Liv og død

- KORONAVAKSINE

 

 Bjørg Vikdal, beboer på Lillohjemmet, fikk den første vaksinedosen i Nordre Aker. Foto: Christian Fredrik Borg/Nordre Aker Budstikke

 

Lillohjemmet var først ute da vaksineringen startet i bydel Nordre Aker. Den 28. desember 2020 fikk første beboer vaksinen.

Nettopp dette vaksinasjonsutstyret blir nå en del av utstillingen, Liv og død på Teknisk museum.  

Tekst: Kathrine Daniloff

Foto: Alle uten byline, Ingrid Aas

Vaksinekoordinering

Fagsykepleier og vaksinekoordinator Caroline Nilsen og fagsykepleier og assisterende vaksinekoordinator Susanne Utberg tar imot med åpne armer og store smil.

- Det er jo stas at vi får en gjenstand med i utstillingen på Teknisk museum, sier Nilsen.

De har i likhet 62 av hjemmets beboere fått første dosen av Pfizer-vaksinen.

- Hvor glade ble dere, på en skala fra en til ti, da dere fikk vite at vaksineringen kunne starte?

Utberg stråler når hun bryter ut i at det i alle fall var 12, for dette har de ventet på med håp om at det snart skulle bli deres tur. Med vaksinen kunne de endelig se lys i tunnelen.

For det har ikke manglet på utfordringer mens pandemien har pågått. I to omganger er Lillohjemmet rammet av covid-19. I mars var det en ansatt som fikk påvist smitte og måtte holde seg hjemme. I november fikk en pasient påvist smitte, og 19 pasienter ble isolerte fra resten av hjemmet og fra hverandre.

- Det er ikke så enkelt når pasientene med demens ikke helt forstår smittevern, forklarer Utberg.

Utstyret som ble brukt da Bjørg Vigdal (87) ble vaksinert, ble en museumsgjenstand med en historie verd å ta vare på. Her leverer Caroline Nilsen utstyret til Nasjonalt medisinsk museum ved Teknisk museum.

Full isolasjon

Hvordan er det å jobbe i en isolert avdeling?

- Det krever fullt smittevernutstyr utenpå den vanlige uniformen vår. Det vil si munnbind, visir, smittefrakk og smittehansker, forteller Nilsen. Da må vi styre blæra etter tidene.

Se opplæringsfilmen for på-og avkledning for å være i isolasjon ved å trykke på denne lenken!

Når vi forestiller oss hvordan det er å dusje beboere med alt det utstyret på skjønner vi at det er varmt og tungt.  Å jobbe med pasienter som trenger hjelp til det meste i fullt smittevernutstyr krever sitt. Øktene for en som jobber på isolert avdeling er to timer. Det vil si at de ikke kan drikke, ikke spise og heller ikke gå på do disse timene.

Prosedyren for å ta på og av smittevernutstyret tar gjerne 10 minutter inne i smitteslusen, og det skal være en person som står utenfor og påser at alt går riktig for seg.

- Hverdagen blir tyngre og det blir mindre tid til å gjøre noe ekstra ut over det som må gjøres.

Lillohjemmet har satt opp en egen test- og vaksinestasjon i en del av kantinen. 

Glade i jobben

Selv om utfordringene har stått i kø siden pandemien rammet Norge, er begge opptatt av å ikke fremstå som sutrende. De oppsummerer at det også har vært gøy å lære noe nytt.

-       Det er bare å brette opp ermene og stå på.

For begge er det viktig å understreke at hensynet til beboeren kommer først. Det er likevel ikke til å legge under en stol at de er slitne av situasjonen. Pandemien har ikke kommet med mer ressurser, så den enkelte medarbeider har fått større arbeidsbelastning.

-       Det er ikke så mye energi igjen etter en dag med fullt fokus på beboerne, i den situasjonen vi er i. Jeg må bare berømme samboeren og barna som har tatt større ansvar hjemme, sier Nilsen.

Privatlivet mitt er utsatt, føyer Utberg til.

-       Jeg har ikke lyst til å gå ut av døra. Det er også frustrerende å se på alle som ikke forholder seg riktig til smittevern. Munnbind med nesen i det fri er jo en klassiker det er lett å bli satt ut av når man selv er drillet i smittevern, sier hun.

Smittevernopplæring

På Lillohjemmet kom smittevern på dagsorden med fornyet styrke etter at pandemien slo til. Det er ikke bare ett kurs den enkelte skal gjennom. Det er stadige repetisjoner som gjør mester. Og for å unngå smitte, må smittevernet være mesterlig utført.

- Det hadde vært fint om vi i storsamfunnet kunne repetert smittevern flere ganger gjennom pandemien. Ny kunnskap sitter ikke før det er drillet, mener Utberg.

Forberedelse til vaksinering

16. desember, da de fikk vite at vaksinen skulle komme, var ikke bare en gledens dag, men også starten på grundig detaljplanlegging og opplæring. Alt skulle være klart før 28. desember. Logistikken med å få inn vaksinen, holde den kjølig og få satt den, var en ting. I forkant skulle også alle pasientene gi samtykke selv eller gjennom pårørende. Nilsen og Utberg skulle lage helt nye prosedyrer for Lillohjemmet.

Siden 16. desember har Lillohjemmet fylt to ringpermer med prosedyrer knyttet til håndtering av vaksinasjonen.

Øvelse gjør mester

Det er jo heller ikke en hvilken som helst sprøyte, dette, så de hadde fått med seg øvingskit for at vaksinen skulle bli satt riktig. Derfor satt Nilsen og Utberg hjemme på julaften og resten av jula og øvde på å tilsette hetteglasset 1,8 ml. saltvann, som så skulle vendes på en spesiell måte før 0,33 ml. vaksinesubstans skulle trekkes opp i sprøyten. Deretter ekstrem presisjon for å fylle kanylen med 0,03 ml. vaksine.

Planlegging ga suksess

16. desember, da de fikk vite at vaksinen skulle komme, var ikke bare en gledens dag, men også starten på grundig detaljplanlegging og opplæring. Alt skulle være klart før 28. desember. Logistikken med å få inn vaksinen, holde den kjølig og få satt den, var en ting. I forkant skulle også alle pasientene gi samtykke selv eller gjennom pårørende. Nilsen og Utberg skulle lage helt nye prosedyrer for Lillohjemmet.

Susanne Utberg viser bilde av hendene hennes, som holdt en vaksine, i en nyhetssak fra Jakarta. 

Det er jo heller ikke en hvilken som helst sprøyte, dette, så de hadde fått med seg øvingskit for at vaksinen skulle bli satt riktig. Derfor satt Nilsen og Utberg hjemme på julaften og resten av jula og øvde på å tilsette hetteglasset 1,8 ml. saltvann, som så skulle vendes på en spesiell måte før 0,33 ml. vaksinesubstans skulle trekkes opp i sprøyten. Deretter ekstrem presisjon for å fylle kanylen med 0,03 ml. vaksine.

Manglende besøk

Bjørg Vigdal, som fikk den første vaksinen, har gitt tillatelse til at vi bruker bildet og at vi har fått hennes sprøyte og hetteglass.

-       Gleder meg til å treffe barnebarna igjen!, sa hun etter at dosen var satt.

Her kan du lese mer ved å trykke på denne lenken.

Helt siden tiltakene ble satt inn mot pandemien, fra 12. mars i 2020, har det vært strenger og mindre strenge besøksrestriksjoner. Det har ikke vært bare lett for beboere og pleiere. Beboerne savner sine pårørende. På alle avdelinger er det ikke så mange som sier at de savner sine, men manglende sosialt stimuli har betydning for dagene som kommer og går.

- Selv om de fleste har tatt det greit, ser vi at mangel på besøk har betydning for beboerne, sier Utberg.


- Vi har nettbrett tilgjengelig i alle avdelinger, som vi har brukt til kommunikasjon mellom beboere og pårørende. Selv om det ikke er det samme som å møtes fysisk, har det vært til hjelp, forteller Nilsen.

Susanne Utberg viser bilde av hendene hennes, som holdt en vaksine i en nyhetssak fra Jakarta. 

Under pandemien har det vært ulike restriksjoner, som har kommet og gått, og det har vært mye informasjon som skulle ut til de 72 pårørende. Noen skjønner godt at forholdene er som de er, mens andre trenger mer oppfølging. Noen av de pårørende er ikke enige i restriksjonene, og det tar energi å møte frustrasjon. I tillegg til større belastning i arbeidet med beboerne, har det vært større belastning knyttet til kontakten med pårørende.

- Det jeg synes er mest vanskelig er at jeg ikke vet når ting endrer seg. Jeg kan ikke svare når folk ber om å få vite når de kan besøke sine kjære. Det føles ikke så greit, sier Nilsen.

Når det har vært åpent for besøk, har den enkelte vært nødt til å få et eksakt tidspunkt og de har blitt møtt ved inngangen og fulgt til et møtested. I etterkant av besøket, skal alt den besøkende ha tatt på desinfiseres.

Etter at alle er vaksinerte, går Lillohjemmet mot et håp om en lysere hverdag, selv om man fortsatt står midt oppi en pandemi.

Med den innsatsviljen og engasjementet Caroline Nilsen og Susanne Utberg viste oss, ble tanken på egen alderdom litt mindre skummel.

Lillohjemmet virker som et fint sted å bo.

Vaksineutstyret blir herved en museumsgjenstand. 


Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum
Kjelsåsveien 143
0491 Oslo

Tlf: 22 79 60 00
Org. nr.: 979676832

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Skole og barnehage:
Epost (kontaktskjema)
Tlf: 22 79 60 60
Telefontid: Tir–fre kl. 13.15–15

 

Nyhetsbrev

Ja, takk!

Vennligst aktiver JavaScript for å kunne sende dette skjemaet