Oppfinnelsen Kopimaskinen

 

 

 

 

10-22-1938 ASTORIA sto det på den første vellykkede tørrkopien fra mannen som oppfant metoden som fikk navnet xerografi. Det var datoen og stedet hvor et lite laboratorium var innredet i bakrommene til en skjønnhetssalong i Astoria, et kvartal i Queens i New York.


Oppfinneren av kopimaskinen, Chester Carlson, i 1964 da han rekonstruerte eksperimentet fra 1938. Copyright: Xerox.Oppfinneren var den svenskættede Chester Carlson, og sammen med assistenten Otto Kornei fikk han denne oktoberdagen bekreftet at han var på sporet av en brukbar metode for enkel kopiering. Som ansatt i et patentkontor hadde han ofte fått erfare at det aldri kunne bli nok kopier av patenttegninger og beskrivelser, og at det heller ikke fantes noen enkle metoder for rask kopiering. Karbonkopiene som vanligvis ble brukt svertet mye, og ulike fotokopieringsmetoder var kostbart og tok lang tid.

Fra guttedagene hadde han vært en stor beundrer av Thomas Edison, som i likhet med han selv kom fra enkle kår og hadde måttet forsørge seg selv og familien fra ung alder, med jobb og skolegang om hverandre. Drømmen om å gjøre som Edison – finne opp noe som både fylte et stort behov og samtidig gjorde oppfinneren rik, var sterk hos Carlson, og gjorde ham sta nok til å stå på for å lykkes. Han måtte da også jobbe hardt og slite økonomisk i nesten tre tiår før han til slutt kunne se oppfinnelsen sin lykkes med selskapet Xerox.

Gjennombruddet i 1938 var bare et skritt på veien. Først ti år senere kunne det lanseres en kopimaskin som gjorde nytte av laboratorieforsøket i 1938. Da hadde Carlson fått patentert metoden (1942), og videre gjort mange forsøk på å få finansiert utviklingen av en maskin. Han hadde blitt avvist av over 20 selskaper, deriblant gigantene IBM og Kodak. Bare det lille fotokopieringsselskapet Haloid turte å satse sammen med Carlson.

22. oktober 1948 ble den første maskinen lansert, men det store gjennombruddet uteble forsatt. Metoden var fortsatt ikke enkel nok. Først i 1959 kom endelige gjennombruddet med Xerox 914. Denne maskinen fylte alle krav til enkelhet og hurtighet som patentingeniøren Carlson hadde ønsket seg. Den skilte seg ikke mye fra de kopimaskinene vi bruker i dag. Suksessen ble enorm: Bare i 1960 ble det solgt 10 000 maskiner, og Xerox 914 regnes som en av de bestselgende maskiner noen gang, uansett type.

Oppfinneren Chester Carlson tjente seg rik på oppfinnelsen og har blitt stående som kopimaskinens far. Han har blitt hyllet for sitt utrettelige arbeid for å gjøre ideen sin til virkelighet, og brukes som en typisk suksesshistorie om store oppfinnere og viktige oppfinnelser. Kanskje er den viktigste lærdommen i historien at det faktisk kan ta nesten et helt liv å lykkes?

Videre forteller historien at man trenger gode medhjelpere og økonomiske støttespillere som tør å satse. Og videre kan vi som på både 1970- og 1980-tallet har stått og sveivet på stensilmaskiner på skolen tenke at det tar tid før ny og bedre teknologi slår helt gjennom. Det handlet om prisen på innkjøp av en ny maskin, prisen per kopi og tilgjengelighet til en maskin, hvis det først fantes en på huset. Men selv om det tok tid før stensilmaskinene og spritduplikatorene forsvant helt, kan vi trygt si at Carlsons tørrkopi – xerografiet – danket ut alle andre metoder til slutt.

     
 

Teknisk museums åpningstider

Åpningstider i skoleåret:
Tir-fre: 9-16 | Lør-Søn: 11-18 | Man: Stengt

Museet er stengt på disse dagene:
Julaften, 1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.

Les mer om åpningstider.

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.


britiskeflagget 30Information in English
 
     

Kopirett © 2012 Norsk Teknisk Museum. Alle rettigheter reservert.
Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo | Telefon: 22 79 60 00 |e-post
Design | Utvikling: akzidenz as  -  Bygget med HTML5 og CSS3