GROSSRAUM – Organisasjon Todt og tvangsarbeid i Norge 1940 - 1945

Utstillingen Grossraum viser hvordan Norge under krigen ble del av et økonomisk system som var basert på tvangsarbeid. Arbeidskraften til 20 millioner mennesker, i første rekke fra Sovjetunionen og Øst-Europa, ble utnyttet innenfor den nazistiske tvangsøkonomien. Sett i forhold til folketallet, var Norge trolig det tyskokkuperte landet som mottok den største kontingenten tvangsrekruttert arbeidskraft. Omkring 130 000 krigsfanger og sivile tvangsarbeidere ble sendt hit til landet for å realisere tyske byggeprosjekter. Av disse omkom rundt 17000. Nest etter deportasjonen av de norske jødene er det skjebnen til de utenlandske krigsfangene og tvangsarbeiderne som skaper den tydeligste forbindelsen mellom Norge og Nazi-regimets utryddelsespolitikk.

Tvangsarbeid har liten plass i våre kollektive fortellinger om krigen.
Fra før har vi visst lite om krigsfangene og enda mindre om de sivile tvangsarbeiderne som befant seg på norsk jord. Heller ikke den fremste byggherren på tysk side, Organisasjon Todt, har vi visst mye om. Utstillingen, og forskningsprosjektet, som den er en del av, forsøker å bøte på dette.

Organisasjon Todt (OT) var en halvmilitær byggeorganisasjon som plasserte seg selv innenfor en stolt, tysk ingeniørtradisjon. I utgangspunktet rekrutterte OT frivillige arbeidere, men utover i krigsårene ble organisasjonen stadig mer avhengig av tvangsmobilisert arbeidskraft, både krigsfanger og sivile tvangsarbeider. Mens krigsfangene fikk en brutal behandling, hadde de sivile tvangsarbeiderne mer levelige betingelser. De hadde rett på lønn og i utgangspunktet visse sosiale rettigheter. Gjennom hele krigen fantes også de som mer eller mindre frivillig lot seg verve til OT.

Kollaborasjon fulgte i OTs kjølvann.
Utstillingen viser hvordan tallrike tyske og norske byggefirmaer tjente gode penger på å arbeide for organisasjonen. For tyske firmaers del, og i enkelte tilfeller også for norske, hendte det at OT stilte krigsfanger til disposisjon. Wehrmacht var formelt ansvarlig for fangene, men i praksis ble deler av ansvaret delegert til OT og deres private samarbeidspartnere. På denne måten fikk representanter for private byggefirmaer, vanlig sivile, innflytelse over forhold som påvirket fangenes livsbetingelser.

Tvangsarbeid er ingen nazistisk oppfinnelse.
Ufritt arbeid i ulike former har spilt en viktig rolle gjennom europeisk historie. På 1800-tallet gjorde kolonimaktene bruk av tvangsarbeidere til bygging av veier og jernbaner i de erobrede områdene. Under første verdenskrig ble krigsfanger anvendt til tvangsarbeid på begge sider av fronten. Nazismens rasistiske menneskesyn bidro likevel til at tvangsarbeid under andre verdenskrig fikk et omfang og en brutalitet som mangler historisk sidestykke. Mot slutten av krigen utgjorde utenlandske krigsfanger og tvangsarbeidere nesten en fjerdedel av arbeidskraften i Det Tredje Riket.

Norge var antakelig det tyskokkuperte landet som i forhold til folketallet fikk tilført flest krigsfanger og tvangsarbeidere. Over 130 000 personer ble i løpet av krigen tvangsendt hit til landet for å arbeide på tyske anlegg. Til tross for at flesteparten av dem som omkom på norsk jord under krigen ikke var nordmenn, men utenlandske krigsfanger og tvangsarbeidere, er deres historier i liten grad blitt del av vår kollektive fortelling om krigen.

Genevekonvensjonen av 1929, utdrag av paragraf 29: «Ingen krigsfanger kan brukes til arbeider for hvilke han er fysisk uskikket.»

Under andre verdenskrig var Organisasjon Todt (OT) ansvarlig for store byggeprosjekter i Tyskland og de tyskokkuperte områdene.
OT bygget veier, jernbane, kraftstasjoner og ulike typer forsvarsanlegg. Den ble etablert i 1938 og var oppkalt etter sin første sjef, ingeniøren Fritz Todt. Mens OT planla og organiserte byggingen, var det som regel private entreprenørfirmaer som gjennomførte selve arbeidet. På det meste kontrollerte OT en arbeidsstyrke på
6 1,5 millioner personer. En del vervet seg frivillig, men flesteparten var rekruttert ved bruk av ulike former for tvang.

Våren 1942 etablerte OT en egen underavdeling i Norge, Einsatzgruppe Wiking.
Avdelingen fikk blant annet ansvar for å bygge festningsverkene som utgjorde den norske delen av Atlanterhavsvollen og en 1200 kilometer forlengelse av Nordlandsbanen.

OT var en halvstatlig organisasjon direkte underlagt Hitler og et redskap for naziregimets ekspansjonsplaner. Med Tyskland som kjerneområde skulle det etableres et europeisk «storrom» under tysk kontroll – das Grossraum. OTs betongstøpte gigantkonstruksjoner kan ses som materielle uttrykk for denne politikken. Da alliert etterretning oppsummerte resultatene av OTs virksomhet våren 1945, var konklusjonen at organisasjonen sto bak «det mest imponerende byggeprogrammet siden romertiden».

SLH.F.009177 00043 sildhop900
Foto: Nordlandsmuseet / SLH.F.009177-00043_sildhop900.jpg

     
 

Teknisk museums åpningstider

Tir-fre: 9-16 | Lør-Søn: 11-18 | Man: Stengt

Påsken 2017:
 8. april 17. april: Åpent alle dager kl. 11–18
Sommerferie 2017: 20. juni – 20. august: Åpent alle dager kl. 11–18
Høstferie 2017: Uke 40: kl. 11–18. Første mandag etter høstferien er museet åpent kl. 9–16
Helligdager 2017: 1. mai, Kristi himmelfartsdag (25. mai), 2. pinsedag (5.juni): kl. 11–18

Stengte dager: julaften,1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.
Les mer om åpningstider

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.

britiskeflagget 30Information in English