Utstillinger

Museets hovedoppgave er å ta vare på den norske kulturarven innen teknologi, vitenskap, industri og medisin og formidle fagområdenes utvikling med tyngde på de siste 200 år. Det vises faste utstillinger med gjenstander fra samlingene og temporære utstillinger hvor museet inviterer til nye, spennende og interaktive møter i fortid og nåtid. Museets hovedsatsinger i 2019 har vært de temporære utstillingene Månelandingen 50 år og BLIND SPOT.

Utstillinger 2019

Månelandingen 50 år

20. juli 1969 landet Neil Armstrong og Buzz Aldrin på månen. I 2019 markerte museet jubileet med utstillingen Månelandingen 50 år.

I utstillingen kunne besøkende ta plass i en fullskala modell av landingskapselen til Apollo 11, styre månelandingsfartøyet Eagle ved siden av en svært nøyaktig modell av den i skala 1/8, og følge romkappløpet gjennom de ikoniske bildene, filmene og fortellingene. Museet hadde også lånt inn en ekte månestein fra NTNU Vitenskapsmuseet, og produsert flere nye interaktive installasjoner som framover vil bli gjenbrukt i Oslo vitensenter.

Det har vært fantastisk å få lage denne utstillingen sammen med mine dyktige kolleger, og det var veldig gledelig at den ble en suksess. Jeg er selv født i månelandingsåret, og vokste opp med interesse for romfart. Og da jeg begynte på museet holdt jeg mange omvisninger i 25-årsjubileumsutstilingen for månelandingen, forteller Dag Andreassen, kurator for Månelandingen 50 år ved Teknisk museum.

Teknisk museums første formidling av måneferdene var i 1970, da en stor månestein skapte køer og besøksrekord på det gamle museet på Helsfyr. Også 10- 25 og 40-årsjubileene ble markert med utstillinger. Denne gang valgte museet å fokusere på interaktive installasjoner. Det viste seg nok en gang at temaet romfart er noe som interesserer.

Romfartsekspert og sivilingeniør Erik Tandberg var en viktig person i formidlingen av romfartsbegivenhetene for 50 år siden, og i utstillingen kunne museet også utnytte den nye samlingen av NRK-relatert utstyr i gjenoppbyggingen av et studiomiljø hvor besøkende selv kunne være romfartsekspert i TV-studio, “filmet” av det samme kameraet fra Studio 1 som ble brukt den gangen. Månelandingen er flere ganger kåret til den viktigste TV-begivenheten i forrige århundre, og fjernsynsfokuset i utstillingen ga også en god kopling mellom begivenhetene på Månen og i USA og stemningen og debatten rundt romfart i Norge på den tiden.

Menneskehetens første ferd og første landing på en annen klode er noe man gjør for første gang bare én gang. Om hundre eller tusen år kan 1968 og 1969 være denne tidens mest kjente år, sier Romfartsekspert, Erik Tandberg.

Erik Tandberg var også konsulent for utstillingens innhold, og foresto åpningen av utstillingen den 11. april. Han var også hedersgjest på selve jubileumsdagen 20. juli, da museet hadde et arrangement som varte til kl. 21.17 - selve 50-årsjubileumsøyeblikket for The Eagles månelanding. Arrangementet hadde stor oppslutning, og fikk også en times direkte TV-sending på NRK.

Utstillingen åpnet kl. 11 den 11. april for et stort publikum. Artisten Benny Borg fremførte noen av de samme sangene han og Kirsti Sparboe bidro med i den direktesendte TV-sendingen fra månelandingen i 1969.

Lydkunstverket The Big Bang av David Skinner og Ulrik Ibsen Thorsrud inngikk også i utstillingen. Verket hadde støtte fra Norsk Kulturråd. Det ble utgitt en katalog til utstillingen, og utstillingen ble flittig benyttet til skoleundervisning og omvisninger for voksengrupper. Utstillingsperiode: 11. april – 30. desember 2019. 

BLIND SPOT

I BLIND SPOT inviteres publikum til å utforske øyet og hva det er å se. Utstillingen inneholder kunstinstallasjoner og historisk gjenstander fra museets øyemedisinske samling og undersøker forholdet mellom synet, vår oppfattelse og menneskelige erfaringer i et spenn fra øyets blinde flekk til våre kulturelle blindsoner. 

Utstillingen er utviklet i samarbeid med kunstner Karen Kipphoff ved Akademi for scenekunst, Høgskolen i Østfold, som del av det forskningsprosjektet Blind spot – Staring Down the Void, med støtte fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Utstillingen åpnet i mai 2019, og vil være åpen for publikum frem til sommeren 2020.

FOLK – fra rasetyper til DNA-sekvenser

FOLK fikk prisen for beste utstilling i kategorien store utstillinger 2018 fra British Society for the History of Science.

FOLK utforsket de historiske og nåtidens studier på menneskelig biologisk variasjon og samspillet mellom forskning, samfunn og kultur. Utstillingen diskuterte den moderne DNA-forskningen og kontroverser rundt tilgang til genetisk materiale, språk, metoder og teorier som brukes. FOLK åpnet for refleksjon om hvordan fortidens forskning har bidratt til å legitimere slavehandel, kolonialisme, klasseforskjeller og nasjonalisme. Temaet er svært aktuelt. Vitenskapelig utdaterte raseideer er fortsatt levende, og nåtidens forsking er fremdeles omgitt av vanskelige spørsmål.

  • Vi er veldig stolte over FOLK, som tok hjem denne prestisjetunge prisen og dette bekrefter bare den høye internasjonale forsknings- og museologiske standard som finnes ved museet, og den globale relevansen spørsmålene i utstillingen utforsker. Vi håper og tror at budskapet fra utstillingen vil leve videre i våre diskusjoner og i de måtene vi prøver å forstå hverandre og verden rundt oss, sier utstillingskurator for FOLK ved Teknisk museum, Ageliki Lefkaditou. 

Museet laget eget nettsted og utga en katalog til utstillingen. FOLK ble brukt aktivt i formidlingen overfor skoleklasser, voksne grupper samt helge- og feriebesøkende. Formidlingen inkluderte en rekke arrangementer og seminarer, samt flere forskningspublikasjoner.

Utstillingen ble utviklet i samarbeid med Kulturhistorisk museum (UiO). Árran julesáme guovdásj/lulesamisk senter, Setesdalsmuseet og Grorud ungdomsråd (i forbindelse med installasjonen Lyden av FOLK) har vært medprodusenter.

Den tverrfaglige forskningen som lå til grunn for FOLK var finansiert av Norges forskningsråd, mens selve utstillingen var finansiert av Norges forskningsråd og Fritt Ord. Utstillingsperiode: 21. mars 2018 –15. desember 2019.

Grossraum

Utstillingen Grossraum – Organisasjon Todt handlet om tvangsarbeid i Norge i årene 1940-45. Organisasjon Todt ble i løpet av andre verdenskrig den største byggherren her i landet og disponerte over en arbeidsstyrke på 90.000 tvangsarbeidere – de fleste krigsfanger fra Sovjetunionen. Organisasjonen bygget veier, jernbane, flyplasser og festningsverk og gjorde Norge til en integrert del av den nazistiske tvangsøkonomien. Ulike temaer fra utstillingen har vært formidlet til publikum gjennom museets ordinære helgeprogram og gjennom egne formidlingsopplegg beregnet på elever i grunn- og videregående skole. Blant temaene er kollaborasjon og teknologiens plass i den nazistiske propagandaen.

Utstillingsprosjektet har også bidratt til dokumentarserien Det umulige landet, som ble vist på NRK våren 2019. Utstillingsperiode: 16. februar 2017 – 30. desember 2019. 

Nytt i våre utstillinger

Industrimodellen i Akerselva-utstillingen er under renovering av museets venneforening, i samarbeid med museets konservatorer. Dette arbeidet er planlagt sluttført i 2020. Museet har også kjøpt en modelljernbane, bygget av Horten Modelljernbane Klubb, fra nedlagte Horten bilmuseum, med støtte fra venneforeningen. Banen er satt opp på mesaninen over museets foajé. Bilene Buick Roadmaster fra 1938 og Troll har kommet tilbake til Kjelsås etter utlån. Roadmasteren var i bruk da Kronprins Olav returnerte til Norge 13. mai 1945 og da resten av kongefamilien var tilbake 7. juni. Museets Troll er en av i alt fire bygde Troll-biler fra Lunde i Telemark, bygget i 1956 – 58. For å markere at det var 125 år siden Oslo fikk sine første elektriske sporvogner, har Hans Berges historiske film av en trikketur gjennom byen blitt et fast innslag på torget i kommunikasjonshallen. Denne formidlingen har blitt støttet av Kollektivtrafikkhistorisk råd i Oslo og Akershus (Ruter). I 2019 har vi utredet mulighetene for å få museets vannhjul til å gå rundt igjen, og har engasjert firmaet Heritage Engineering fra Skottland til å produsere ny aksling og driftssystem. Dette vil bli installert tidlig i 2020. Seilflyet i Oslo vitensenter har fått en etterlengtet renovering. Flyet er en rekvisitt og har vært brukt som interaktiv installasjon siden ca. 1990, men har også hatt en spennende brukshistorie før det. Blant annet har det fløyet på Svalbard.

Bidrag til utstillinger ved andre museer

Museet har flere gjenstander som er utlånt til andre museer for lengre perioder, slik som Norges første fly, Start, ved Forsvarets Flysamling Gardermoen og Ekebergbanens første rutebil ved Sporveismuseet. I 2019 har museet også bidratt med gjenstander til nye utstillinger ved andre museer. En hundre år gammel Violano Virtuoso musikkmaskin og en Smebyh bordklokke fra ca. 1750 inngår i utstillingen Musikk på boks ved Ringve Musikkmuseum. Abraham Pihls astronomiske kikkert fra slutten av 1700-tallet var en nøkkelgjenstand i utstillingen Månen - fra vår indre verden til det ytre rom, ved Henie Onstad Kunstsenter. I tillegg var flere av museets biler med da Norsk Kjøretøyhistorisk Museum ved Norsk Vegmuseum åpnet i sitt nye utstillingsbygg på Hunderfossen, deriblant vår Buick Roadmaster fra 1938.

Planlagte ustillinger 2020–2021

Regjeringskvartalet – en fotoutstilling om et viktig kvartal

Etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet har diskusjonen om både bevaring av det gamle og bygging av det nye regjeringskvartalet rast. I den sammenhengen skal det lages en fotoutstilling med museets materiale fra området. Utstillingen tar utgangspunkt i fotografiene etter Teigens fotoatelier, sannsynligvis det viktigste arkitekturfotofirmaet i Norge etter krigen. Truls Teigen, som var hovedfotograf i firmaet fra femtitallet, tok bilder for Erling Viksjøs arkitektkontor, som tegnet både H- og Y-blokka i regjeringskvartalet, i alle tre byggetrinn. Samtlige bilder som Teknisk museum har i sitt eie fra dette arbeidet skal vises i utstillingen.

Bildene viser arkitektur- design- og utsmykningshelheten som ligger til grunn for regjeringskvartalet, med bilder av eksteriør og interiør, men også møbler, lamper og andre detaljer.

Ikke minst finnes det interessante bilder av hvordan byrommet rundt kvartalet har utviklet seg i løpet av de forskjellige byggetrinnene, noe som er spesielt relevant nå som vi er midt i prosessen med å tenke på et nytt regjeringskvartal, og i diskusjonene rundt det.

Arkitekturfotografiet som sjanger eksisterer i et interessant krysningspunkt mellom dokumentasjon og reklame. Stort sett tatt på oppdrag fra arkitekten, i det bygningen står ferdig, men ikke har begynt den langsomme degraderingen som bruk og slitasje medfører, er det både uttrykk for arkitektens visjon og tjener som markedsføring av arkitekten, samtidig som det dokumenterer bygninger for ettertiden, og ikke minst gir fotografiene mulighet for en opplevelse av bygninger som man ikke fysisk har mulighet til å oppsøke. I utstillingen vil vi vise en rekke fotografier, Teigens kameraer, en film fra støpingen av H-blokka og også inkludere betongelementer produsert av studenter fra Arkitekthøyskolen i Oslo. Utstillingen åpner i februar 2020.

Tele- og IKT-utstilling

Museet er i full gang med arbeidet mot en ny utstilling om data- og telehistorie, samtiden og framtiden, som er planlagt åpnet november 2021. Utstillingen, som vil bli på over 1000 m², dekker hele fjerde etasje og er det største formidlingsprosjektet siden museet flyttet til Kjelsås i 1986.

Det er utviklet et overordnet konsept for utstillingen og innledet samarbeid med arkitektkontoret Snøhetta. Mange detaljer og spørsmål gjenstår for å få alt innhold, gjenstander og historier på plass. Museet vil i løpet av 2020 arbeide med dette i samarbeid med en rekke eksterne partnere. Aktuelle temaer som kunstig intelligens, tingenes internett og gaming er bare noe av det som skal utforskes og utvikles. Gjennomgang og supplering av museets store samling innen data, tele og kringkasting er et annet viktig arbeidsområde i utstillingsforberedelsene.

Visjonen er at dette skal bli en nyskapende og interaktiv utstilling som utvikler seg i takt med publikums bruk og respons. Feltet er i hastig endring, og det er et mål at utstillingen skal reagere på utviklingen og være en arena for å diskutere historien, samtiden og framtiden.

Helse- og medisinhistorisk utstilling

Med den nye permanente utstilling som åpner i november 2020 fornyer Teknisk museum store deler av sitt utstillingstilbud. Både i konkret og mer overført betydning vil utstillingen danne en ny inngang til de medisinske rom – det vil si utstillingene om hele og medisin på museet.

Sentrale mål i den nye utstillingen er å berøre og bli berørt. Vi vil gi våre besøkende en opplevelse som treffer i magen, hodet og hjertet, og noe man bærer med seg i lang tid. Vi vil også legge til rette for at brukerne kan påvirke og prege utstillingen og museet, ved å ta inn deres perspektiv og innspill og være i stadig utvikling.

De besøkende skal inviteres inn til en åpen, felles undring og refleksjon og kunnskapsutvikling av sentrale spørsmål om hva medisin og helse er, har vært, kan og bør være. Utstillingen vil engasjere på tvers av generasjoner, bakgrunn og kunnskaper. Den vil gi noen svar, men også nye spørsmål. Den innbyr til dialog og interaksjon.

Med utgangspunkt i én bestemt og spesiell kropp – museets mumie «Maren i myra» – diskuteres det hvordan medisinske praksiser og teknologier til ulike tider og steder undersøker, forstår og definerer menneskekroppen og derigjennom menneskets grunnleggende vilkår.

Utstillingen åpner for å utvikle nye kunnskaper og innsikter om sentrale historiske og samtidige emner som infeksjonsmedisin og etableringen av helsevesenet, kroppen som forskningsobjekt og «ting», ulike medisinske blikk, praksiser og fortolkninger av sykdom og helse, ulike behandlingsmetoder og forståelser basert på for eksempel lys, elektrisitet, røntgenstråling og funksjonshemming og tilpassing.

Gjennom en rekke gjenstander og fotografier, kunstverk og interaktive installasjoner skal utstillingen løfte fram ulike stemmer, posisjoner, praksiser og perspektiv – både nasjonalt og internasjonalt.

Klimautstilling

Målet med utstillingen er å gjøre museets besøkende positivt engasjert i en av vår tids viktigste temaer - klimakrisen. Den grunnleggende ideen er å åpne et «torg» for diskusjon og emosjonelt engasjement, læring og motivasjon. Utstillingsrommet vil være et sted der vi sammen kan finne verktøy for å håndtere klimaendringene.

Utstillingen vil bestå av fire hoveddeler, hvor den første er et verksted for gjenstandshåndtering knyttet til de kommende utstillingene for IKT og helse- og medisinhistorie. Dette skal være et sted å gjøre konserveringsprosessen synlig for våre besøkende og de inviteres til å utforske de klimarelaterte aspektene ved våre gjenstander.

Den andre delen skal ha 3-4 sentrale gjenstander som kan åpne for samtaler der helse og medisin, informasjon og kommunikasjon ses i sammenheng med klimakrisen. Aktuelle temaer er tekstilindustri, næring og matproduksjon, infeksjoner, psykisk helse, værmeldinger og utvikling av klimamodeller.

Den tredje delen får et diskusjons- og visningstorg med 3-4 plattformer til bruk både for eksterne bidragsytere, som aktivister, organisasjoner, kunstnere, og museets egne relevante produksjoner.

Den fjerde og siste delen skal visualisere museets prosess mot sertifisering som Miljøfyrtårn. Utstillingen åpnes i slutten av mai 2020.

Følg oss