Datamaskinen Emma 50 år

Artikkelindeks


 

I april 1958 kom en dyrebar last til Flesland flyplass direkte fra Paris. Det var en ny datamaskin fra IBM som skulle dekke behovet for avansert databehandling og regnekraft i halve landet i overskuelig framtid. Emma vakte stor oppsikt da hun kom i sving, og da hun også fikk i oppdrag å regne ut skattene til folk over hele landet, ble hun superkjendis.

I mai kunne Bergens-pressen fortelle om ”de rent mirakuløse regneoperasjoner med hastigheter som måles i brøkdeler av millisekunder” som den nye supermaskinen kunne utføre. IBM 650 regnes som ”datamaskinenes T-ford”, og hadde selv med dagens øyne en stor arbeidskapasitet:


• Skatteberegninger for opp til en million skatteytere
• Avanserte beregninger for bl.a. meteorologi, kjemi, fysikk og sosiologi
• Regnskap, lønnsberegninger og lagerstyring for de største selskapene i Bergen
• Statistikk og beregninger for forsikringsselskaper


Og alt dette til tross for at en vanlig PC i dag jobber 50 000 ganger raskere! Emma var dessuten adskillig mer plasskrevende, og kostet over 4 millioner kroner i året i drifts- og leiekostander, målt i dagens pengeverdi.

Emma arbeidet hardt i fem-seks år og gikk også med overskudd økonomisk. I fem år til fikk hun mer sporadisk vise sine gamle kunster, men var da for lengst forbikjørt av yngre og sprekere modeller. I 1969 ble hun pensjonert, men fikk beholde sin plass i rampelyset som en av flere divaer i Norsk Teknisk Museums datautstilling.

Les mer om Emmas historie på neste side!

Emma ble fraktet til Bergen fra IBMs europeiske hovedkontor i Paris. Her blir hun losset på Flesland flyplass under overvåking av innkjøpskomiteen.Emma ble fraktet til Bergen fra IBMs europeiske hovedkontor i Paris. Her blir hun losset på Flesland flyplass under overvåking av innkjøpskomiteen.
Nå fyller datamaskinen Emma 50 år, og den feirer hun trygt på Teknisk museum.

 


 

Av Dag K. Andreassen, Norsk Teknisk Museum

I slutten av april 1958 kom IBM 650-maskinen som skulle få kjælenavnet Emma til Bergen med fly fra Paris, hvor IBMs europeiske hovedkontor lå. Emma var også navnet på selskapet som sto bak anskaffelsen, (”Elektronisk Matematisk Maskin”).

Emma var den første elektroniske EDB-maskinen som kom til landet som et delvis kommersielt foretakende. Tidligere hadde bare forskningsmiljøene eksperimentert med slike maskiner. Nå skulle store og mye omtalte oppgaver som skatteberegning, lønninger og regnskaper utføres av den nye EDB-maskinen. Emma fikk derfor så mye oppmerksomhet at hun nærmest ble en superkjendis i sin samtid.

IBM 650 regnes ofte som ”datamaskinenes t-ford” – den første elektroniske datamaskin som ble masseprodusert (dog ikke mer enn 1500 eks.!). Den ble lansert i 1954, og utviklet nettopp med tanke på å kunne brukes av ulike grupper til både forskningsoppgaver og praktiske oppgaver for det offentlige og næringslivet. Denne blandingen gjorde at mange internt i IBM hadde liten tro på maskinen. Maskinens suksess kom derfor som en stor overraskelse.

Emma var hullkortbasert, dvs. at dataene som skulle behandles lå lagret i form av huller på et pappkort. Maskinen kunne lese inn 200 kort i minuttet og levere resultat på kort i hullkortstortereren på hundre kort i minuttet. Selve regneprosessen foregikk i den elektroniske delen av maskinen. Et internminne på en roterende magnettrommel innevarslet en ny tid for datamaskiner, og forenklet både programmering og regneoppgaver. Minnet hadde en kapasitet 2000 10-sifrede desimaltall, og maskinen kunne utføre 1000 addisjoner eller 60 multiplikasjoner pr. sekund. Til sammenligning er en vanlig PC i dag over 50.000 ganger raskere enn Emma.

Emma ble installert på Geofysisk institutt i slutten av april 1958, og offisielt satt i gang den 9. Mai. Etter en tids prøvekjøring ble pressen invitert til demonstrasjon i slutten av mai 1958, og begeistringen og beundringen var stor. Bergens Arbeiderblad meldte at ”Emma står i dag rede til å påta seg nær sagt de rent mirakuløse regneoperasjoner med hastigheter som måles i brøkdeler av millisekunder” (BA 28. mai 1958). I Moss var man stolt over å være først i køen av de mange kommuner som skulle glede sine skatteytere med raskere behandling av likningen: ” Den amerikanske elektroniske "hjernen" i Bergen er så sinnrik, at hvis utregningen gir til resultat at skatteyderen har penger tilgode, ordner den med utfylling av postgiro på det riktige beløp!” (Moss avis 14. Juni 1958)

Et stort spleiselag sto bak anskaffelsen av IBM-maskinen gjennom selskapet Emma AS. Hovedaksjonærene var Holkortsentralen for Vestlandet hvor Bergen Kommune var blant eierne. Universitetet i Bergen sto som vert og initiativtaker anført av dataentusiasten professor C.L. Godske, og den unge dataeksperten Kåre Fløisand. I tillegg var flere av de største selskapene i det Bergenske næringsliv, som forsikringsselskapet NKP, Bergen Mekaniske Verksted og de største tekstil- og konfeksjonsbedriftene med på laget.

Selskapet skulle vise seg å bli bra butikk. Til tross for en årlig leie på over kr. 300 000 til IBM (tilsvarende over kr. 3 mill. i dag) og frakt- og installasjonskostnader på over kr. 130 000, tjente Emma penger. Inntektene fra offentlige oppdrag som skatteberegninger, og private selskaper som etter hvert fikk kjørt lønninger og regnskap, lagerstyring og konstruksjonsberegninger, sikret at selskapet gikk med pene overskudd. Universitetet i Bergen var også en storbruker av Emma, og kunne bruke den til alt fra studentoppgaver til avanserte beregninger innen meteorologi, kjemi, fysikk og matematikk.

Utover på 1960-tallet begynte stadig flere av Emmas kunder å skjønne at en investering i eget datautstyr var lønnsomt. Tidsbesparelsen bare i lønns- og regnskapsbehandling var nok til å forsvare egne anskaffelser. Datamaskiner begynte også å bli billigere, mindre og raskere. Også Universitetet i Bergen fikk raskere maskiner. Likevel overtok UiB ansvaret for Emma i 1964, og fortsatte å bruke maskinen til 1969, da også IBM sluttet å tilby service på denne maskinen.

Mer om Emma finner du på disse sidene laget av UiB i forbindelse med 40-årsjubileet:
http://www.uib.no/elin/emma/index.htm

 

     
 

Teknisk museums åpningstider

Påsken 2019:
15. april – 22.april: 11–18

Pinsen 2019:
1. og 2. pinsedag: Åpent 11–18

I skoleåret:
Tir–fre: 9–16 | Lør–Søn: 11–18 | Man: Stengt

Museet er stengt på disse dagene:
Julaften, 1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.

Sommeråpent
22. juni–18. august: 11–18

Les mer om åpningstider.

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.


britiskeflagget 30Information in English
 
     

Kopirett © 2012 Norsk Teknisk Museum. Alle rettigheter reservert.
Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo | Telefon: 22 79 60 00 |e-post
Design | Utvikling: akzidenz as  -  Bygget med HTML5 og CSS3