grossraum

Organisasjon Todt og tvangsarbeid i Norge 1940 – 1945

«(...) Det mest imponerende byggeprogrammet siden romertiden»
Alliert etterretning, på slutten av 2. verdenskrig

Foto: Riksarkivet PA 0276, Leiv Kreybergs arkiv, fotograf: ukjent

Utenlandske krigsfanger og tvangsarbeidere bygget landet. Veier, broer, flyplasser, jernbane, havneanlegg, kraftverk, industribygg og festningsverker stod igjen etter okkupasjonsmakten da andre verdenskrig var over. Mange av byggverkene er fortsatt i bruk. Rundt 130 000 krigsfanger og sivile tvangsarbeidere ble sendt hit til landet for å realisere tyske byggeprosjekter. Av disse omkom rundt 17000 etter umenneskelig behandling.

Utstillingen Grossraum viste hvordan Norge under krigen ble del av et økonomisk system basert på tvangsarbeid. Arbeidskraften til 20 millioner mennesker, i første rekke fra Sovjetunionen og Øst-Europa, ble utnyttet innenfor den nazistiske tvangsøkonomien. Sett i forhold til folketallet, var Norge trolig det tyskokkuperte landet som mottok den største kontingenten tvangsrekruttert arbeidskraft. 

Foto: Romsdalsmuseet, fotograf: ukjent

F

Nest etter deportasjonen av de norske jødene er det skjebnen til de utenlandske krigsfangene og tvangsarbeiderne som skaper den tydeligste forbindelsen mellom Norge og Nazi-regimets utryddelsespolitikk.

Tvangsarbeider. Foto

Foto: Riksarkivet PA 0276, Leiv Kreybergs arkiv, fotograf: ukjent

Kollaborasjon fulgte i Organisasjon Todts kjølvann

Utstillingen viser hvordan tallrike tyske og norske byggefirmaer tjente gode penger på å arbeide for organisasjonen. For tyske firmaers del, og i enkelte tilfeller også for norske, hendte det at Organisasjon Todt (OT, Hitlers byggeorganisasjon)  stilte krigsfanger til disposisjon. Wehrmacht (en del av den tyske krigsmakten) var formelt ansvarlig for fangene, men i praksis ble deler av ansvaret delegert til OT og deres private samarbeidspartnere. På denne måten fikk representanter for private byggefirmaer, vanlig sivile, innflytelse over forhold som påvirket fangenes livsbetingelser.

Våren 1942 etablerte OT en egen underavdeling i Norge, Einsatzgruppe Wiking. 

Avdelingen fikk blant annet ansvar for å bygge festningsverkene som utgjorde den norske delen av Atlanterhavsvollen og en 1200 kilometer forlengelse av Nordlandsbanen.

Tvangsarbeider. Foto

Foto: Riksarkivet PA 0276, Leiv Kreybergs arkiv, fotograf: ukjent

Norge var antakelig det tyskokkuperte landet som i forhold til folketallet fikk tilført flest krigsfanger og tvangsarbeidere. Over 130 000 personer ble i løpet av krigen tvangsendt hit til landet for å arbeide på tyske anlegg. Til tross for at flesteparten av dem som omkom på norsk jord under krigen ikke var nordmenn, men utenlandske krigsfanger og tvangsarbeidere, er deres historier i liten grad blitt del av vår kollektive fortelling om krigen.


«Ingen krigsfanger kan brukes til arbeider for hvilke han er fysisk uskikket.» Genevekonvensjonen av 1929, utdrag av paragraf 29

Tvangsarbeider. Foto

Foto: Riksarkivet PA 0276, Leiv Kreybergs arkiv, fotograf: ukjent

Tvangsarbeid har liten plass i våre kollektive fortellinger om krigen 

Fra før har vi visst lite om krigsfangene og enda mindre om de sivile tvangsarbeiderne som befant seg på norsk jord. Heller ikke den fremste byggherren på tysk side, Organisasjon Todt (OT), har vi visst mye om. Utstillingen, og forskningsprosjektet, som den er en del av, forsøker å bøte på dette.

Organisasjon Todt var en halvmilitær byggeorganisasjon som plasserte seg selv innenfor en stolt, tysk ingeniørtradisjon. I utgangspunktet rekrutterte OT frivillige arbeidere, men utover i krigsårene ble organisasjonen stadig mer avhengig av tvangsmobilisert arbeidskraft, både krigsfanger og sivile tvangsarbeider. Mens krigsfangene fikk en brutal behandling, hadde de sivile tvangsarbeiderne mer levelige betingelser. De hadde rett på lønn og i utgangspunktet visse sosiale rettigheter. Gjennom hele krigen fantes også de som mer eller mindre frivillig lot seg verve til OT.

Tvangsarbeidere. Foto

Foto: Riksarkivet PA 0276, Leiv Kreybergs arkiv, fotograf: ukjent

OT var en halvstatlig organisasjon direkte underlagt Hitler og et redskap for naziregimets ekspansjonsplaner. Med Tyskland som kjerneområde skulle det etableres et europeisk «storrom» under tysk kontroll – das Grossraum. OTs betongstøpte gigantkonstruksjoner kan ses som materielle uttrykk for denne politikken. Da alliert etterretning oppsummerte resultatene av OTs virksomhet våren 1945, var konklusjonen at organisasjonen sto bak «det mest imponerende byggeprogrammet siden romertiden».


Tvangsarbeid er ingen nazistisk oppfinnelse.

Ufritt arbeid i ulike former har spilt en viktig rolle gjennom europeisk historie. På 1800-tallet gjorde kolonimaktene bruk av tvangsarbeidere til bygging av veier og jernbaner i de erobrede områdene. Under første verdenskrig ble krigsfanger anvendt til tvangsarbeid på begge sider av fronten. Nazismens rasistiske menneskesyn bidro likevel til at tvangsarbeid under andre verdenskrig fikk et omfang og en brutalitet som mangler historisk sidestykke. Mot slutten av krigen utgjorde utenlandske krigsfanger og tvangsarbeidere nesten en fjerdedel av arbeidskraften i Det Tredje Riket.

Tvangsarbeidere får matrasjon. Foto

Foto: Riksarkivet PA 0276, Leiv Kreybergs arkiv, fotograf: ukjent


Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum
Kjelsåsveien 143
0491 Oslo

Tlf: 22 79 60 00
Org. nr.: 979676832

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Skole og barnehage:
Epost (kontaktskjema)
Tlf: 22 79 60 60
Telefontid: Tir–fre kl. 13.15–15

 

Nyhetsbrev

Ja, takk!

Vennligst aktiver javascript for å kunne sende dette skjemaet