Reidun Torp

Intervjuet av Ellen Lange og Olav Hamran 12. januar 2011, Oslo

 


Alzheimer på cellenivå

 

Reidun Torp er utdannet cellebiolog fra Universitetet i Oslo. Torp kartlegger de kompliserte molekylære prosessene omkring utviklingen av sykdommen Alzheimer; hvordan og hvorfor hjernen blir syk.Reidun Torp er utdannet cellebiolog fra Universitetet i Oslo. Hun skrev hovedoppgave om transmitteraminosyrer i hjernen. Etter studiene ble hun tilknyttet Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hennes doktoravhandling fra 1995 fokuserte på aminosyren glutamat og utviklingen av hjerneskader som følge av svikt i energi og blodtilførsel til hjernen. I andre halvdel av 1990-årene var Torp ved Universitetet i California, i Irvine, der hun blant annet begynte å se på Alzheimers sykdom. Det har hun, ved siden av andre ting, fortsatt med i de siste ti årene.

Alzheimers sykdom rammer mange, først og fremst eldre. Anslagsvis 70000 mennesker i Norge i dag har sykdommen. På verdensbasis regner man med ca 30 millioner syke. Med stigende levealder i mange land er det grunn til å forvente en betydelig stigning av antall syke.

Senile plakk

Sykdommen defineres og skilles fra andre typer demens blant annet ved at det finner sted proteinopphopninger vesentlig i form av amyloide fibriller (små fibre av faste, stivelsesliknende proteiner) i nerveceller i de syke delene av hjernen. Og ved at det dannes spesielle avleiringer (såkalte senile plakk) i de syke områdene. Avleiringene kommer gjerne først i de områdene i hjernen som har med hukommelse å gjøre. Sykdommen utvikler seg i stadier og etter hvert dannes det avleiringer i hele hjernen. Man vet ikke hvorfor eller hvordan dette skjer. Fibrillene i avleiringene er skadelige og setter opp en slags «betennelsesreaksjon» slik at cellene i området rundt angripes og ødelegges. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, slutter større og større deler av hjernen å fungere.

Grensene mellom å være frisk og å ha Alzheimer er uklare. Mange friske eldre har det man kan kalle for en mild form for patologi i form av spredte amyloide plakk og nerveceller med tegn på ødeleggelse og død. Noen mennesker har ingen symptomer selv om de strengt tatt «tilfredsstiller» kriteriene mht. plakk og celledød for å være syke. Mange kan gå over lengre tid med sykdommen udiagnostisert. I de tidlige stadiene arter den seg som oftest ved manglende evne til å få med seg det som skjer og til huske noe nytt. Etter hvert kan personen bli (steds)forvirret og/eller irritert. Sykdommen går også ut over språk og langtidshukommelse og personen trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes og de ulike kroppsfunksjonene gradvis går tapt. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er ca ti år.

Årsakene ikke kjent

Årsakene til Alzheimer, hvorfor noen får sykdommen og andre ikke, er ikke kjent. Det er først og fremst eldre som blir syke. I noen tilfeller er det også en komponent av arv til stede, men de fleste rammes tilfeldig, sett ut fra det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag. Det finnes ingen medikamentell kur som kan forebygge eller kurere Alzheimer. Imidlertid kan klassiske helseråd og leveregler som rikelig mosjon og fysisk aktivitet, sunt kosthold og aktiv innsats for å holde hjernen i trim (med kryssord, utenatlæring eller å lære seg nye ferdigheter) ha betydning for å forebygge sykdommen, understreker Torp.

I Norge i dag (2011) er fire medikamenter tilgjengelig for bruk i behandlingen. Tre av disse bidrar til å øke nivået av signalstoffet acetylkolin i hjernen. Det økte nivået bidrar til å «kompensere» for skadde eller ødelagte nerveceller og kan gi noe forbedret funksjonsnivå tidlig i sykdomsforløpet. Pasientene kan bli mer oppmerksomme, interesserte og initiativrike. Lengre ute i sykdomsfasen gir ikke disse medikamentene noen forbedring, men de kan bidra til å utsette forverring. Det fjerde godkjente medikamentet bidrar til å dempe overaktivitet i en av glutamatreseptorene i hjernen. Det har slik sett en annen virkemåte. Målet med dette er imidlertid det samme som for medikamentene ovenfor, å bedre den kognitive kapasiteten.

Medikamentene kan bidra til å bedre pasientens livssituasjon tidlig i sykdomsforløpet, redusere omsorgsbehovet og gjøre det lettere for pårørende og de nære omgivelsene. De kan bidra til å utsette tidspunktet for innleggelse i pleiehjem. Ingen av dem berører imidlertid årsakene til sykdommen. Det er et stort forskningsmål nå, å komme nærmere en kur som enten hindrer utvikling av sykdommen eller som kan bidra til å reversere den.

Reidun Torp har drevet grunnforskning innenfor dette feltet de siste ti årene, først og fremst gjennom bruk av ulike musemodeller og studier av preparerte hjerneskiver.

Alzheimer-mus

Mus får ikke Alzheimers sykdom, men de kan få noe som likner. Forsøkene utføres på spesielle genmanipulerte mus, såkalte transgene Alzheimer-mus, som har blitt utviklet i løpet av de siste årene. Musene utvikler en sykdom som på mange måter minner om Alzheimer hos mennesker, med dannelse av proteinavleiringer i form av amyloide plakk. De muliggjør dermed både studier av hvordan plakkene først dannes og hvordan de påvirker de omkringliggende cellene. Måten musene blir syke på, skiller seg imidlertid fra Alzheimer hos mennesker. Hos musene rammes hele hjernebarken samtidig. Sykdommen utvikler seg ikke gradvis i forskjellige deler av hjernen slik som Alzheimer hos mennesker. Musemodellene gir dermed ikke så godt grunnlag for å studere sykdomsutviklingen i de ulike stadiene, men er gode modeller for å studere de cellulære mekanismer som går forut for sykdommen.

Torp kartlegger de kompliserte molekylære prosessene omkring utviklingen av sykdommen; hvordan og hvorfor hjernen blir syk. Et hovedmål er å forstå mer om hvorfor de amyloide proteinene felles ut og avleires i hjernen og hvorfor omkringliggende nerveceller ødelegges og dør. Om det er en eller flere mekanismer som gjør at nerveceller dør, er fortsatt uvisst, men mest sannsynlig er det et komplisert samspill med til dels ukjente molekyler som medfører at miljøet rundt og i nervecellene blir usunt.

I modellene undersøkes mus som er unge, 1-3 måneder gamle, før sykdommen har brutt ut. Det skjæres tynne snitt av hjernen som så prepareres og undersøkes i mikroskop. Utskillelsen av amyloide proteiner og stoffutvekslingen over blod-hjerne-barrieren står i sentrum for undersøkelsene. Når musene er ca. 6 måneder gamle, avleires amyloide plakk, og på disse musene gjøres det undersøkelser av plakkdannelse, og hvordan man kan påvirke utskillelsen av dem.

Det finnes i dag ikke medikamenter som kan hindre dannelsen av amyloide plakk. Den internasjonale farmasøytiske industrien har imidlertid en rekke ulike medikamenter under utvikling i forskjellige stadier, både i fase 1 (der resultater fra dyremodeller overføres som en første test på mennesker) og fase 2 og 3 (der dosering utprøves og bivirkninger dokumenteres). Det er et mål for forskningsfeltet å finne medikamenter som kan hindre at sykdomsprosessen løper så langt som til at hjernen ødelegges. Det vil enda gå mange år før medikamentene som er under utprøving, eventuelt blir tilgjengelig i den alminnelige sykdomsbehandlingen. Det gjøres også eksperimenter med spesielle vaksineprogrammer for å forsøke å reversere sykdommen hos dem som allerede er syke blant annet ved å løse opp de senile plakkene.

Forskningen på mus kan også gi kunnskaper som kan ha relevans for andre sykdommer der nerveceller dør, som for eksempel amyotrofisk lateral sklerose (ALS), Huntington og andre prionsykdommer. Arvematerialet vårt utsettes også til en hver tid for angrep som truer med å ødelegge det. Samtidig har vi et beskyttelsessystem som hele tiden reparerer og beskytter. Et sentralt spørsmål er om det er svikt i disse reparasjonssystemene som på en eller annen måte disponerer for eller kan være en begynnende årsak til nevrologiske sykdommer. I kartleggingen av dette kan alle små og store undersøkelser og funn komme til å bidra på viktige måter, understreker Reidun Torp.

     
 

Teknisk museums åpningstider

Pinsen 2019:
1. og 2. pinsedag: Åpent 11–18

I skoleåret:
Tir–fre: 9–16 | Lør–Søn: 11–18 | Man: Stengt

Museet er stengt på disse dagene:
Julaften, 1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.

Sommeråpent
22. juni–18. august: 11–18

Les mer om åpningstider.

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.


britiskeflagget 30Information in English