Formidlingsprogrammets mål er å gi publikum innsikt, fordypning i og begeistring for museets utstillinger om teknikk, vitenskap og medisin. Til utstillingene følger spennende formidlingsprogram med omvisninger og et bredt og variert utvalg av arrangementer og aktiviteter.
Skoletilbudet er en sentral del av virksomheten og strekker seg fra førskole, grunnskole, videregående til voksenopplæring. Alle undervisningstilbud er utviklet ut ifra skolens læreplan. Dialog, aktivitet og inspirasjon er viktig i museets undervisningsopplegg.
I 2019 ble museet besøkt av 45.882 elever og lærere, hvorav 1.707 av disse fikk et tilbud på arenaer utenfor museet. Skoletilbudet strekker seg over flere fagfelt, som historie, medisin, samfunnsfag, naturfag og matte. En av hovedsatsningene var undervisning i utstillingen Månelandingen 50 år. Bærekraftig superhelt er et nytt tilbud for 2. trinn og er første av museets satsning på undervisning innen bærekraft og klima fremover. Det mest populære temaet var astronomi, som innbefatter tilbudene Planetariet, Astroamfi og Stjerner i sikte. Andre populære tilbud var Vitenshow, programmering og omvisning i industri- og medisinhistorie.
Undervisningstilbudet til barnehager har økt med gjeninnføring av det populære kjemitilbudet Dragen Berta. Undervisningsoppleggene har mottatt gode tilbakemeldinger og hovedtematikken rettet mot barnehager har vært matematikk. Museet gjennomført 9 kurs for totalt 218 barnehageansatte innen realfagsformidling i barnehagen.
I 2018 kunne museet for første gang på flere år, igjen tilby matematikkundervisning. I 2019 ble tilbudet utvidet med Moro med koordinatsystemet, aktiviteten ble utviklet i forbindelse med utstillingen Blind Spot. Målet er å gjøre matematikken konkret og lekende.
28. februar gjennomførte museet en matematikkdag, hvor 252 elever og lærere ble utfordret i forskjellige oppgaver utviklet av elever fra videregående skoler.
I 2019 har museet tilbydd seks forskjellige undervisningstilbud innen medisin. Tilbudet strekker seg fra barnehagebarn til videregående elever. Tilbudet har bestått av; Smittsom (barnehage), Skjelettet og Kropp er topp (småskoletrinnet), Utforske synet (ungdomsskolen), Rent og urent (videregående). FOLK (ungdomsskolen og videregående). I det dialogbaserte undervisningsopplegget FOLK - fra rasetyper til DNA sekvenser, utfordres elevene til å reflektere omkring den historiske og nåtidige forskningen på menneskelige biologiske forskjeller. Lydinstallasjonen Lyden av FOLK, utviklet i samarbeid med Grorud ungdomsråd, muliggjør en kreativ samhandling til å uttrykke seg om tema i et lydbilde.
Undervisningsopplegget Rent og urent er tilpasset Helse og omsorgs-linjen i yrkesfag og var det mest populære undervisningstilbudet på museet i 2019 med 104 omvisninger totalt. Dette tilbudet har blitt en integrert del av flere skolers undervisning innen hygiene i VG1 Helse og omsorg.
Til sammen har 4.370 elever og lærere deltatt på et undervisningstilbud innen medisinske temaer i 2019, fordelt på 216 omvisninger, noe som er en økning på 740 elever fra året før.
26 grupper deltok på Møte med minner, et tilrettelagt tilbud for personer med demens, som har eksistert siden 2009. Omvisningene tar utgangspunkt i kulturhistoriske gjenstander som kan styrke menneskers minner og starte en dialog. Det tilbys tre ulike opplevelser: Folk og fiff i farten, om sykkeltrikk, kongelige biler og Caravelle, De nære ting, om hus og hjem fra mellomkrigstiden til i dag. I januar ble et nytt tilbud lansert, God helg om musikk og uteliv, sport og fritid, lørdagsgodt og radio 1940-70 tallet. Dette ble det mest populære tilbudet i 2019. Totalt har 143 brukere deltatt på dette i året som gikk. Tilbudet er et samarbeid mellom Teknisk museum, Geriatrisk Ressurssenter og Helseetaten i Oslo kommune.
1.707 elever og lærere fikk et tilbud på arenaer utenfor museet i 2019. Dette var lærerkurs, tilbud til voksenopplæringen, samt omvisning for skoleelever på Telemuseet i Tromsø kringkaster og Telemuseet i Lødingen.
Helge- og ferieprogrammet 2019 inneholdt et stort utvalg av aktiviteter, med flere nyutviklede opplegg rettet mot familiepublikum der lekende læring står sentralt. I tillegg til utstillingen Månelanding 50 år har vi har hatt et særskilt fokus på å utvikle aktiviteter og formidling om miljø og bærekraft med Miljøhovedstaden 2019 og FNs bærekraftsmål som rammeverk. Vi har jobbet med å knytte viktige miljøspørsmål til sosiale og lærerike aktiviteter for hele familien gjennom verksteder, omvisninger og temahelger. Vi har hatt miljøtemahelger om elbil, Sykkelhelg, Bie- og humlehelg, Klimasøndag, Blekkulfdag og Fiksehelg, i tillegg til varierte ferieprogram som f.eks bærekraftig jul.
Vi har samarbeidet med sentrale kulturaktører som Øyafestivalen og plastkunstner Pippip Ferner, hvor vi fikk tilskudd fra Oslo kommune til formidling mot plastforsøpling. I dette prosjektet, ledet av Pippip Ferner, laget vi en kjempeblekksprut av innsamlet hav- og veiplast på Teknisk museum under Klimasøndag, som senere ble stilt ut under Øyafestivalen. Vi har også samarbeidet med organisasjonen ByVerkstedet, som jobber for sosial byutvikling gjennom medvirkning. I dette prosjektet har vi sammen designet og utviklet aktiviteten Min plante hjelper, et verksted om klimahåp der familier bygger plantehus sammen. Andre samarbeid har inkludert organisasjoner som La humla suse, RELOVE, Restarters, Mora di mekker sykkelen, EVO sykler mm.
Blant andre temahelger og dager kan samarbeidet med Digjobb nevnes, et prosjekt som gir arbeidsmuligheter til mennesker som bruker ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon). Denne dagen kunne man lage musikk med øynene, høre en fortelling der forfatteren har brukt ASK og skrive sin egen tekst med symboler.
Build the change ble avholdt for tolvte gang i samarbeid med LEGO, denne gang med temaet Kraften i det grønne. Blant publikumsoppgavene var å designe et innovativt og miljøvennlig bygg.
Publikum fikk bli kjent med geita Bædi og kråka Børdi gjennom en ny mobilapp. De animerte figurene forteller om sykkelen, trikken, Tryggve Grans fly Nordsjøen, mumien Maren i myra, thereminen og Birkelands terrella på en underholdende og spennende måte. Målet er at utstillingene blir mer forståelige og de skal inspirere barnefamilier til å utforske mer—sammen.
Sammen med kunstner Svein Ove Kirkhorn gjorde vi to visuelle og relasjonelle performancer, Picnic og Kameleon, hvor deltagerne ved hjelp av kamuflasje kunne bli i ett med omgivelsene og slik ble del av en kamuflert flokk som kun var synlige for hverandre. Kameleon var del av BLIND SPOT-programmet under Oslo kulturnatt. Studenter i scenografi ved Akademi for Scenekunst, HiØ, presenterte tre lysarbeider under Elvelangs, som del av et workshopsamarbeid knyttet til utstillingen med museet.
I rammen av Kulturminnedagenes tema Framtidens kulturarv ga vi omvisningen Skjulte kvinner som peker på kulturelle blindsoner i museets egne utstillinger. I industriutstillingen trakk vi fram historier om kvinner i viktige posisjoner, skjult bak fortellingene om menn som har vært regnet som viktigere. Vi arrangerte også en debatt om museer og kvinneperspektiver, og stilte i tittelen spørsmålet Trenger Oslo et kvinnehistorisk museum i samarbeid med Voksenåsen, Sveriges Ambassade og Stockholms Kvinnohistoriska, inspirert av Stockholms Kvinnohistoriska som åpnet som et museum med høyt aktivitetsnivå uten eget areal tidligere i 2019.
Under titler som I raseforskerens fotspor, Å portrettere en rase, Lyden av FOLK og Human diversity vs race and racism tok spesialomvisninger i utstillingen for seg spor etter den rasevitenskapelige aktiviteten i Norge i forrige århundre, hvordan fotografier gjennomsyret den fysiske antropologien, samarbeidet med Grorud ungdomsråd om lydinstallasjonen Lyden av FOLK, og vitenskapelige, etiske og politiske utfordringer i dagens antropologiske og genetiske forskning.
Den prisbelønte filmen Min mors hemmelighet, om å finne sin samiske identitet, om fortielse og den harde norske fornorskingspolitikken ble vist i museets kinosal med en påfølgende samtale med regissør Ellen-Astri Lundby. I løpet av året hadde vi flere gjesteopptredener i utstillingen. Under et SENT inviterte Søstrene Suse til radiokino med Et bilde kan forandre, en episode i radiodokumentaren I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi. Siste uke av utstillingsperioden utførte kunstner Aksel Ree Projecting guilt, et performativt skulpturelt kunstnerisk arbeid, på, i snøen utenfor museet. Som finissage for utstillingen, satte vi opp forestillingen Vi er Norden, med scenekunstnerne Camara Lundestad Joof, Stina Aletta Aikio, Stina Ravdna Lorås, Trondur Bogason og Ingrid Tranum Velásquez. Forestillingen iscenesatte ritualer, dialoger, foredrag og poesi for å utforske kolonial praksis og hva dekolonalisering betyr i Norden i dag.
Utstillingen om tvangsarbeid i Norge under 2. verdenskrig, fikk sin avslutning med en omvisning om Hitlers jernbaneprosjekt, Polarjernbanen til Kirkenes, ved kurator Ketil Gjølme Andersen.
Museet satser videre på Medisinske rom som en arena for åpne, trygge, fordypende samtaler mellom besøkende og fagpersoner om spørsmål knyttet til medisin, helse og samfunn. I år tok to utgaver av samtaleserien Diagnosens makt for seg henholdsvis ADHD og Schizofreni. Inviterte gjester med ekspertise innen aktivisme, medisin og historisk forskning ledet, sammen med moderatorer fra museet, samtaler i mindre grupper for de besøkende.
Arrangementet Den ufødte: Fosteret mellom kultur, vitenskap og politikk viste den ferske kortfilmen Ikon av Don’t Stop The Motion. Etter filmen ble det holdt en panelsamtale om reproduksjonsteknologi og tilgang til abort, om retten til å få og ikke få barn. Medisinske rom er også en kommende utstilling som åpner i Medisinsk museum november 2020.
Dette er et innarbeidet kveldskonsept med 18 års aldersgrense som blander forskningsformidling, populærunderholdning og mer eksperimentelle sceneformater med workshops, DJ og bar. I år ble det arrangert tre SENT, et om reparasjonskultur, et om romfart og LEGO, og et om fantasier og teknologi, der kvantedatamaskinen, scifi og steampunk var tema. Under det sistnevnte åpnet vi en utstilling av hatter inspirert av steampunk i samarbeid med Norske modister og hattedesignere. Åpningen ble utført som en afternoon tea i samarbeid med en av byens tesalonger og pianist Kjetil Schjander Luhr. Emile The Duke og The Switch spilte konserter på SENT i 2019.
I samarbeid med Tekna, NITO og Venneforeningen tilbyr vi månedlig teknologihistoriske forelesninger. I år dreide de seg blant annet om ølbryggingens historie, områdeutviklingen i Nydalen, om Oslos sporveishistorie, om bilproduksjonen på Kambo og en refleksjon over Ekofisk som var 50 år. Det ble også arrangert en Teknologisk vandring fra Vøyen til Nedre Foss.
I samarbeid med Oslo Museum arrangerte museet flere populære vandringer langs Akerselva og i byen. I år het suksessene Brygg og bygg og Fleip eller fakta langs Akerselva. Dette er et ledd i formidlingssatsingen på industrihistorie som Oslo Museum og Norsk Teknisk Museum fikk ansvar for i 2010.