Konserveringens dag 2019

Søndag 13. oktober er den internasjonale konserveringens dag. På disse sidene kan du lese om menneskelige levninger, insektvarming og elbil fra forrige årtusen, som alle gir ulike konserveringsoppdrag på Teknisk museum. 

Museets samlinger består av tusenvis av gjenstander som dokumenterer bl.a. industri-, teknologi-, vitenskap- og medisinhistorie.

Museet har fire gjenstandskonservatorer som jobber med å bevare dem. Konservering handler altså om å bevare gjenstander, slik at ikke bare vi får glede av dem, men også våre barnebarn, og deres barnebarn!

-Det kan muligens være verdens beste jobb, sier de entusiastisk, de fire, Marianne Sjølie, Hanne Skagmo, Hilde Skogstad og Endre Fodstad. 

Samlingen er stor og variert, forteller de, og består av gjenstander helt fra 1700-tallet og frem til i dag.  

-Arbeidet består av forebyggende og aktiv konservering, som en integrert del av vårt daglige arbeid med utstillingsarbeid, utlån, samlingsforvaltning og forskning.

Vi har biler, fly, dampmaskiner, musikkinstrumenter, kirurgiske instrumenter, kamera, tekstilprøver, leker og mye mye mer. Noe fra samlingene er stilt ut på museet, så det er bare å komme og se! 

#EuropeanDayConservationRestoration#ECCOCommunity#konserveringensdag2019 #konserveringensdag

Klikk på teksten under bildene, så kommer du til ulike temaer for konservering. Vil du heller scrolle, får du noen av de samme tekstene under det første bildegalleriet. 


Et mumifisert menneske

Maren er et såkalt naturlig mumifisert menneske. Hun døde trolig av kolera en gang på 1800-tallet, og har ligget i glassmonter på museet siden hun ble overført til Teknisk museum fra Rikshospitalet tidlig på 2000-tallet.

-Et av de mest spennende konserveringsrelaterte prosjektene vi har på Teknisk museum for tiden er arbeidet vi gjør med museets mumie: Maren i Myra, mener Hilde Skogstad og Marianne Sjølie.

Konserveringsarbeidet står i sentrum når Maren nå skal inngå i en ny utstilling på museet.

-I forbindelse med produksjon av en ny medisinsk utstilling har vi den siste tiden undersøkt Maren nærmere, bl.a. ved å CT-skanne henne, forteller de.

Fra et konserveringsperspektiv har de hatt mange spørsmål som ikke bare de, men hele museet, og kanskje alle som de siste 20 årene har sett henne på museet, ønsker å få svar på:

Hvor stabil er likvoksen hun nå delvis består av? Har hun bevarte organer? Hvilke forhold trenger hun for å best bevares videre?

Men også historiske, kontekstuelle og etiske spørsmål vekkes; Hvem var hun? Hva slags liv levde hun? Og ikke minst, er det riktig av oss å fortsette å vise henne fram på museet?

Snart kan du lese mer om dette på museets hjemmeside! 

Saken fortsetter under det store bildet av Maren og konservator Hilde Skogstad.

Maren undersøkes av konservator Hilde Skogstad

museumspest

Innsektsangrep på museum kan sette gjenstandssamlingene og arkivene i stor fare. Ulike insekter, i ulike livsfaser, finner næring i forskjellige materialer.

På Teknisk museum har vi investert i et varmekammer til bruk i det forebyggende arbeidet mot "museumspest" (IPM). På denne måten kan vi behandle samlingene mot insekter før vi tar dem inn i våre magasiner og utstillinger. Varmekammeret er mobilt, og det kan plasseres både ute og inne. Det er derfor svært anvendelig og fleksibelt.

- Som en del av vårt rutinemessige IPM-arbeid plasserer vi også ut limfeller for å overvåke hvilke insekter vi har i lokalene våre. På Teknisk museum er vi heldige siden vi ikke hatt store angrep på samlingene våre. Det er imidlertid viktig å jobbe forebyggende. Det er samtidig viktig å si at ikke alle insekter er skadelige og spiser på samlingene, forteller Hanne Skagmo.

For materialer som ikke tåler høye temperaturer, kan nedfrysing være en annen måte å behandle mot insekter.

Skagmo forteller at de tekniske konservatorene, før varmekammeret var tilgjengelig, var nødt til å utføre mye mer kompliserte prosesser når et insektsangrep ble oppdaget. Et eksempel er da museets unike Lohner Posche måtte gjennom anti-møllbehandling med nitrogengass, utført av Rentokil i 2012.

I arbeidet med Lohner Porsceh var det nødvendig å behandle bilen mot møllangrep før den kunne komme inn i museets utstillinger. 

Å investere i et varmekammer har forenklet arbeidsprosessene på museet.

Skrekken er å få ukontrollerte utbrudd av skjeggkre og andre kryp, som kan ødelegge gjenstandene.

Å legge ut insektfeller er en del av det forebyggende konservatorarbeidet ved museet. 

Ikke bare biler kan varmebehandles. Også en modelltogbane har blitt behandlet i kammeret. 

Kammeret har også plass til store biler.

En elporsche fra tidlig 1900-tall

Lohner-Porschen er en av Norsk Teknisk Museums mer spennende biler. Det er en elbil fra starten av 1900-tallet – med batterikasser foran og under førersetet samt i hekken – og et system med elektromotorer i forhjulene som over 100 år senere fortsatt blir beskrevet som «interessant» i en Artikkel i Elbil24 fra 2019.

- Hvem vet hvordan klimaregnskapet hadde sett ut om elbilene på begynnelsen av 1900-tallet hadde vunnet mer frem, spekulerer Endre Fodstad.

Ferdinand Porsche, som bygget denne bilen for vognmakeren Lohner, før han startet opp sitt eget, nå litt mer kjente, bilfirma, forsøkte å løse problemet med uavfjæret vekt ved å legge inn noen heftige bladfjærpakker!

Bilen er en av tre elbiler Porsche bygget i sin tidlige karriere.  De to andre står på Porsche-museet i Stuttgart og Det tekniske museeet i Wien.

Teknisk museeums bil er beskrevet som «Alle Porschers Mor». Den ble donert til museet av Ingeniør Arthur Bjerke. Bjerke, som mente bilen kom til Norge i 1908, kjøpte den i 1912 som en studiebil og skriver «jeg erhvervet mig gjennom den adskillige erfaringer i konstruktion og praksis med elektriske biler».

Han donerte den til museet i 1930. På dette tidspunktet var elektriske biler i ferd med å tape konkurransen med bensinbilene, siden fossilt brennstoff var billigere og enklere i motsetning til utfordringene med problemene med batterikapasitet og elektrisk drift. I dag er det noe elbilprodusentene er i ferd med å løse.

-Siden den gang har bilen i perioder vært utstilt, men har dessverre stått uheldig magasinert i mange år og trener sårt til konservering. Med støtte fra Porsche Norge har museet i 2019 startet opp et forprosjekt for å finne ut mer om bilens historie og dens tilstand. Vi skal i løpet av året utarbeide en plan for videre konservering av bilen, forteller Fodstad.

Besøk fra Porsche Norge og hovedkontoret i Europa.

Endre Fodstad tilstandsvurderer bilens understell.

Lysbueovnen - et monument over et industrieventyr

Lysbueovnen fra Ovnshus II ved Hydros anlegg på Rjukan er den ene av de to som er igjen etter Norges største industrieventyr før oljealderen.

Ovnen er fra 1915, det året teknologien egentlig var forbigått av ny teknologi for å fremstille kunstgjødsel.

Nå skal renses for skitt og korrosjon før den males med beskyttende malingslag så den kan tåle å stå ute i vær og vind.

- Før syntes jeg ikke dette var en spesielt interessant gjenstand, men etter hvert som jeg har blitt kjent med historien og stadig har funnet flere biter i et puslespill for å forstå hva som har skjedd med den, er jeg veldig begeistret. Nesten litt forelsket, sier Hanne Skagmo og ler. 

Før den kan behandles, dokumenteres den. Det overordnede spørsmålet som stilles er: 

Hvilken farge er den originale og historisk riktige?

Fargeundersøkelser og tverrsnitt utført av NIKU, tidligere interne undersøkelsesrapporter, og museets arkiver er viktige kilder i prosessen.

Det blir sagt at Hydro hadde et eget fargeskjema for maskiner og teknisk utstyr. El-motorer var blå, ovner lys grå, pumper var svarte og vinduer og alt som sto utendørs var grønne.

Under denne teksten ser du bilder av lysbueovnen. 

Se mer om saken på digitalt museum

https://digitaltmuseum.no/011024213813/ovn 

Du har kanskje lagt merke til den røde gjenstanden som troner utenfor Teknisk museum? Det er en lysbueovn.

Her ser du riggen av lysbuer ved Sam Eyde og Kristian Birkelands industrieventyr. 

Mose og skitt er ikke noe tekniske konservatorer liker særlig godt. 

Mye lar seg vaske bort med høyttrykkspyler. Men er fargen på ovnen egentlig riktig?

Edwin, en ekspert fra NIKU, ble innkalt for å ta fargeprøver. 

Dette er det vakre tverrsnittet av farger lysbueovnen har vært dekket av gjennom tidene. Noe av dette er høyst sannsynlig underlagsmaling, en slags heftgrunn og antirustbehandling og derfor ikke en farge ovnen har vært dekket av. Følg med i 2020 for å se hvilken farge ovnen får!

Industrimodellen 

Industrimodellen ble bygget i 1954 til utstillingen Vårt Verk, på Akershus Festning. Miniatyrmodellen representerer et slags ideelt industrisamfunn anno 1954, med arbeider – og funksjonærboliger forbundet med fabrikker og havtransport. Nå skal den konserveres og restaureres.

Utstillingen presenteres seg kanskje best selv, i denne Filmavisen fra 1954. Trykk på lenken, så kan du se! (fra ca 01:13). 

Etter utstillingen fikk Teknisk museum den av selskapene som hadde fått den bygget.

Den sto i mange år på Helsfyr før den ble tatt ut av utstillingene, restaurert og satt opp i det nye museet på Kjelsås på starten av 90-tallet.

Etter to flyttinger, to restaureringer og mye hard medfart, trenger modellen nå sårt konservering og restaurering. Det originale kobberkaret for vannføring, som er lappet på med epoxyduk på 90-tallet, viste seg ganske raskt å ikke lenger kunne holde på vannet, Nå er også skinnene til modelltogene nedslitt og togmodellene er slitne. Museet har derfor startet et prosjekt sammen med museets venneforening for å restaurere modellen i 2019-2020.

Modellen skal rengjøres, skader vil rettes opp og retusjert og vannspeilet skal gjenskapes. Denne gangen skjer det uten rennende vann, ettersom modellen rett og slett ikke lenger tåler vann. Lys, skinner og tog vil bli byttet ut. 

– Vi lover at tog- og vognmodellene skal passe med modellens 50-talls proveniens, forteller Endre Fodstad.

Arbeidet vil utføres av medlemmer av museets kjære venneforening, under oppsyn av museets gjenstandskonservatorer, og vi håper å kunne vise den frem i ny monter i 2020!

Under ser du bilder av modellen før, nå og da statsminister Erna Solberg sist så den. 

Industrimodellen på Teknisk museum, slik den står i dag. 

Industrimodellen, da den sto på Helsfyr.

Industrimodellen har fascinert små og store helt siden begynnelsen av 50-tallet. Statsminister Erna Solberg føyer seg inn i rekkene av generasjoner som beundrer modellen.

kule biler

På Teknisk museum har vi kule biler, det er noe alle vet. Men vi har også veldig kule gjenstandskonservatorer, bl.a. Hanne Skagmo, som sørger for at bilene blir tatt godt vare på.

Dette kan blant annet bety at hun med stor forsiktighet må manøvrere dem inn og ut av lastebiler og trange containere når de skal på utlån eller varmebehandles for insektsangrep, uten å forårsake en eneste ripe i lakken. Her ser vi henne med den største selvfølgelighet styre museets Buick Roadmaster Convertible, fra 1938, som kronprins Olav benyttet ved inntoget i Oslo, den legendariske dagen, 13. mai 1945.

Hanne rygger Buicken ut av transportbilen.

Hanne styrer Buicken inn i varmekammer.

Buicken styres og dyttes inn i museet.

tørrisblåsing

Mr. Freeze, a.k.a. gjenstandskonservator Endre Fodstad, er en kløpper på tørrisblåsing av museumsgjenstander!

Tørrisblåsing er en effektiv og, forutsatt at det utføres korrekt, varsom måte å fjerne korrosjon, og smuss som sitter fast, fra gjenstander. Midt i blinken også for store ting, og det har vi veldig mange av på Teknisk museum. Her ser du Mr. Freeze i aksjon med å tørrisblåse en kameravogn, som opprinnelig var i bruk hos NRK. Nå er store deler av det historiske materialet derfra hos Teknisk museum.

Endre Fodstad, aka Mr. Freeze tørrisblåser. 

Tørrisblåsing foregår både på kort og lang avstand.

Tørrisblåsing av kameravogn tidligere brukt av NRK og nå en del av NRK-samlingen ved Teknisk museum.

menneskelige levninger

På Teknisk museum har vi så mye mer enn biler, fly og heftige maskiner. Ettersom Nasjonalt medisinsk museum er en del av Teknisk museum, har vi nemlig en stor og spennende samling medisinhistoriske gjenstander. 

- I samlingen tar vi blant annet vare på over 150 medisinske våtpreparater, altså menneskelig organer, opprinnelig fra Patologisk avdeling på Rikshospitalet.

Flere av preparatene er rundt 100 år gamle, som dette eksempelet på en ryggmarg med tuberkulose, som du på bildene ser gjenstandskonservator Hilde Skogstad holder på å omkonservere. Preparatene bevares i formalin eller sprit, og dersom væskenivået har sunket faretruende lavt i glassbeholderen, må det fylles opp og forsegles på nytt. En helt vanlig dag på jobben, der altså.

Preparatkonservering. Ryggrad med tuberkulose legges over fra formalin til etanol. 

Hilde Skogstad legger over en ryggrad med tuberkulose fra formalin til etanol. 

En vanlig dag på jobben for en teknisk konservator :-) 

plast er ikke plast

Plast er problematisk på så mange måter, hovedsakelig i naturen. Men på Teknisk museum er det også, ironisk nok, et problem at kulturarv av plast nedbrytes over tid.

I samlingene våre har vi plastgjenstander fra ulike tiår og ulike sammensetninger, og heldigvis har vi også gjenstandskonservator Marianne Sjølie som for tiden er involvert i plastforskningsprosjektet RAPMUS, som omhandler bevaring og konservering av plast for fremtiden. Se bildet lengst til høyre, under denne teksten.

Mesteparten av museets samlinger befinner seg utenfor utstillingene, altså i magasinene.

Toget rengjøres.

Marianne Sjølie jobber med konservering av plastgjenstander.

ulike konservatoroppdrag

Her kan du se ulike konservatoroppdrag på Teknisk museum. Holder du pekeren over bildene, får du se hva det dreier seg om. 

Marianne forbereder utlån.

Hanne rengjør gjenstander i utstillingen Instrument.

Menneskelig levning fra Nasjonalt medisinsk museum.

Fra montering av gjenstand i utstillingen FOLK.

Hilde rengjør dampmaskinen. 

Marianne rengjør inne i en monter.


Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum

Kjelsåsveien 143

0491 Oslo

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Tlf: 22 79 60 00