Foto: Nordlandsmuseet

7. og 8. desEMBER: Siste omvisninger i Grossraum

 

Siste sjanse til omvisning i utstillingen Grossraum, om tvangsarbeid i Norge under 2. verdenskrig, er helgen 7. og 8. desember. Kurator Ketil Gjølme Andersen holder selv omvisning kl. 14 begge dagene. Fra 9. desember er deler av utstillingen stengt og 30. desember 2019 er siste visningsdag.

Kom og hør historien om 140 000 tvangsarbeidere, som slet i Norge under umenneskelige forhold, mens de bygget infrastruktur som vi i dag bruker. Deler av E6 og Nordlandsbanen er blant byggverkene.

Utstillingen viser unikt bildemateriale og gjenstander fra Organisasjon Todts virksomhet i hele Norge.

Gjølme Andersen er nå i ferd med å avslutte en bok om samme tema.

- Jeg er særlig opptatt av å fortelle historien om Hitlers jernbaneprosjekt, den såkalte Polarjernbanen til Kirkenes, forteller han. Dette er mye fordi banen var det enkeltprosjektet som misbrukte flest krigsfanger i Norge, og det under fryktelige forhold. Det er nær ufattelig å tenke på at 2000 av dem mistet livet under byggingen, mener Andersen.

For å sette antallet tvangsarbeidere, som ikke overlevde, i perspektiv, døde 1 512 personer i Titanic-forliset. Det vet alle om, men hvor mange kjenner til lidelsene i forbindelse med byggingen av Nordlandsbanen?

Boken er planlagt lansert neste år, og t.o.m. 30. desember kan du oppleve utstillingen Grossraum i helhet, som bygger på Andersens forskning.

Tilintelsesgjørelseskrigen i øst = Tilgang på tvangsarbeidere

Nazityskland rekrutterte ufri arbeidskraft over hele Europa. De sivile tvangsarbeiderne og fangene hadde til felles at de mot sin vilje ble ført bort fra sine hjemland. Transporten gjennom Europa var utmattende og kunne ofte vare i månedsvis. Hvor reisen gikk, eller hva slags skjebne som ventet, kunne ingen vite.

«Vi visste ikke hvor vi skulle...» Fangesitat

Den tyske krigsøkonomien var avhengig av fangenes arbeidskraft

Nazitysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941, Operasjon Barbarossa, innledet «den mest destruktive og barbariske krigen i menneskehetens historie». Angrepet var del av Hitlers «tilintetgjørelseskrig» mot den slaviske befolkningen i Øst-Europa. Ved hjelp av en bevisst utsultingspolitikk skulle store områder tømmes for mennesker og inkorporeres i det nazistiske Grossraum. Hitler trodde på en rask seier og ga ordre om at sovjetiske soldater, som ble tatt til fange, skulle sultes i hjel. Fangene ble samlet i store innhegninger uten mat og husly. Etter et drøyt halvår hadde 1,7 millioner krigsfanger omkommet. Da det viste seg at krigen i øst trakk i langdrag, og at den tyske krigsøkonomien var avhengig av fangenes arbeidskraft, ble det imidlertid et poeng å holde dem i live.

De bygget landet

I løpet av krigen ble det bygget 20 nye flyplasser og like mange nye kraftverk her i landet. Ved krigens slutt kunne man produsere 30 prosent mer kraft enn ved krigens begynnelse. Både sør og nord i landet ble jernbanen kraftig forlenget. Det eksisterende veinettet ble utbedret og det ble bygget tallrike nye veier, broer og kaianlegg. Langs kysten ble over 300 kystfort ferdigstilt. Mer enn noen annen byggherre på tysk side bidro OT til at prosjektene ble gjennomført. I Norge er mange av byggverkene ennå i bruk.

Selv om hovedansvaret for den brutale behandlingen av krigsfanger og tvangsarbeidere lå hos SS og Wehrmacht var OT på ingen måte en uskyldig part. Organisasjonen var del av Det Tredje Rikets maktapparat og bærer av den nazistiske ideologien. Dét er den viktigste grunnen til at anslagsvis 4000 personer omkom mens de arbeidet for OT i Norge.

Om 100 år vil OTs betongstøpte konstruksjoner fortsatt ruve i landskapet. Tuftene der fangeleirene stod vil derimot være forsvunnet. Også krigsfangenes og tvangsarbeidernes historier forsvinner hvis vi ikke tar vare på dem.

«Krigsfanger har krav på at deres personlighet og ære blir respektert.»
Utdrag fra Genève konvensjonen av 1929, paragraf 3


Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum

Kjelsåsveien 143

0491 Oslo

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Tlf: 22 79 60 00
Org. nr.: 979676832

Samarbeid

Venneforeningen

Museumsnettverkene

Samarbeidspartnere: