Deportasjon

Operasjon Barbarossa: Tilintetgjørelseskrigen i øst

Nazitysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941 innledet «den mest destruktive og barbariske krigen i menneskehetens historie». Angrepet var del av Hitlers «tilintetgjørelseskrig» mot den slaviske befolkningen i Øst-Europa. Ved hjelp av en bevisst utsultingspolitikk skulle store områder tømmes for mennesker og inkorporeres i det nazistiske Grossraum. Hitler trodde på en rask seier og ga ordre om at sovjetiske soldater, som ble tatt til fange, skulle sultes i hjel. Fangene ble samlet i store innhegninger uten mat og husly. Etter et drøyt halvår hadde 1,7 millioner krigsfanger omkommet. Da det viste seg at krigen i øst trakk i langdrag, og at den tyske krigsøkonomien var avhengig av fangenes arbeidskraft, ble det imidlertid et poeng å holde dem i live.

«Vi visste ikke hvor vi skulle...»
Fangesitat

Nazityskland rekrutterte ufri arbeidskraft over hele Europa. De sivile tvangsarbeidene og fangene hadde til felles at de mot sin vilje ble ført bort fra sine hjemland. Transporten gjennom Europa var utmattende og kunne ofte vare i månedsvis. Hvor reisen gikk, eller hva slags skjebne som ventet, kunne ingen vite.

Stettin

Havnebyen Stettin, i dag polske Szczecin, var under krigen knutepunkt i skipstrafikken mellom Tyskland og Norge. Mesteparten av OTs forsyninger til Norge ble fraktet med skip fra Stettin. I byen hadde OT også en egen transittleir der krigsfanger og tvangsarbeidere fikk sin utrustning før de ble sendt nordover. Sjøreisen til og fra Norge var farefull. Torpederingen av fangeskipene MS Palatia i 1942 og MS Rigel i 1944 førte til at over 3000 sovjetiske krigsfanger druknet på vei til og fra arbeidet i Norge.

Samme skip som fraktet krigsfanger og tvangsarbeidere, ble brukt ved deportasjonen av de norske jødene i november 1942. For jødene gikk reisen fra Oslo med DS Donau til Stettin og videre med tog til Auschwitz. Samtidig som tyske byggeprosjekter i Norge led under mangel på arbeidskraft, ble altså arbeidsføre nordmenn myrdet i gasskamrene. Det logistiske systemet som Stettin var del av synliggjør spenningsforholdet mellom naziregimets økonomiske og raseideologiske målsetninger.

Todt114p7bilde2a900
Privat samling / Fotograf ukjent. Foto: Todt114p7bilde2a900.jpg

     
 

Teknisk museums åpningstider

Sommerferie 2017: 20. juni – 20. august: Åpent alle dager kl. 11–18

Tir-fre: 9-16 | Lør-Søn: 11-18 | Man: Stengt
Høstferie 2017: Uke 40: kl. 11–18. Første mandag etter høstferien er museet åpent kl. 9–16
Helligdager 2017: 1. mai, Kristi himmelfartsdag (25. mai), 2. pinsedag (5.juni): kl. 11–18
Vi holder åpent hele pinsen
Andre pinsedag mandag 5. juni: 11 - 18

Stengte dager: julaften,1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.
Les mer om åpningstider

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.

britiskeflagget 30Information in English