Tone Tønjum

Intervjuet av Ellen Lange og Olav Hamran 9. februar 2011, Oslo

 


Mikrober, DNA og cellereparasjon

 

Tone Tønjum er lege og leder ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap. Forskningen hennes er fokusert mot balansen mellom skader og vedlikehold av arvematerialet (DNA) og mot sykdomsutvikling blant annet ved hjernehinnebetennelse og aldring/demens. Tone Tønjum er utdannet lege. Hun tok sin doktorgrad i 1993 og arbeidet utover i 1990-årene i ulike forskerstillinger på Rikshospitalet. Samtidig hadde hun flere forsknings- og undervisningsopphold ved University of Michigan, USA. Fra 2000 var hun professor og overlege ved Mikrobiologisk institutt ved Universitetet i Oslo/ Rikshospitalet. Hun har vært gruppeleder ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap siden senteret ble etablert og i 2009 tok hun over som leder for hele senteret. Forskningen hennes har vært fokusert mot balansen mellom skader og vedlikehold av arvematerialet (DNA) og mot sykdomsutvikling blant annet ved hjernehinnebetennelse og aldring/demens.

Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN) ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus (OUS) utgjør det største hjerneforskningsmiljøet i Norge. Det ble etablert som et forskningsrådsstøttet senter for fremragende forskning i 2003. Målet var å føre sammen forskere som drev med henholdsvis molekylærbiologi og nevrovitenskap, og ikke minst å knytte sammen grunnforskning og klinisk medisin. Senteret har et faglig mål om å ta en ledende rolle i utforskingen av hvilke betydninger mekanismer for signaloverføring, DNA-reparasjon og genomvedlikehold har for å forhindre nevrologiske sykdommer og aldring. Senteret sysselsetter i 2011 om lag 200 personer. Det er organisert i 11 forskningsgrupper, fem er knyttet til Mikrobiologisk institutt, fem til Institutt for medisinske basalfag og en til Institutt for molekylær biovitenskap.

Meningokokk-bakterien

Tønjum har forsket på meningokokk-bakterien som blant annet forårsaker hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Hjernehinnen er den sekken inni skallen som rommer hjernen og spinalvæsken som omgir den. Hjernehinnebetennelse rammer om lag en halv million mennesker i verden hvert år, ca en tredel av disse dør og blant dem som får behandling og blir friske, får mange varige skader som døvhet eller epilepsi. Meningokokkbakterien er en vanlig bakterie i menneskekroppen, opptil 40-50 prosent av barn og unge har den i halsen uten at den gir sykdom. Tønjum har blant annet kartlagt hvordan denne bakterien «oppfører» seg i kroppen, hvordan den fester seg til celler ved hjelp av hår (fimbrier), og hvorfor den i noen tilfeller blir sykdomsfremkallende og farlig. Hun er opptatt av hvordan bakterien i noen tilfeller kommer seg inn i hjernehinnene og lager betennelse der. Den gjeldende teorien er at den på en eller annen måte kommer inn i blodbanen og videre inn i hjernen via sentrale blodkarnøster. En annen hypotese er at den går via nervene i neseslimhinnen og derfra inn i hjernen. «Å studere dette er en teknologisk krevende øvelse», sier Tønjum, «men det står på listen over hva vi skal prøve å finne ut av.»

Tønjum og kollegaer har også arbeidet med det som kan bli en mulig ny vaksine mot den farligste meningokokkvarianten, den som benevnes serogruppe B. Den eksisterende vaksinen mot andre serogrupper er lite effektiv hos barn og gir bare kortvarig beskyttelse, mens en vaksine mot serogruppe B ikke finnes. Prinsippet bak en vaksine er å tilføre stoffer som finnes på overflaten av bakteriene slik at kroppen selv skaper beskyttende antistoffer mot disse antigenene. Antistoffene «angriper» så disse stoffene og derigjennom ødelegges eller uskadeliggjøres de farlige bakteriene. Vanskene med å finne en vaksine mot meningokokk B har vært at bakteriene er i stadig endring. Evolusjonen skjer i voldsomt tempo, sier Tønjum. «Stoffene på bakterieoverflaten forandrer seg hele tiden. Hvorfor gjør de det? Jo, fordi miljøet forandrer seg hele tiden, så de tilpasser seg, samtidig som de unngår å bli gjenkjent av kroppens immunforsvar» peker hun på. De stadige endringene er en evolusjonær strategi. Det har vært vanskelig å finne stoffer på bakterieoverflaten som er stabile og som er det er tilstrekkelige mengder av, og som det kan dannes beskyttende antistoffer mot. Tønjum har imidlertid identifisert et spesielt molekyl som synes å være et lovende grunnlag for en vaksine. Det har blitt utprøvd på musemodeller. Stoffet kalles PilQ og finnes i store mengder i overflatemembranen hos alle typer meningokokk-bakterier. Stoffet utløser beskyttende antistoffer i kroppen.

Mikrober er betydningsfulle

Kartleggingen av meningokokk-bakterien utgjør sentrale deler av Tønjums forskning og faglige interessefelt. Mikrober er betydningsfulle i seg selv. De kan forårsake sykdom direkte eller indirekte. «Vi undersøker det molekylære grunnlaget for hva som gjør dem sykdomsfremkallende», peker hun på. Dessuten kan mikrobene utgjøre «gode modellsystemer for å studere sykdommer effektivt», peker hun videre på. «Vi kan manipulere dem genetisk. Hver dag konstruerer vi hybridmolekyler som er akkurat slik vi vil ha dem, og så ser vi hva som skjer.» Kunnskaper om hvordan bakteriene reparerer seg, vedlikeholder sitt DNA og utvikler seg, kan gi kunnskaper om hvordan celler i det hele tatt beskytter seg mot ytre påvirkning og reparerer seg selv. “Kroppen har et fantastisk reparasjonssystem, ikke minst hjernen,” sier hun, “og det har også bakteriene. Arvestoffet er innrettet slik at det blir kontinuerlig reparert. Det skjer ca 70000 skader per celle per dag som blir reparert,” forteller Tønjum. Kunnskaper om prosessene er spesielt viktig for hjernecellenes del, som jo ikke deler seg og vokser slik f. eks hudcellene gjør. Og kunnskap om DNA-reparasjon kan også gi nøkler til å forstå og kanskje behandle en rekke sykdommer, inkludert hjernesykdommer og kreft.

Livsvitenskap

Tønjum arbeider for å knytte aktiviteten ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap til andre institusjoner, nettverk og organisasjoner. I 2007 var hun med og stiftet Hjernerådet (HR). Hjernerådet samler fagmiljøer og pasientorganisasjoner for å drive opplysnings- og interessepolitisk arbeid knyttet til funksjoner og sykdommer i hjernen og øvrige deler av nervesystemet. Det tar utgangspunkt i at det er behov for mer kunnskap og større oppmerksomhet og satsning på denne gruppen sykdommer. Tønjum er nå styremedlem og rådets kontaktperson i the European Brain Council.

Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap var i 2010 med på å etablere Nansen Neuroscience Network (NNN) som et nasjonalt nettverk for bygge bro mellom akademia og næringsliv/industri. Nettverket har som mål å fremme innovasjon og få frem nye produkter og tjenester som er relevante for lidelser i hjerne og nervesystemet. Senteret var sammen med Medical Imaging Laboratory (MI-Lab) ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim og Innovasjon Norge de sentrale initiativtagerne til dette nettverket, som er oppkalt etter Fridtjof Nansen, som fikk godkjent sin doktoravhandling om nervesystemet hos slimålen i 1888, og som den såkalte Osloskolen innenfor nevroanatomi og CMBN ser seg selv som arvtagere etter. Nettverkets uttrykte visjon er å være en drivende kraft i å føre sammen hjerneforskning og industri for å skape «smart solutions» for individer og samfunn. Ved åpningen av nettverket sa helseminister Anne Grethe Strøm-Erichsen at lidelser i hjerne og nervesystemet er den viktigste årsak til sykelighet i den vestlige verden, og pekte spesielt på at demens og Alzheimers sykdom bidrar til å redusere livskvaliteten til mange mennesker.

Tønjum har også pekt på mikrobiologiens og senterets samfunnsrelevans på andre måter. Sammen med andre forskere ved Universitetet i Oslo har hun tatt til orde for en satsning på “livsvitenskap” for å kunne bli en viktig del av Norges framtidige arbeids- og næringsliv når utvinningen av olje og gass i Nordsjøen tar slutt. Livsvitenskap (life sciences) er den overgripende betegnelsen på ny innsikt i hva liv er ut fra molekylene som underliggende byggesteiner. Livsvitenskap angår fag som biologi, kjemi, fysikk, farmasi, molekylærbiologi, medisin og informatikk. Det har i den forbindelse blitt foreslått et eget bygg ved universitetet til forskning på livsvitenskap. Senterleder Tone Tønjum har sluttet seg til dette og pekt på at det i tillegg til et betydelig kunnskaps- og kompetanseløft vil kunne føre til ny innovasjon, et styrket næringsliv og til bedre helse.

     
 

Teknisk museums åpningstider

Pinsen 2019:
1. og 2. pinsedag: Åpent 11–18

I skoleåret:
Tir–fre: 9–16 | Lør–Søn: 11–18 | Man: Stengt

Museet er stengt på disse dagene:
Julaften, 1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.

Sommeråpent
22. juni–18. august: 11–18

Les mer om åpningstider.

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.


britiskeflagget 30Information in English