Torsdag 2. april
Nå har vi hatt unntakstilstand på helsestasjonen i 3 uker. Jeg er glad for at helsedirektoratet kom med nye retningslinjer for hvordan vi skal jobbe i denne perioden. Vanligvis har vi 15 faste kontakter med barn før de begynner på skolen. De blir fulgt opp med vaksinasjoner, vekt, ernæring, motorisk utvikling og oppvekstmiljø. Nå er det dratt ned til kun vaksinasjoner og oppfølging av nyfødte etter at de kommer hjem fra sykehuset. Dvs. nå er det 5 faste kontakter som skal følges opp. Vi skal også følge opp familier som har ekstra utfordringer.
Vi arbeider slik at noen dager er vi hjemme med hjemmekontor for å minimere smitte i arbeidsmiljøet. Da er de andre på vakt og tar seg av konsultasjonene på helsestasjonen. Dette er jo bare begynnelsen og jeg må belage meg på å arbeide andre steder som på sykehjem eller andre institusjoner i kommunen dersom det blir behov. Noen av kollegaene mine sitter på informasjonstelefonen for befolkningen i kommunen – den såkalte «Koronatelefonen», og de arbeider med smitteoppsporing.
Vår yrkesgruppe har fått oppleve å få styrke vår opprinnelige rolle som forebyggere og smittevernsarbeidere i denne perioden. Helsesykepleier – før Helsesøster, har arbeidet med smittevernsarbeid og vaksinasjonsarbeid i årtier, med en lang historisk bakgrunn. Det blir spennende å se hva slags rolle vi får når det blir, forhåpentligvis, utviklet en vaksine mot Covid-19.
Jeg opplever å gjøre en viktig jobb med å opprettholde kontakten med nyfødte og familiene deres og ikke minst opprettholde barnevaksinasjonsprogrammet. Det må være absolutt være første prioritet og holde barnebefolkningen frisk fra de sykdommene vi vaksinerer mot. Jeg tenker f.eks. på polio som skapte frykt på 50-tallet og som etterlot seg mange med følgeplager og sykdom i etterkant. Kikhoste er også en sykdom som sprer seg raskt. Vi har også meslinger som krever en høy flokkimmunitet for ikke å spre seg.
Vi glemmer at vi er så heldige og å være nesten fri fra slike sykdommer i dag, når vi har et effektivt vaksinasjonssystem med innrapportering og en statlig oversikt over vaksinasjonsdekning i befolkningen. Vi tar det vel kanskje for gitt? Men nå får vi føle på kroppen å være truet av noe vi ikke ser, men som vi vet er farlig. Det har vi ingen middel mot. Lurer på om vi får dette med vaksiner opp i bevisstheten igjen etter dette? Jeg merker i alle fall på helsestasjonen nå at foreldrene er glade for at de nå kan komme å få vaksine til anbefalt tidspunkt og at det ikke er utsatt pga den situasjonen vi er i.
Fredag 3. april
Jeg er hjemme pga. forkjølelse. Normalt hadde jeg kunnet gå på jobb med milde symptomer, men nå er det strengt og jeg kan ikke gå på jobb før jeg har vært symptomfri i ett døgn. Jeg jobber litt på hjemmekontoret og fått meg tilgang på kommunens nett og journalsystem. Det føles rart å jobbe hjemmefra da jobben vanligvis er så tilstedeværende med barnelatter og barnegråt, leker, prat med foreldre og engasjement. Det savner jeg.
Jeg har så langt i dag fulgt med på e-post der vi har fått fremlagt vaktplanene for påsken. Vi planlegger, avlyser og sender ut nye timer med informasjon om smittevernstiltakene på helsestasjonen. En mor ringer og ønsker veiledning om kost da de gruppene vi vanligvis har som tar for seg dette temaet er avlyst. Hun setter stor pris på å kunne ta imot veiledning på telefonen. Jeg kjenner med litt nyttig selv om jeg er hjemme.
Mandag 6. april
Vi har gått inn i påskeuken. Jeg har hjemmekontor i dag og i morgen. Jeg har fulgt med på nyheter og legger godt merke til de nyhetene som vedrører mitt felt. De siste dagene har det blitt økt fokus på barn og familier som ikke har det så greit hjemme nå som alle er mer isolerte og ikke har kontakt med barnehagen, skoler og det sosiale nettverket sitt. Røde kors rapporterer at en av tre familier opplever økt konfliktnivå under koronakrisen. Barn som har det vanskelig i familien har fått det vanskeligere. Jeg tenker- hvordan skal vi få fanget opp disse?
Faggruppeleder for helsesykepleiere, Ann Karin Swag har også gått ut nå og er kritisk til at helsesykepleiere blir brukt til å dekke opp ekstravakter på sykehjem og andre institusjoner. Dette gjør at det blir enda mindre ressurser til å holde kontakten med sårbare barn og ungdom som allerede har kontakt med helsesykepleier på skolene. Hun mener at de må si nei til disse oppgavene foreløpig, men at helsesykepleierne er klare til å ta andre oppgaver dersom det blir kritiske tilstander. Jeg er enig.
Tirsdag 7. april
Barn fødes selv om det er påske og selv om vi har en pågående pandemi. Heldigvis. Jeg forbereder meg på to nye hjemmebesøk-skjønt- hjemmebesøk blir det ikke. Det blir et kort besøk for mor og barn på helsestasjonen. Uten mann og uten ev. søsken. Det er litt stusselig, men selvfølgelig nødvendig for å beskytte for smitteeksponering.
Hjemmebesøket er en av oppgavene jeg liker best med jobben min. Der får jeg møte familien på deres hjemmearena og på deres premisser. Jeg føler med privilegert å få komme hjem til nybakte familier og bli kjent. Det skaper en grunnmur som gjør at jeg kjenner ganske godt til de noe over 350 barna som jeg har ansvar for å følge opp fra fødsel til skolestart.
Vanligvis får familien også tilbud om tidlig hjemmebesøk av jordmor. Dette er også avlyst nå og det er viktig at vi helsesykepleiere kommer tidlig i kontakt etter at mor og barn kommer hjem fra sykehuset. De fleste har spørsmål og behov for å kunne snakke og få svar på ting de lurer på. Vi har ansvar for at barnet får forsvarlig oppfølging og ev oppdager om utviklingen ikke er slik den skal.
Onsdag 8. april
Venterommet er ryddet for leker og stellematter. De som kommer blir fulgt rett inn til sin helsesykepleier uten ventetid. Vi har vekter på hvert vårt kontor nå slik at hele undersøkelsen kan gjøres på ett rom. Da har vi lettere kontroll på alle kontaktflater som skal desinfiseres etter hvert besøk. De siste har gått for dagen og vi har nå påskestengt.
