Linda Hildegard Bergersen

Intervjuet av Ellen Lange og Olav Hamran 12. januar 2011, Oslo

 


Tanketrim og melkesyre

 


Linda H. Bergersen har bakgrunn som idrettsbiolog fra Norges idrettshøyskole. Hun har nå sin egen forskningsgruppe ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, «The Brain and Muscle Energy Group». Gruppen arbeider med forskning på energiforsyningen til hjernen.Linda H. Bergersen har bakgrunn som idrettsbiolog fra Norges idrettshøyskole, der hun i sitt masterstudium undersøkte skjelettmuskulatur. Som hjerneforsker kaller hun seg sjøllært. Hun har, som hun sier, «lest seg opp», på det som er nødvendig for å arbeide i forskningsfronten ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun disputerte i 2001 på en avhandling der hun påviste at såkalte melkesyretransportører ikke bare finnes i skjelettmuskulaturen, men også i hjernen. Hennes veileder under doktorgradsarbeidet var nåværende rektor ved Univeritetet, Ole Petter Ottersen. Hun var på post-doc opphold i Sveits og var senere i forskningsgruppen til kollegaen, Jon Storm-Mathisen.

Hjernens energiforsyning

Bergersen har nå sin egen forskningsgruppe ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, «The Brain and Muscle Energy Group». Gruppen arbeider med energiforsyningen til hjernen. Mye av energien hjernen bruker, går med til å produsere kjemiske signaler og til å sende elektriske signaler. Dette skjer i synapsene, kontaktpunktet mellom to nerveceller, som består av en «presynaptisk» nerveende, en synapsekløft på ca 20 nanometer og en «postsynaptisk» spina. Her overføres signaler ved hjelp av kjemiske budbringere som frigjøres ut i synapsekløften og som binder seg til mottagere på dendrittens spinahoder. Dette krever energi.

Bergersens forskningsgruppe studerer vilkårene for kommunikasjonen og stoffutvekslingen i synapsene og fokuserer spesielt på en gruppe transportørmolekyler som blant annet bidrar til alternativ energi til hjernecellene. Gruppen er også interessert i støttecellene, astrocyttene, som omkranser synapsene samtidig som de omkranser blod/hjerne barrieren, dvs. der stoffutvekslingen mellom blodet og hjernecellene skjer. For noen år siden kunne man høre på radioen at Bergersen oppfordret folk til å gå mer; til å gå tur, gå av trikken en stasjon tidligere og til å gå trapper og motbakker. Norge bør fortsette å være en turnasjon, understreket hun. Når mennesker er fysisk aktive og pulsen går opp, øker også blodgjennomstrømningen i muskler og hjernen. Mer oksygen blir tilgjengelig, og vi får en følelse av å tenke bedre. Det er også slik at fysisk aktivitet påvirker nervevekst i hjernen, understreket hun. Tidligere mente man at det ikke ble dannet nye nerveceller i løpet av livet. Man måtte klare seg med dem som var der ved fødselen, minus dem som gikk til grunne underveis. Men nå mener forskerne at det også dannes nye nerveceller, og at folk som er fysisk aktive, danner flere av dem. Og ikke minst viktig: En kombinasjon av fysisk aktivitet og anstrengelse for å lære noe nytt, for eksempel et nytt språk, pusse tennene med den andre hånden eller lære å danse tango, forsterker nervecellene og kontaktpunktene mellom dem. Bergersen understreket derfor at voksne bør forsøke å lære noe nytt og å være i fysisk aktivitet, og at barn i skolen derfor bør ha gym hver dag.

Energi fra melkesyre

Tidligere ble det lagt til grunn at hjernen først og fremst får energi fra glukose. I den senere tid har denne oppfatningen endret seg. Også andre stoffer viser seg å ha stor betydning for energitilførselen til hjernen. Ett av disse stoffene er melkesyre som blant annet produseres under harde fysiske anstrengelser og som gjør at musklene stivner eller «surner». Melkesyre har (på samme måte) blitt ansett som cellens avfallsprodukt og noe som må fjernes for ikke å være skadelig. Det kan imidlertid nå påvises at melkesyre også er energi for hjernen og kan bidra til å opprettholde aktivitet i nervecellene og også være med på å beskytte mot celleskader.

Under intens fysisk aktivitet i for eksempel skjelettmuskulaturen øker mengden melkesyre i blodet. Melkesyre fraktes da blant annet til hjertet (som faktisk «foretrekker» melkesyre som energikilde: 60 prosent at hjertets energi kommer fra melkesyre i blodet) og til hjernen. Forsøk har påvist en reduksjon i hjernens glukoseopptak når melkesyre er tilgjengelig. Og undersøkelser av nevroner i kultur viser at også de «foretrekker» å hente energi fra melkesyre framfor fra glukose. Det blir også produsert melkesyre i hjernen, først og fremst i de mest tallrike av hjelpecellene i hjernen, astrocyttene.

Sammen med forskerkollegaer har Bergersen undersøkt hvordan spesielle proteiner som kalles monokarboksylattransportører (MCT) transporterer melkesyre, og også andre liknende stoffer, inn og ut av hjernecellene. De ulike transportørene kan påvises i forskjellige deler og celler i hjernen, og fordelingen av dem kan gi viktig informasjon om stoffutvekslingen i hjernen. Bergersen tar utgangspunkt i at det er likheter mellom hjernen og skjelettmuskulaturen når det gjelder produksjon og forbruk av melkesyre. Lokaliseringen av transportørene i hjernen og i muskler sammenliknes og legges til grunn for videre undersøkelser av hvordan melkesyre og andre monokarboksylater bidrar til energiforsyningen til hjernen.

Bergersens gruppe skal i perioden 2011-2013 arbeide med prosjektet «Brain energy deprivation in epilepsy», som undersøker energisituasjonen i hjernen ved epilepsi. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd innenfor programmet for basal medisinsk forskning, og skjer i samarbeid med blant annet professor Tore Eid ved Yale University, Califormia, USA. Det tar utgangspunkt i melkesyre som en viktig energikilde for hjernen, jf. ovenfor, og i at det kan se ut som om hjernens melkesyreopptak er redusert hos epilepsipasienter. Hypotesen er at dette har noe med tilstedeværelsen og konsentrasjonen av monokarboksylattransportørene å gjøre. I prøver av hjernevev fra epilepsipasienter finnes det lite av disse stoffene. Forsøk på rottemodeller har likeledes vist at innholdet av monokarboksylattransportør nr. 1 er «nedregulert» i hjernen på rotter med epilepsi. Dette utgjør et sentralt utgangspunkt for prosjektet: «Det vi kan finne i mennesket, og det vi ser i rottemodellene, er identisk likt», understreker Bergersen.

Fett mot epilepsi

Det er et mål å finne ut mer om sammenhengene mellom epilepsi og lokaliseringen og konsentrasjonen av de aktuelle transportørene. Prosjektet har også noen andre innganger: Det har siden 1920-årene vært kjent at noen grupper epilepsipasienter kan oppleve en drastisk reduksjon i antall anfall, eller fullstendig opphør av anfall, når de går på en streng diett der minst 80 prosent av energiinntaket kommer fra fett. Sentralt i Bergersens prosjekt står det å forstå hvordan en slik fettdiett egentlig virker. Hypotesen er at den bidrar til en større konsentrasjon av transportørproteinene i hjernen, og dermed til bedre energitilførsel til nervecellene. Videre viser studier av skjelettmuskulaturen i kroppen at monokarboksyltransportørene blir «oppregulert» ved fysisk trening. Studien tar utgangspunkt i en hypotese om at det også kan være en slik sammenheng for hjernens del: At fysisk aktivitet gjennom dette legger til rette for en bedre energitilførsel til hjernen. Studien utføres ved hjelp av dyremodeller. Rottene skal gå på fettdiett og det skal kjøres treningsforsøk med dem. Og effektene av hhv. diett og løping skal kartlegges. Det skal undersøkes om det er en synergistisk effekt mellom fettdiett og fysisk aktivitet når det gjelder konsentrasjonen av monokarboksylattransportører i hjernen. Tanken er at en fininnstilling av disse to tiltakene i kombinasjon vil kunne ha en mer positiv effekt enn hvert av tiltakene hver for seg med hensyn til å redusere antall epileptiske anfall og for pasientenes livskvalitet i det hele.

Prosjektet kan slik sett sies å ha en bredde som spenner fra «ren grunnforskning» til direkte pasientnytte i den andre. For barn med epilepsi, for eksempel, innebærer en streng fettdiett en betydelig innskrenkning i livskvalitet. En slik diett er «usosial»: En ting er de logistiske ulempene ved et så strengt daglig kostholdsregime, der den vanlige maten som folk flest spiser, knappest inngår. En annen ting er at en konsekvent fettdiett gir ulike bivirkninger som kvalme, fettsyreforgiftning (ketoacidose) som merkes gjennom dårlig ånde/kroppslukt og som i visse tilfeller kan anta livstruende former, forstoppelse, høyt kolesterolnivå, nyrestein, halsbrann, spisevegring, redusert lengdevekst og tretthet. Dersom kombinasjonen av fysisk aktivitet og en mindre streng fettdiett kan gi like gode, eller bedre, effekter enn en ren og streng fettdiett, vil mye kunne være vunnet for de pasientene det gjelder.

     
 

Teknisk museums åpningstider

I skoleåret:
Tir–fre: 9–16 | Lør–Søn: 11–18 | Man: Stengt, med visse unntak.

Kr. himmelfart:
Torsdag 30. mai: 11–18
Fredag 31. mai: 9–16

Pinsen 2019:
Lørdag 8. juni: 11–18
Søndag 9. juni: 11–18
Mandag 10. juni 11–18

Sommeråpent
22. juni–18. august: 11–18

Museet er stengt på disse dagene:
Julaften, 1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.

Les mer om åpningstider.

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.


britiskeflagget 30Information in English