Kroppen er det alle har til felles og er samtidig noe helt individuelt. Med utgangspunkt i én bestemt og spesiell kropp – mumien «Maren i myra» vil du erfare menneskets kropp i ulike møter med verden..

Les hele saken.

Les intervju med prosjektlederen av den nye medisinutstillingen, Ellen Lange.

Museet ønsker at utstillingen, som er under utvikling, skal bli en IKT-arena i verdensklasse. Vi inviterer til bredt faglig og finansielt samarbeid. Vi trenger sponsorer!

Etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011, har diskusjonene om bevaring av det gamle og bygging av det nye regjeringskvartalet rast. Nå er det vedtatt at Y-blokka skal rives. Med dette som bakteppe utvikler Norsk Teknisk museum fotoutstillingen, Regjeringskvartalet, med museets materiale fra området.

I BLIND SPOT kan du utforske forholdet mellom det du ser og det du oppfatter, gjennom kunstneriske installasjoner og øyemedisinske gjenstander fra ulike tider. Tittelen refererer til både øyets blinde flekk og til våre kulturelle blindsoner.

Utstillingen stod til og med 16. august 2020.

Nasjonalt medisinsk museum arbeider med prosjekter knyttet til medisin og helsehistorier. Vi har to faste utstillinger: " God bedring! – mennesker, teknologi og viten på sykehus" og "Usynlig verden". Vi bygger også ny, fast utstilling om medisin- og helsehistorie, som skal stå ferdig i februar 2021: Liv og død. Museet viser også fram en rekke temporære utstillinger og vandreutstillinger, samt avholder arrangementsrekken Diagnosens makt. 

I Vitensenteret kan du leke og lære på ca. 1400 kvm. Gjennom aktiv deltakelse kan du utforske prinsipper innen temaene: Energi, Fysiske fenomener, Lys i mørket, Matematikk og Kroppen. Vitensenteret tilbyr lekende læring for små og store. Her må du bruke hode, armer og bein!

Utstillingen om samferdsel er den største i museet. Den viser hvordan transportmidler som jernbane, trikk, motorsykler, biler og fly har utviklet seg fra de tidligste modeller.

I utstillingen finner du skjøre luftballonger og store fly, vinglete sykler og kraftige motorsykler, et helt damplokomotiv og et stort antall biler.

Bli fascinert av fargerike norske vitenskapsmenn og instrumentmakere. Prøv parabelbanen, se i kaleidoskopet og sjekk ut multitouchbordet!

Gjennom en rik samling vitenskapelig instrumenter forteller utstillingen historier om naturvitenskapens utvikling i Norge fra midten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Det fokuseres særlig på fysikkfagets fremvekst.

Se, hør og lag musikk! I utstillingen om musikk og teknologi finner du unike gjenstander, mye lyd og mange aktiviteter knyttet til helgeprogrammet. Du kan blant annet se, høre om og lytte til familien Kaufmanns sjeldne musikkautomat fra midten av 1800-tallet, Norges eldste lydopptak fra 1879 som nå er digitalisert, den gåtefulle thereminen fra 1930-årene, ekkomaskinen som i 1957 lagde klangen til ”Det hender så mangt på hovedøen” – og mye, mye mer!

Opplev den fascinerende historien om det norske oljeeventyret. I utstillingen kan du blant annet betjene komfyren som med noen millioner års koketid lager olje og gass. Du kan også ta plass i borebua og dreie borestrengen mens du får inntrykk av å være på feltene i Nordsjøen, du kan kaste deg ned i redningsstrømpen, prøve deg på evakueringslabyrinten og du kan telle kronene som renner inn i Oljefondet.

Utstillingen viser hvordan stadig flere elektriske apparater har blitt en del av hverdagen vår. Du møter hjemmemiljøer fra 1920, 60- og 90-tallet. I tillegg kan du se mindre elektriske apparater, reklamer og bilder fra ulike tidsperioder. 

Bli med på å løse fremtidens største utfordring – menneskapt global oppvarming. I utstillingen EnergiTivoli får publikum lære om verdens energiforbruk, eksperimentere med fornybare energikilder og stemme på løsningene. Utstillingen er fylt av nyskapende interaktive installasjoner det ikke finnes maken til.

Fremtidens digitale sløydsal! Verkstedet har blant annet et klassesett med 3D-printere, 2D folieskjærere og en unik programmerbar musikkmaskin. TeknoLab sikter mot å øke forståelsen av hvordan digitale verktøy kan brukes i kreative prosesser der nyskaping kan inspirere elevenes nysgjerrighet og innovasjonskompetanse.

Teknoteket skaperverksted ved Oslo Vitensenter har aktiviteter for publikum i helger og ferier i tillegg til et omfattende skoletilbud. Allerede nå kan man skape fabelaktige konstruksjoner, lage oppfinnelser med elektronikk eller bygge fantasifulle biler, som kan kjøres på norges største bilbane i tre. For å få det til, kan alt fra hammer og sag på høvelbenken, loddebolter, innovative elektroniske byggesett, 3D-printere og laserskjærere tas i bruk.

Akerselva renner forbi museet. Midt på 1800-tallet ga den kraft til landets første industrielle revolusjon. Utstillingen fokuserer på ulike industrigrener: verkstedindustrien, tekstilindustrien, metallurgisk industri, næringsmiddelindustrien og farmasøytisk industri.

Med utgangspunkt i kjente og ukjente stjernebilder flyr vi inn i den greske mytologiens eventyrverden. Forestilingen vises i en del helger og i skoleferier. Hvilke helger? Følg med på museets hjemmesider for helgens program. Forestillingen tar mellom 30 og 45 minutter og aldersgrensen er 7 år.

Tema for utstillingen er utviklingen av norsk verkstedindustri fra smie til moderne bedrift. Verkstedindustrien spilte en viktig rolle i industrialiseringen av Norge. Verkstedbedrifter ble etablert i Oslo fra midten av 1800-tallet, hovedsakelig for å forsyne annen industri med maskiner og utstyr.

Temaet for utstillingen er produksjon og bruk av plast i et historisk perspektiv. Her kan du se maskiner som har laget plastprodukter for industri, husholdning og klær.

De utstilte gjenstandene er i ulike plastmaterialer. Telefoner og stikkontakter fra mellomkrigstiden i bakelitt vises sammen med klær, møbler og emballasje i syntetisk plast som ble vanlig etter andre verdenskrig.

Vitenscenen er en nybygd scene, og skal fungere som arena for mindre vitenshow, samt skoleundervisning. Vitenscenen har sitteplass til rundt 50 elever, men kan utvides ved at den ene delen av arenaen er mobil.

Se kroppens mikrounivers! De unike fremstillingene er laget ved hjelp av det aller siste innen visualiseringsteknologi. Utforsk bilder og film tatt ved hjelp av lysmikroskopi, elektronstråler og røntgen. Se hvordan teknologi sammen med menneskelig kompetanse gjør det mulig å få innblikk inn i en fantastisk verden som tidligere var usynlig!

Norges store skoger har alltid vært viktig som kilde for ved til oppvarming og som byggemateriale for bolighus, kirker og praktbygg, skip og andre fremkomstmidler. I utstillingen "Skogen som ressurs"får du se hvordan skogen har blitt utnyttet fra 1400-tallet og frem til i dag.

Norsk Urmuseum ble stiftet i 1904 og har vært en egen stiftelse siden 1995 med tilhold ved Norsk Teknisk Museum. Samlingen etter legen Johan Knap ble gitt til museet i 1976 og består av mer enn femti ur. Flere verdifulle ur fra samlingen vises i utstillingen. Gulv- og veggurene er hovedsakelig franske og britiske. Mange av klokkene var statusobjekter på 1700- og 1800-tallet.

Blodet strømmer gjennom kroppen, og ved å følge blodet kan man lære om de ulike organenes funksjon, men også om koppen generelt. Hvordan virker hjernen og hva er sansene våre? Du kan blant annet teste reaksjonsevnen din, se din egen puls, og finne ut hvordan du på en enkel måte kan lure temperatursansen din. 

Når du tenker på lys, tenker du kanskje først og fremst på det synlige lyset. Men det finnes «usynlig» lys med både kortere og lengere bølgelengde enn det synlig lyset som vi mennesker kan se. De fleste insekter kan se ultrafiolett lys, og mange slanger kan «se» varmen fra byttedyr (infrarødt lys). I denne utstillingen kan du utforske og leke med det synlige lyset, men du kan også utforske Ultrafiolett lys (UV) og Infrarødt lys (IR).

Oslo vitensenter tror på en lekende tilnærming til matematikk. I temaområdet Matte kan de yngste barna klatre og leke i Telletrappa Trinnvis, mens de teller og utforsker matte rundt oss i rom, tegn og figurer. Test ut Pytagoras' læresetning, oppdag mønster i gangetabellen, bryn hodet på problemløsning og trafikkaos, eller nyt, les og lær om store matematikere både fra fortid og fremtid.

Her kan du oppleve fart og leke deg til kunnskap om krefter og hastighet. Her kan du blant annet utforske flere av Newtons lover via kappkjøring med racerbiler eller trille trekuler i bane, du kan føle sentripetalkraften på kroppen, og få en spenstig fartsopplevelse på en kul motorsykkel.

Når bølgelengdene blir lange nok, kan vi bruke dem til overføring av radio og TV signaler. I denne utstillingen kan du finne ut hvordan du kan lage animasjonsfilm, eller du kan leke deg med TV teknologi som gjør at du blir en del av TV bildet.

Verden er full av merkverdige, fysiske fenomener. I Vitensenteret kan du selv eksperimentere og utforske fysikkens mysterier!

Går det an å høre noen hviske over en avstand på 10 meter? Hvordan fungerer egentlig en flyvinge? Hvor fort beveger lyden seg i lufta, og hva er et gyroskop?

Prøv ut hvordan kroppens indre organer, sansene og hjernen virker! Du kan blant teste reaksjonsevnen din, se din egen puls, og finne ut hvordan du på en enkel måte kan lure temperatursansen din.

God bedring løfter fram livet og arbeidet på norske sykehus. Fortellinger fra ansatte, pasienter og pårørende viser skiftende syn på det friske og det syke mennesket.

Gjennom ca 500 gjenstander, over 100 fotografier og ulike lyd- og bildefortellinger vises eksempler på prosedyrer og praksiser, undervisning, pleie og behandling fra de siste 150 år. Utstillingen inneholder interaktive elementer og er tilpasset både voksne og barn.

Utstillingen stod på museet fra 16. februar 2017 til 30. desember 2019. Se nettutstillingen her!

Utenlandske krigsfanger og tvangsarbeidere bygget landet. Veier, broer, flyplasser, jernbane, havneanlegg, kraftverk, industribygg og festningsverker stod igjen etter okkupasjonsmakten da andre verdenskrig var over. Mange av byggverkene er fortsatt i bruk. Rundt 130 000 krigsfanger og sivile tvangsarbeidere ble sendt hit til landet for å realisere tyske byggeprosjekter. Av disse omkom rundt 17000 etter umenneskelig behandling.

Utstillingen Grossraum viser hvordan Norge under krigen ble del av et økonomisk system basert på tvangsarbeid. 

11. april 2019–30. desember 2019

I utstillingen kunne du ta plass i Apollo 11, lande the Eagle på Månen, se månefasene i din venns ansikt mens du dreide rundt, snakke med astronautene i Apollo 11 fra Mission control center, se filmer, modeller og bli bedre kjent med historien om romkappløpet. Museet gjenskapte også litt av NRKs fjernsynsstudio, der Erik Tandberg kommenterte begivenhetene på direkten for hele Norge. Nå var det din tur til å være ekspertkommentatoren!

Utstillingen stod på museet fra 22. mars 2018 til 15. desember 2019.  Se nettutstillingen her.

Utstillingen utforsket samspillet mellom vitenskap, samfunn og kultur og pekte på de store konsekvensene vitenskapelig rasisme har hatt og fortsatt har for samfunn og enkeltmennesker. Utstillingen er produsert av Nasjonalt medisinsk museum.

13. juni–15. august 2018

Birkeland og Størmer forsket på nordlyset. Utstillingen formidler forskningshistorien gjennom kunstverk, vitenskapshistoriske gjenstander, fotografier og interaktive installasjoner.

27. september 2017–29. april 2018

8. september 2017–29. oktober 2017

Utstillingen var en av hovedmarkeringene i forbindelse med at Finland feiret 100 års selvstendighet. 

17. oktober 2016–13. august 2017

12.–27. mai 2017

I 2017 var det 30 år siden Alta kraftverk ble satt i ordinær drift. I nettutstillingen «Kampen om Alta» får du historier fra demonstranter, politikere, utbyggerne, folkeaksjonen, media, politi og det samiske samfunnet. 

4. mars 2017–25.august 2017

Produsert av Walter Schels og Beate Lakotta.

Utstillingen LIVET FØR DØDEN viste 26 portretter av døden og utforsket erfaringer, håp og frykt hos døende.

Få erfaringer berører oss sterkere enn møter med døden. Likevel er døden lite synlig i hverdagen. Den er privat og bortgjemt. Døden og døende er uten tvil blant våre siste tabuer – et tema vi finner problematisk. I LIVET FØR DØDEN fulgte fotograf Walter Schels og journalist Beate Lakotta dødssyke mennesker gjennom sine siste uker og dager.

10. mars 2016–30. januar 2017

Game On 2.0 er verdens største dataspillutstilling, og en opplevelsesreise i dataspillenes fortid, nåtid og fremtid. Prøv ut over 100 spill fra 1972 til i dag. 

26. august–25. september 2016

Olsens kikkert, konservering og samtidskunst. Utstilling på Teknisk museum og Folkeobservatoriet i Holmenkollen. 

5. februar–15. desember 2015

Avsluttet utstilling: I 2015 var det 150 år siden Norges ledende fotograf gjennom tidene ble født. Anders Beer Wilse formet bildet av det nye Norge vi fortsatt bærer med oss: Erobringen av naturen gjennom friluftsliv og industrivekst og den livgivende kraften i vinterens kulde og snø.

Utstillingen ble vist i 2015

Fotoutstillingen ”Dette er parkinson”, et prosjekt som utfordrer våre forestillinger om Parkinsons sykdom, er laget av fotograf og journalist Anders M. Leines og lege Sonja Fossum. 

Sommeren 2015

Utstillingen er laget av Inger Emilie Nitter og består av 12 arbeider, maleri og broderi på stoff, produsert i perioden 1998-2002.

Nitter har tidligere vært innlagt på Blakstad psykiatriske sykehus. Fanene kommenterer hennes møter med norsk psykisk helsevern. ”Jeg våknet opp og forsto at noe var fundamentalt galt med systemet. En ting sto klart for meg, jeg ville gi psykiatrien et nytt grunnsyn: Mennesket er riktig bygd når det får psykiske reaksjoner.”

2. april 2014–31. januar 2015

Ting er Teknisk museums store jubileumsutstilling fra 2015, der publikum ble invitert til å delta i diskusjon om teknologi og demokrati. 

22. oktober 2014– (avsluttet)

I Norge lever rundt 10 000 mennesker uten lovlig opphold. De lever i skjul – papirløse og uten rettigheter. Hvordan har de det? Fotoutstillingen I mine sko ser nærmere på situasjonen til papirløse mennesker i Norge.

Produsert i samarbeid med Norsk Folkehjelp.

17. september 2014 – (avsluttet).

Den norske historien om 200 år med demokrati og nasjonalt fellesskap er også en historie om avmakt og ensomhet. I den store fortellingen om oss, om Norge og det norske, er det mange som faller utenfor.

Ved siden av fortellingene om frihet og inkludering, fins det også fortellinger om stigmatisering, ekskludering og usynliggjøring, før og nå. Utstillinge formidlet bruddstykker av disse historiene. Blant annet fortellinger om fornorskning av den samiske kulturen, om oppdragelsesanstalter, rasebiologi, kropp, tuberkolose, papirløshet, utviklingshemming og rusavhengighet. Utstillingen ga oss også et innblikk i hverdagen til ungdommer med rusavhengighet gjennom deres egne bilder.

15. juni–30. desember 2013

Teknisk museum inviterte i 2013 store og små til å bli kjent med en viktig vitenskapelig arv fra islamsk kultur.

8. mars–30. desember 2013.

Norsk Teknisk Museum markerte hundreårsjubileet for kvinners stemmerett med en utstilling om kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller (1868-1945).

Utstillingen viser hvordan Møller arbeidet for bringe morsrollen inn i offentligheten og på den måten utvidet grensene for politikken.

Utgangspunktet for utstillingen er den sosialpolitiske ”Barselhjemsutstillingen”, som Møller produserte og viste i en rekke norske byer i 1916 og 1917.

6. september–15. desember 2013

Fotograf Anders Beer Wilses fotografier stilles ut på Norsk Teknisk Museum. Den omfattende utstillingen viser de vakre, håndkolorerte lysbildene han turnerte med i Norge og i utlandet mellom 1910 og 1945. 

16. august–15. desember 2013

Islamsk kunnskap i kontekst! Sjeldne håndskrifter, instrumenter, mynter, kart og bøker bidrar til en dypere forståelse av kunnskapstradisjonen innenfor islamsk kultur.

28. november 2012–24. februar 2013

Helsesenteret for papirløse migranter: Nasjonalt medisinsk museum søkte gjennom denne utstillingen å formidle og diskutere en forståelse av hva helsesenteret gjør, hvordan og hvorfor – om menneskene, tenkningen og tingene som utgjør og skaper det.

Sommer 2014

En dokumentasjonsutstilling om den praktiske håndteringen av døden innenfor ulike institusjonelle settinger, fra pleiehjem og sykehus til begravelsesbyråer, kirker og krematorier.

Gjennom en serie bilder av fotograf Håkon Bergseth gir utstillingen innblikk i forskjellige typer stell, prosedyrer, rutiner og forberedelser som utføres i forbindelse med dødsfall i dagens Norge.

16. april 2010–30. desember 2012

Til tross for hjernens funksjon og all den kunnskap som stadig utvikles på dette feltet, er det gjort lite for å bringe forskningen og fascinasjonen ut til folk flest. Hjerneforskning har vært et sentralt forskningsfelt i Norge siden Fridtjof Nansen avla sin doktorgrad i nevrobiologi ved Universitet i Oslo i 1888. I dag har Norge flere ledende forskningssentra på området.

Utstillingen om hjernen og hjerneforskning i Norge ble produsert i samarbeid med blant annet Universitetet i Oslo og var en hovedattraksjon i universitetets 200-årsjubileum.

Foto: Teknisk museum / Lesley Leslie-Spinks

Utstillingen ble vist på museet i 2012. Se nettutstillingen her.

«Jeg fortalte ikke til noen at jeg hadde vært sjuk» er et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt om tuberkulose.

Mange nordmenn var på tuberkuloseinstitusjon i 1950- og 60-årene. Hvordan har sykdommen og behandlingen preget menneskene, familiene og også samfunnet utenfor?

29. september–6. november 2011

Se hvordan Chevrolet-modellene har utviklet seg gjennom tidene! Jubileumsutstilling i anledning Chevrolets 100 år, fra 29. september til 6. november 2011.

20. januar–27. februar 2011

Det er mye som tyder på at utseendets betydning som motivasjonsfaktor for fysisk aktivitet, dietter og lignende, og for måten vi forstår oss selv og bedømmer hverandre på, er økende. Utstillingen “Skjønnhet og helse” sprang ut fra det nordiske prosjektet “Beauty comes from within: Looking good as a challenge i health promotion”, som søkte å klargjøre forholdet mellom helse og utseende.

November 2010–februar 2011

Mekanikk i blikk: Se fantastiske leker produsert i Oslo på 1940- og 50-tallet av leketøymaker Reidar Werner Bakke. 

25. oktober 2010–30. januar 2011

De agressive epidemiene gikk hardt ut over befolkningen i Norge og i Agder i perioden 1820-1920. Barn og voksne døde uten at man kunne forklare hvorfor eller hvordan sykdommene spredte seg.

De fleste legene trodde ikke på smitte, i stedet var deres oppfatning at dette dreide seg om dårlig luft og dårlige sanitære forhold.

Men i Agder var man i opprør. Teoriene stemte ikke med det man så. I opposisjon til den medisinske eliten i hovedstaden opprettet de derfor en karantenestasjon på Odderøya. Det ble det konflikt av...

Feber og felleskap - epidemienes århundre 1820-1920 er produsert av Vest-Agder-museet i samarbeid med Universitetet i Agder, Agder naturmuseum og Nasjonalt medisinsk museum/Norsk Teknisk Museum.

23. mars–21. november 2010

Tingene som forteller psykiatriens historie i Norge forfaller og forsvinner. Det som kunne gitt oss kunnskap om de mange menneskene som har levd, arbeidet, lidd, gitt eller fått hjelp og behandling innefor psykiatrien, blir skrot som bør kastes. I like stor grad som psykiatrihistorien er mangelfullt ivaretatt, er interessen for den, og overbevisningen om at den er viktig og nødvendig, stor.

Hvordan skal norsk psykiatrihistorie bevares og fortelles? Hvordan skal kildene til kunnskap velges ut? Hvem skal avgjøre hva som er de viktige historiene?

Med utgangspunkt i Lier Sykehus, graver denne utstillingen fram noen av de fortellingene og stemmene som finnes i de psykiatriske institusjonenes historie.

10. mars–31. oktober 2010

Ovnsbyggerne fra Auschwitz: Hvordan kunne helt vanlige mennesker være med på å effektivisere massemord? 

21. januar–9. mai 2010

Fabrikkene: Symboler for "en bedre fremtid" og redskap for å "bygge kommunisme raskere". Utstillingen fortalte om hvordan industrien har bidratt til å forme våre omgivelser og våre liv. 

2. november 2009–14. mars 2010

Utstillingen viser fotografier av og korte intervjuer med tuberkulosesyke rundt om i verden, en 12 minutter lang dokumentarfilm fra et sanatorium i Arkhangelsk og tegninger laget av tuberkulosesyke barn på sanatorium i Russland.

21. oktober 2009–28. februar 2010

Fortellinger fra utviklingshemmedes historie

På 1900-tallet ble tusenvis av nordmenn plassert på institusjoner med samlediagnoser som ”åndssvak” og ”psykisk utviklingshemmet”. Mange bodde der i store deler av livet, ofte langt borte fra familie og venner. Gjennom HVPU-reformen ble sentralinstitusjonene bygget ned. Menneskene knyttet til institusjonene fikk dermed endrede boformer, andre muligheter for livsutfoldelse – og nye utfordringer.

Gjennom film, fotografier og korte tekster forteller en rekke mennesker – utviklingshemmede, pårørende til utviklingshemmede og ansatte ved institusjoner – om tidligere tiders institusjonsliv og fra samtiden.

12 desember 2007–30. desember 2009

Klima X bringer frem fakta om det som skjer med vårt klima, forskningen bak denne kunnskapen og ikke minst hvordan våre valg av politiske løsninger, teknologi og forbrukeratferd kan motvirke den negative effekten. Føl klimaendringene på kroppen. Du vil bli provosert og engasjert! 

25.november–16. desember 2009

Fotoutstilling i samarbeid med Amnesty: Fotografier bevitner oljeutvinningens påvirkning på miljø og menneskerettigheter i Nigerdeltaet. 

2. april–4. oktober 2009

Unike bilder: Teknisk museum drifter Knudsens fotosamling som Sparebankstiftelsen DnB NOR kjøpte i 2008 for 75 millioner kroner. 

3. september–14. desember 2008 + Høst 2009

Hvem drepte direktøren? Og hvem stjal det verdifulle maleriet? Det er du som er kriminaldetektiv og leder etterforskningen! 

11. juni–30. august 2009

Teknologirådet og Nasjonalt medisinsk museum satte "alderdom i 2020" på dagsorden med utstillingen Klar for eldrebølgen? Utstillingen reflekterte over hvilke krav, ønsker og behov fremtidens eldre vil ha og hvilke utfordringer samfunnet vil stå overfor i fremtiden.

17. oktober 2008 – 13.april 2009

En Hot Spot-utstilling om overgrep på Grefsen barnesanatorium.

Einar Måseide og Arild Sømo var utstillingens hovedpersoner. Først 50 år etter oppholdet på sanatoriet, maktet de å fortelle sin historie. De var tuberkulosepasienter ved Grefsen barnesanatorium på 1950-tallet. Måseide kom dit som 6-åring og var isolert på sanatoriet i 20 måneder. Sømo kom dit da han var 7 og måtte bli der i 15 måneder. Begge ble utsatt for overgrep av ulike slag – ut over at de i alle disse månedene var totalt atskilt fra sine foreldre. Rundt 10 000 barn var underlagt tuberkulosebehandling. Ble disse også utsatt for overgrep?

19. september 2008–15. mars 2009

Fotoutstillingen. I 1969 gikk Mark Edwards seg vill i Sahara, og dette startet et 37-årig langt fotoprosjekt. Resultatet er et sterkt og tankevekkende bidrag til klimadebatten.

6. juni–14.september 2008

Har Norge har blitt en stående buffét for identitetstyver? Teknisk museum setter med utstillingen fokus på identitetstyveri for å øke bevisstheten om denne trusselen. 

25. april–9. august 2008

Fotoutstilling. Klimaendringer handler om vær og vind, nedbør og temperatur, og det er de små samfunnene som er de mest sårbare. 

19. september–4. november 2007

Omkring hvert syvende heterofile par har problemer med å bli gravide. I tillegg kommer de som lever i homofile eller lesbiske parforhold, eller er enslige, som også har sterkt ønske om barn. Men internett åpner nye muligheter for ufrivillig barnløse. I denne utstillingen satte Nasjonalt medisinsk museum fokus på mulighetenes "state of the art" via internett.

Sommeren 2001

Sommeren 2001 var det 100 år siden det som trolig var den første bilturist i Norge reiste fra Kristiania til Lærdal. I den anledning var sommerutstillingen på Teknisk Museum i 2001 viet til glimt fra 100 års campingliv. 

Utstillingen ”Sunn sjel i et sunt legeme” gir en framstilling av utviklingen innenfor medisinsk forskning, klinisk medisin, psykiatri og folkeopplysning i Norge i de siste 150 år.

Sentralt i fortellingen står historien om de store infeksjonssykdommene og deres betydning for sykdomsforståelse og sykdomsbekjempelse. Utstillingen viser også endringer innenfor bruken av medisinsk teknologi og fremveksten av ulike medisinske profesjonene.

På et av Bergens syv fjell ligger restene etter Rundemanen radio, som var Norges første og viktigste langtrekkende kystradio. Radiosambandet økte sikkerheten til sjøs betydelig, da rederiene og familiene på land fikk direktekontakt med skipene og mannskapet.

- Telegrafhistorien her er helt spesiell, lover Kyrre Bjugn* (89), og inviterer til omvisning på den gamle stasjonen i Lødingen. Å treffe Kyrre er som et møte med levende telehistorie.