1870: Fra Paris til Seljord gjennom luften

Hemmelig våpen

Dag og natt hadde kvinner og menn jobbet med å lage luftballonger i hovedtogstasjonen i Paris, Gare du Nord. Sånn skulle de få meldinger ut av Paris. Togene kunne jo ikke gå likevel så lenge byen var blokkert, og den store stasjonen egnet seg godt til dette arbeidet.

Viktig krigsbeskjed

Med meldingen innsydd i Beziers undertrøye fløy de av sted med ballong nr. 33, La Ville d’Orléans. Med seg i ballongen hadde de også mange andre brev. Avreisen skjedde 24. november 1870 kl. 23.50. Håpet var å så raskt som mulig komme seg til Tours. Den 25. november kl. 14.25 endte ferden istedenfor på Lifjell. Det må ha vært litt av en nedtur, bokstavelig talt.

Vinden sendte ballongen på ville veier

Vindene var absolutt ikke på deres side. Det begynte så bra da de kvittet seg med sandsekker for å stige, og skuddene som ble avfyrt mot dem var for langt unna til treff. Men istedenfor å lande noen mil fra Paris og avlevere krigsbeskjed og post, reiste de i 15 timer før de landet på et øde fjell i Norge.

Nær oppslukt av det våte element

Underveis hadde de nervepirrende nærkontakt med sjøen utenfor Mandal. Det de trodde var lyden av jernbane viste seg å være frådende bølger. De så et skip. Ifølge beretningene tenkte de at det kunne være redningen. I et forsøk på å lande, innså de at det ble for farlig. Farten var for stor og de sank for raskt. Derfor måtte de resolutt kaste en stor sekk med post over bord for å komme fri fra bølgene, og ferden gikk videre.

Et strabasiøst møte med Norge

Da de endelig landet skjønte de nok at det var langt unna bestemmelsesstedet. Men hvor de var, det kunne de ikke vite. På den tiden hadde man jo ikke en mobil i lommen med gps og kart, sånn som vi har i dag.

November var snødekt og kald, og mennene var ikke kledd for vandring i fjellet. Bezier måtte etter hvert nærmest slepe med seg Rolier. I en løe fikk de hvilt litt før de igjen kjempet seg videre. Da de kom til en hytte, møtte de Klas og Harald Strand. I hytten fikk de et, for dem, eksotisk måltid. Stekt flesk, flatbrød med geitemelk til var nok mat som fikk dem til å føle seg veldig langt hjemmefra, selv om kostholdet i Paris under blokaden ikke akkurat var å trakte etter. Kaffen de ble servert, var imidlertid selve bekreftelsen på at det var et sivilisert land de hadde kommet til.

Aha, franskmenn, aha, La Norvège

Ved hjelp av et trykk på skoen til Rolier, der det stod Paris og en fyrstikkeske der det stod Christiania, fikk de, til tross for store språkbarrierer, forståelsen av at to franskmenn hadde havnet i Norge. For franskmenn var nok Norge også et nokså eksotisk sted «langt unna».[1] Deretter fikk budbringerne av den viktige krigsbeskjeden hjelp til å komme seg til Christiania, eller Kristiania, som begynte å bli skrivemåten for hovedstaden i 1870-årene.