Åpningstider

britiskeflagget 30

Åpningstider i skoleåret:

Tir–fre: 9–16 | Lør–Søn: 11–18 | Man: Stengt

Sommeråpent:

22. jun.–18. aug.: 11–18

Stengte dager: Julaften, 1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai. 

BILLETTER:

Barn 4−17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer

Finn oss | Kontakt | Praktisk
Begrenset antall parkeringsplasser

#Mittjulelys – Send oss ditt bilde!

Du husker kanskje at bestemor hadde levende lys på juletreet? Veldig, veldig koselig, men også ekstremt brannfarlig. Nå er det meste (heldigvis) elektrisk – hvordan ser ditt juletrelys ut? #Mittjuletrelys

På 1950-tallet ble de elektriske juletrelysene vanlige i norske hjem. Men «ildsikkerheten» var et stort salgsargument i de første salgskatalogene allerede på 1920-tallet. Osram i Drammen var den største produsenten, og solgte 30 000 kjeder i året.
De elektriske juletrelysene har endret seg lite fra starten i mellomkrigstiden til i dag. Juletrelys kan nå fjernstyres og være uten ledninger, og fargede lys er erstattet av hvite. Men mye er overraskende likt. Juletrelysene bringer lys og hygge inn i norske hjem og er en viktig del av folks tradisjoner rundt julefeiringen, også i 2018.

Send oss gjerne bilde av dine juletrelys! #Mittjulelys på Facebook og Instagram.

Slik så den første elektriske juletrebelysningen ut på 50-tallet. Foto: Norsk Teknisk MuseumSlik så den første elektriske juletrebelysningen ut på 50-tallet. Foto: Norsk Teknisk Museum

  • En salgskatalog fra Osram i 1927 beskriver juletrelyset slik: «lik vokslys saavel i form som lysvirkning».
  • Første gang et juletre ble pyntet med elektriske lys var i 1882 i Thomas Alva Edisons hjem i New York City.
  • De fleste juletrelys oppbevares i sin originaleske som hjelper til å holde styr på lys og ledninger.
  • Esken: Julen er også i reklamens tidsalder barnets høytid. Bildet på esken viser lys på granen og en liten jente pyntet til julefeiring. Merkenavnet er klart synlig. Kombinasjonen av håndkolorert foto og stiliserte tegninger er typisk for 1950-tallet.

Tekst: Konservator Tone Rasch
Denne teksten ble først publisert som artikkel i Museumsnytt, desember 2018

Samarbeidspartnere

      Statnett Slagord graèrd         Sparebankstiftelsen 200crop       atea 300

 

 

Kopirett © 2012 Norsk Teknisk Museum. Alle rettigheter reservert.
Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo | Telefon: 22 79 60 00 |e-post
Design | Utvikling: akzidenz as  -  Bygget med HTML5 og CSS3