NB: Gamle sider

Hei! Du har nå kommet til Teknisk museums gamle nettsider. Fra 10. juni 2019 blir ikke disse vedlikeholdt lenger. Gå til tekniskmuseum.no for å komme til forsiden.

Rasisme finnes fortsatt

Den vitenskapelige rasismens storhetstid er over, men rasismen og begrepene lever videre. Rapporten om "Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge" fra Fafo er urovekkende. En av fire i utvalget mener seg helt eller delvis enige i at «noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre».

Rapporten om "Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge" fra Fafo er urovekkende. En av fire i utvalget mener seg helt eller delvis enige i at «noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre». Det er spesielt alarmerende at også unge mennesker, som ikke har minner fra fortidens rasisme, synes at mennesker kan rangeres etter «raser». Statistikken viser at denne troen «står sterkere på bygda enn i byene og er mer utbredt blant folk som ikke har utdanning ut over videregående skole». Slike forestillinger er imidlertid ikke forbeholdt folk med lav utdanning: De deles av 19 % av folk med mastergrad eller høyere utdanning. Likevel, fortolkningen av resultatene er ikke opplagt og bør ikke generere nye enkle stereotypier. Rapporten må behandles grundig og resultatene benyttes til handling.

Utstillingen FOLK, vitenskapelig praksis og rasisme
Resultatene av undersøkelsen er ikke overaskende. Vitenskapelig praksis gjennom tidene har videreført ideer om at mennesker kan deles inn i ulike raser og at noen menneskeraser er bedre enn andre. DNA-sekvensering viser at fortidens hypoteser og metoder førte til feilaktige forståelser om hva som skjulte seg bak ulike ytre kjennetegn. I forbindelse med utstillingen FOLK – fra rasetyper til DNA-sekvenser, erfarer vi at ideene om rase lever videre. Rase har en lang historie som vitenskapelig begrep og forskningstema. Slik forskning har bidratt til å legitimere slavehandel, kolonial undertrykkelse, klasseforskjeller og nasjonalisme. Den vitenskapelige rasismens storhetstid er over. Men vitenskapelig utdaterte raseideer er fortsatt virksomme. Rasisme finnes fortsatt. Det er et minefelt, der fortidens tro, for mange, trumfer dagens viten.

Hvordan skaper man noe som ikke finnes?
Opp igjennom tidene har mennesker blitt gruppert etter utseende. Fra fysiske trekk har man dratt konklusjoner om hva vi kunne forvente oss av adferd og oppførsel. Utallige studier har vært gjort i Norge og verden rundt i vitenskapens navn. Slik forskning har bl.a. bidratt til å legitimere slavehandel, kolonial undertrykkelse, klasseforskjeller og nasjonalisme. Raseideer, og særlig forestillingen om høytstående og lavtstående raser og kulturer møtte økende motstand og antirasistisk aktivisme innenfor den internasjonale vitenskapelige verden allerede før andre verdenskrig. Det var imidlertid først i etterkrigsårene at forskere, aktivister og politikere, påvirket av ny vitenskapelig innsikt og den fortsatte rasediskrimineringen rundt om i verden, for alvor begynte å ta et oppgjør med rasismen.

Fra rase til etnisitet
Som en reaksjon på den andre verdenskrigs uhyrligheter vedtok FNs generalforsamling Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948. I USA vokste motstanden mot landets raseskiller, og på 1960-tallet forenet deler av denne bevegelsen krefter med den voksende fredsbevegelsen og den nye bølgen feminisme. Etter krigen vokste det fram mer liberale holdninger til minoriteter også i Norge. I 1959 tok en regjeringsoppnevnt komité avstand fra fornorskningspolitikken overfor samene og foreslo tiltak for å skape kulturell og sosial likhet. Det tok imidlertid tid før disse prinsippene ble satt ut i livet. Assimilasjonspolitikken mot romani-folket møtte økende kritikk på 1970-tallet, men ble først avskaffet på 1980-tallet. Siden andre verdenskrig har rasebegrepet stort sett gått ut av bruk i forskning, politikk og offentlig debatt i Norge. Etnisitet har blitt et vanlig ord for gruppeidentiteter relatert til opphav og biologi.

Biologiske forskjeller
Det finnes både biologiske, sosiale og kulturelle forskjeller mellom mennesker. Dette betyr imidlertid ikke at det finnes en naturgitt måte å inndele menneskeheten i ulike kategorier på, enten disse kalles «raser», «etniske grupper», «befolkninger» eller annet. Vi stammer alle fra Afrika, der våre forfedre levde for mer enn 100 000 år siden. Vi tilhører alle den samme arten, Homo sapiens, og vårt DNA er mer enn 99% identisk. Vi kan alle se at det er forskjeller mellom folk. Noe av den genetiske variasjonen er geografisk fordelt og speiler forhistoriske folkevandringer og bosettingsmønstre og våre forfedres tilpasning til ulike miljøer og livsformer. Variasjonen er et produkt av en konstant vekselvirkning mellom gener, naturmiljøer og samfunnsforhold. Men dette gir ikke grunnlag for å dele folk inn i raser.

Rasisme finnes fortsatt
Selv om den vitenskapelige rasismens storhetstid er over, er vitenskapelig utdaterte raseideer fortsatt levende. Rasisme finnes fortsatt. Vi nærmer oss dessverre ikke en sosial enighet om «rasespørsmålet». I utstillingen FOLK – fra rasetyper til DNA-sekvenser, på Teknisk museum, undersøker vi noen av de katastrofale konsekvensene forskning på biologiske forskjeller mellom folkegrupper har hatt for samfunn og enkeltmennesker, men også hvordan biologisk forskning har bidratt til å avsløre vitenskapelig forkledde rasefordommer. Vi har sett at utstillingen gir rom for både diskusjoner mellom fagfolk, foreldres inngang til å diskutere et vanskelig tema med barna sine, og en aha-opplevelse for de som aldri har vært nødt til å forholde seg til et rasebegrep. I skoleundervisning utfordrer FOLK elevenes oppfatning av og forståelse for kategorisering av mennesker. Både i fortid og nåtid. Det skjer blant annet gjennom bruk av autentiske objekter. Utstillingen FOLK er blitt en åpen og inkluderende arena der alle besøkende kan reflektere over og drøfte disse spørsmålene som ofte er usynlige i samfunnsdebatten. Vi tror en slik arena er viktigere enn noen gang for å sette dette viktige temaet på dagsorden. Ikke minst for de unge.

Frode Meinich, direktør, Norsk Teknisk Museum

Ageliki Lefkaditou, førstekonservator, Nasjonalt Medisinsk Museum ved Norsk Teknisk Museum

Jon Røyne Kyllingstad, førsteamanuensis Kulturhistorisk museum (UiO)

rasisme900

Fra utstillingen FOLK – fra rasetyper til DNA-sekvenser. Foto: Åsa Mikkelsen

 

Kopirett © 2012 Norsk Teknisk Museum. Alle rettigheter reservert.
Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo | Telefon: 22 79 60 00 |e-post
Design | Utvikling: akzidenz as  -  Bygget med HTML5 og CSS3