1870: Fra Paris til Seljord gjennom luften

150 års-jubileum for Norges første luftreise

Gammel illustrasjon av en luftballong som neste havarerer i havet. En båt kan skimtes i bakgrunnen.

La Ville d'Orléans går såvidt klar av bølgene utenfor Mandal underveis til Lifjell. Illustrasjonen tilhører Teknisk museum og har falt i det fri. 

Gjennom luften blåste to menn fra Paris i 15 timer. De kom ikke dit de skulle, men til Seljord. Den krigsviktige beskjeden, som var grunnen til reisen, skulle fraktes bare til noen mil utenfor den franske hovedstaden. 

Gondolen de reiste i kan sees  i en ny utstilling som nå settes opp på Teknisk museum.  

Ballongferden er en thriller, så les videre ...

Utstillingen ble åpnet digitalt av hensyn til smittevern den 25. november, kl. 11, på selve dagen for 150-årsjubileet.

Videoen fra museets direktesending ligger på museets FB-sider! 

Gondolen, kurven som hang under ballongen, finnes i dag på Teknisk museum. 

Se for deg at to menn reiste i 15 timer under en varmluftballong i denne gondolen i kulden 24. til 25. november ... Hvordan tror du de hadde det?


Så, tilbake til den eventyrlige ferden: 

 

Etter å ha deiset ned i en snøfonn klarte ballongfører Rolier med nød og neppe å frigjøre Bèzier fra tauene på gondolen før den fløy videre til Krødsherad, uten mannskap. Da besetningen slapp seg et par meter ned til bakken, ante de ikke hvor de var. Lifjell var definitivt ikke dit de skulle.

 

I Paris spiste de rotter under tysk blokade

Den første luftreisen over Norge var et resultat av den fransk-tyske krigen[1]. Paris var beleiret av prøyssiske styrker. Kommunikasjons- og forsyningslinjene var kuttet. Folk i Paris sultet. Hunder, rotter og hester var blitt en del av det parisiske kjøkken, men også dette forrådet minket.

Deler av regjeringen hadde unnsluppet beleiringen og opphold seg i byen Tours, sør-vest for Paris. Her planla de å reise en ny hærstyrke, som kunne settes inn mot beleiringen. Planen var at den nye hæren skulle angripe prøysserne utenfra, samtidig som styrkene som befant seg i Paris gjorde et utfall innenfra. Operasjonen krevde nøye samordning, og det var derfor viktig å få frem informasjon til og fra Paris.

De to første luftreisende over Norge

To menn var klare for oppgaven. Den som skulle føre ballongen var den nygifte 29-årige ingeniøren Paul Rolier. Den andre var passasjeren Léon Bézier. Ryktet forteller at sistnevnte hadde problemer med loven. Vi kan jo også bare spekulere i hvor fornøyd den nygifte konen til Rolier var med at han skulle ut på en så risikofylt ekspedisjon.

Gammel illustrasjon av en luftballong som havarerer i et snølagt fjellandskap.

Rolier og Bezier landet i en snøfonn på Lifjell. Illustrasjonen er i Teknisk museums samlinger og er falt i det fri.

Hemmelig våpen

Dag og natt hadde kvinner og menn jobbet med å lage luftballonger i hovedtogstasjonen i Paris, Gare du Nord. Sånn skulle de få meldinger ut av Paris. Togene kunne jo ikke gå likevel så lenge byen var blokkert, og den store stasjonen egnet seg godt til dette arbeidet.

Viktig krigsbeskjed

Med meldingen innsydd i Beziers undertrøye fløy de av sted med ballong nr. 33, La Ville d’Orléans. Med seg i ballongen hadde de også mange andre brev. Avreisen skjedde 24. november 1870 kl. 23.50. Håpet var å så raskt som mulig komme seg til Tours. Den 25. november kl. 14.25 endte ferden istedenfor på Lifjell. Det må ha vært litt av en nedtur, bokstavelig talt.

Vinden sendte ballongen på ville veier

Vindene var absolutt ikke på deres side. Det begynte så bra da de kvittet seg med sandsekker for å stige, og skuddene som ble avfyrt mot dem var for langt unna til treff. Men istedenfor å lande noen mil fra Paris og avlevere krigsbeskjed og post, reiste de i 15 timer før de landet på et øde fjell i Norge.

Nær oppslukt av det våte element

Underveis hadde de nervepirrende nærkontakt med sjøen utenfor Mandal. Det de trodde var lyden av jernbane viste seg å være frådende bølger. De så et skip. Ifølge beretningene tenkte de at det kunne være redningen. I et forsøk på å lande, innså de at det ble for farlig. Farten var for stor og de sank for raskt. Derfor måtte de resolutt kaste en stor sekk med post over bord for å komme fri fra bølgene, og ferden gikk videre.

Gammel illustrasjon av en luftballong som svever høyt over et fjellandskap.

Montasjen viser hvordan ballongen sannsynligvis nærmet seg Lifjell. Fotomontasje av fotograf Ø.O.Kaasa, Seljord på begynnelsen av 1900-tallet.

Et strabasiøst møte med Norge

Da de endelig landet skjønte de nok at det var langt unna bestemmelsesstedet. Men hvor de var, det kunne de ikke vite. På den tiden hadde man jo ikke en mobil i lommen med gps og kart, sånn som vi har i dag.

November var snødekt og kald, og mennene var ikke kledd for vandring i fjellet. Bezier måtte etter hvert nærmest slepe med seg Rolier. I en løe fikk de hvilt litt før de igjen kjempet seg videre. Da de kom til en hytte, møtte de Klas og Harald Strand. I hytten fikk de et, for dem, eksotisk måltid. Stekt flesk, flatbrød med geitemelk til var nok mat som fikk dem til å føle seg veldig langt hjemmefra, selv om kostholdet i Paris under blokaden ikke akkurat var å trakte etter. Kaffen de ble servert, var imidlertid selve bekreftelsen på at det var et sivilisert land de hadde kommet til.

Aha, franskmenn, aha, La Norvège

Ved hjelp av et trykk på skoen til Rolier, der det stod Paris og en fyrstikkeske der det stod Christiania, fikk de, til tross for store språkbarrierer, forståelsen av at to franskmenn hadde havnet i Norge. For franskmenn var nok Norge også et nokså eksotisk sted «langt unna».[1] Deretter fikk budbringerne av den viktige krigsbeskjeden hjelp til å komme seg til Christiania, eller Kristiania, som begynte å bli skrivemåten for hovedstaden i 1870-årene.

Gammel illustrasjon av to men som kaver rundt i snøen i et fjellandskap. En står med begge hender utstrakt mot himmelen.

Hvor har vi landet, må de ha tenkt. Uten å være godt kledd eller skodd for vinterfjellet, ventet en stabasiøs tur til nærmeste folk. Illustrasjonen er i Teknisk museums samlinger og er falt i det fri.

Feiret som helter

På veien ble de invitert på middag av betydningsfulle mennesker i området. Noen av dem kunne fransk, så samtalen fløt nok litt lettere enn den hadde gjort med brødrene Strand.

Franske flagg i norske vinduer

Deretter bar det til Kongsberg, og det forbi fabelaktige Heddal stavkirke. Siden ryktet hadde løpt foran dem ble de gjort ære på når de kom. Hjemmelagde franske flagg var hengt opp i mange vinduer.

Skremt av fanden selv

Rolier og Bezier tok deretter Randsfjordbanen fra Hokksund til Drammen. Der ble de gjenforent med innholdet i gondolen. De fikk tilbake brevene, sine personlige eiendeler og de seks brevduene som var med på ferden fra Paris. Sekken med brev, som de hadde vært nødt til å kaste i sjøen for å redde seg ved Mandal var også tatt vare på. De fikk vite at ballong og gondol hadde landet i Krødsherad ved gården Sandum ved Noresund. Der hadde den nær skremt livet av to eldre kvinner. Etter sigende trodde de at fanden selv kom fra himmelen.

Endelig kom en melding til Tours

Siden Drammensbanen ennå ikke var bygget, reiste de med hest og kjerre til hovedstaden. Da de etter en lang reise endelig ankom Kristiania, dagen etter, kl. 1230, dro de rett til Frankrikes konsulat. Derfra ble det sendt bud til Tours. Meldingens innhold om hvordan styrkene skulle forenes, kom trolig ikke frem ettersom det franske forsøket på å bryte blokaden, den 30. november ikke virket særlig organisert.

Telegrammer fra Norge rundt

Heltestatusen for de to mennene ble stadig større, og i Kristiania var det samlet en rekke telegrammer fra nær og fjern. En av sympatierklæringene kom helt fra Tromsø. På så kort tid hadde folk fått vite om saken. Selv om de hadde verken internett eller mobiltelefoner.

Men hvordan foregikk kommunikasjonen i 1870?

Det var jo ikke før ti år senere at telefonen ble tatt i bruk. La oss derfor ta et lite sprang til siden og kaste lys på den kommunikasjonsrevolusjonen telegrafen førte med seg. Før telegrafen måtte man kommunisere via noe fysisk, som for eksempel et brev skrevet på papir. Dette måtte fraktes med et eller annet transportmiddel. Kanskje til hest, eller rett og slett til fots? I 1848 åpnet verdens første telegraflinje i USA. I Norge startet kommunikasjonseventyret 1. januar 1855 med en telegraflinje mellom Oslo og Drammen. Stadig flere linjer ble bygget og i 1870 nådde telegraflinjene til Vardø. Aha, så Telegrafen kunne overføre meldinger over lengre avstander ved hjelp av signaler som kunne omsettes til tekst. Derfor kunne ryktet om denne reisen nå så langt på så kort tid.  

Gammelt bilde av mann med skipperlue, bart og han ser sliten ut.

Ballongfører Rolier hadde nok ikke ventet seg at vindene skulle føre ham og passasjer Bezier helt til Telemark. Foto: Norsk Folkemuseum

Bankett med Jonas Lie og Bjørnstjerne Bjørnson

Siden Rolier og Bézier hadde blitt A-kjendiser i løpet av sin korte tid i Norge, syntes borgerne av Kristiania at det var naturlig med en bankett. Etter sigende var 1000 mennesker til stede. Et studentkor fremførte en sang av Jonas Lie, og selveste Bjørnstjene Bjørnson holdt tale under festmiddagen. 

Til London og videre til tonene fra Marseillasen

Endelig kom avreisen mot hjemlandet. Torsdag 1. desember lettet North Star anker i Kristiania. Første stopp var Kristiansand. Deretter gikk ferden til London neste dag. Deretter reiste de med tog til Southampton og kom til St. Malo i Frankrike den 8.12. Da hadde de vært på reise i 14 dager!

Hvilken betydning hadde vinden for verdenshistorien?

Det er mange spørsmål som melder seg etter denne historien.

Tilfeldigheter gjorde at en viktig beskjed kom på avveie:  

Kunne utviklingen i Europa og verden blitt helt annerledes hvis Frankrike hadde brutt blokaden og seiret over Prøysserne? 

Hvis Tysklands samling slik hadde fått et annet forløp -- hva da med første verdenskrig, og andre?

Ballongen som for vill setter fantasien i sving og gjør det mulig å se for seg et Europa med en helt annen historie.

 

Av Kathrine Daniloff, kommunikasjonssjef på Teknisk museum

[1]https://snl.no/Fransk-tyske_krig  

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_fransk-tyske_krig

[1] Går vi 30 år tilbake i tid, forsket franskmenn på Norge. Dette pågikk mellom 1838 og 1840, og Recerche-ekspedisjonen var med stor sannsynlighet kjent blant franskmenn. Derfor var det kanskje lett for mennene å forstå at Christiania var en del av Norge.

Gammelt bilde av mann med skipperlue, bart og han ser sliten ut.

Passasjer Bezier  hadde etter sigende problemer med loven og man kan bare spekulere i hvordan han ble rekruttert til oppdraget. At mennene ikke kjente hverandre fra før, det er i alle fall på det rene. Foto: Norsk Folkemuseum

Kilder:

NRK: EKKO 

Del 1: https://radio.nrk.no/serie/ekko/sesong/202010/MDFP02021720 

Del 2: https://radio.nrk.no/serie/ekko/sesong/202010/MDFP02021820 

Nasjonalbiblioteket:

Mysteriet med de to ballonger: https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/mysteriet-med-de-to-ballonger/

Viktig krigsbeskjed skulle til Tours, havnet i Telemark: https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/viktig-krigsbeskjed-skulle-til-tours-havnet-i-telemark/

Bøker:

Halvor Kleppen: «Dei kom i lufti. Ballongen 1870», 2020 NB: Boken kan kjøpes i museumsbutikken!

Einar Østvedts: «Den første luftfarten over luftferd over Norge2.",  1967

Wikipedia:

La Ville d’Orléans https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABLa_Ville_d%E2%80%99Orl%C3%A9ans%C2%BB

Store norske leksikon:

Ballong: https://snl.no/ballong


Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum
Kjelsåsveien 143
0491 Oslo

Tlf: 22 79 60 00
Org. nr.: 979676832

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Skole og barnehage:
Epost (kontaktskjema)
Tlf: 22 79 60 60
Telefontid: Tir–fre kl. 13.15–15

Utleie av lokaler:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tlf: 22 79 60 00

 

Servicesenter

Nyhetsbrev

Ja, takk!

Vennligst aktiver JavaScript for å kunne sende dette skjemaet

PS: Vi anbefaler også Visit Oslos nyhetsbrev (ekstern lenke).