegget. Gradvis er anlegget blitt utviklet, både når det gjelder bygningene, sporene, landskapet og de elektriske systemene.
Ved familiesøndagene de siste årene har anlegget blitt kjørt av Big Boys’ medlemmer. Etter hvert skal anlegget kunne kjøres ved et myntinnkast på 20 kroner.
Det ble inngått en avtale mellom Big Boys, museet og venneforeningen slik at museet satte rommet i stand, mens venneforeningen sto stå for mye av det resterende, blant annet rullende materiell, styringssystemer og elektrisk utstyr. Big Boys utførte og utfører alt eget arbeid på dugnad mot at de får benytte lokalet til klubblokaler. Venneforeningen har foreløpig bevilget 120.000 kroner til prosjektet.
Modelljernbanen er plassert i transportavdelingen i museet og ligger mellom jernbaneutstillingen og veteranbilene, i det rommet som de fleste i dag oppfatter som en stasjonsbygning. Publikum vil få stor nærhet til modelljernbanen. På den annen side er det viktig både å hindre tyveri og berøring, så derfor vil det komme sperringer som hindrer publikum å komme helt inntil.
Modelljernbane-prosjektet ble første gang behandlet i Venneforeningens styre i august 1998. En arbeidsgruppe bearbeidet prosjektet, og styret vedtok i september samme år å gjøre det til venneforeningens første sponsorprosjekt til Norsk Teknisk Museum. Planen var å bygge et modellanlegg fra fem historiske perioder kombinert i samme utstilling i skala HO 1/87. Første periode skulle være tiden fra 1854 til 1880, mens den siste epoken skulle utgjøres av flytoget.
Prosjektet var kalkulert til 215.000 basert på at mesteparten av arbeidet ble utført av museet. Dette prosjektet er nå foreløpig lagt på is, men ikke glemt. Blant annet har venneforeningen kjøpt inn et modellsett av flytoget.
Magne Glomnes