FORMIDLING, LÆRING OG ARRANGEMENTER

Det er i løpet av det siste året tilbudt undervisning i programmering til barn fra barnehagealder til videregående skole. Vår nisje, er at vi tar kodingen ut av skjermen og inn i den fysiske verden. Det du programmerer på skjerm, har en effekt på noe fysisk, som for eksempel 3D-modeller, mønstre, roboter, musikkinstrumenter eller biler. Gjennom prosjektet Super:bit har de fleste elever på 6. trinn i Oslo og Nittedal fått grunnopplæring i algoritmisk tenkning og programmering. Under nedstengningen i mars, ble det digitale undervisningsopplegget Kodekraft introdusert for 10. trinn i Oslo.

Undervisningstilbudet til barnehager har bestått av; Bier og blomster (programmering), Klar, ferdig, gå! (matematikk) og Dragen Berta Mysterium (Kjemi). Grunnet smittevern, kunne vi ikke gjennomføre Klar, ferdig, gå! etter gjenåpningen. Det mest populære tilbudet var Dragen Berta Mysterium, med 20 bestillinger fordelt på 196 barn. Dette tilbudet ble gjeninnført i 2019 og har opprettholdt sin popularitet.

De planlagte kursene for barnehageansatte ble avlyst grunnet smittevern. Det legges til rette for digitalt barnehagekurs i 2021.

Til sammen har 273 barnehagebarn deltatt på et læringstilbud, fordelt på 27 kjøringer, noe som er en nedgang på 300 barn fra 2019. Det totale besøket fra barnehager i 2020 var 2.803, en nedgang fra 2019 på 8.498 barnehagebarn.  

64 brukere fordelt på 11 grupper deltok på Møte med minner, et tilrettelagt tilbud for personer med demens, som har eksistert siden 2009. En dobling av kapasiteten førte til rekordmange bestillinger tidlig på året og gode besøkstall frem til nedstengningen i mars. Et mindre antall grupper har hatt omvisning etter museet åpnet igjen 30. mai, da dette er mennesker i risikogruppen. Omvisningene tar utgangspunkt i kulturhistoriske gjenstander som kan styrke menneskers minner og starte en dialog. Det tilbys tre ulike opplevelser: Folk og fiff i farten, De nære ting og God helg. Sistnevnte var nytt i 2019 og var da, som i år, det mest populære av de tre tilbudene. Møte med minner er et samarbeid mellom Teknisk museum, Geriatrisk Ressurssenter og Helseetaten i Oslo kommune.

En nasjonal konferanse i mars ble avlyst grunnet pandemien. Et opplæringsseminar i samarbeid mellom Oslo kommune og Senter for fagutvikling og forskning, Teknisk museum og andre institusjoner i Oslo, ble avlyst i april. Dette seminaret ble gjennomført digitalt i desember. Det planlegges digital pilot av Møte med minner i 2021, for sykehjemmene som har svært isolerte brukere.

Med taler, dikt og musikk fra Jernbanens musikkorps og modellbaneentusiaster i alle aldre og kunne vi i starten av 2020 feire at museets nye store detaljrike modelljernbane endelig var tilbake på museet og i full drift.

I februar, mens diskusjonen om både bevaring av det gamle og bygging av det nye regjeringskvartalet fortsatt raste, åpnet museet Regjeringskvartalet - en fotoutstilling om et viktig kvartal. Ordfører i Oslo Marianne Borgen foresto åpningen med påfølgende improvisert musikkverk fra Maja S. K. Ratkje og Hilde M. Holsen. Det var flere kuratoromvisning i utstillingen gjennom året, både direktesendt på Facebook og for besøkende i utstillingen.

Kort tid etter at museet kunne åpne dørene igjen etter den første nedstengingen, hadde vi gleden av å åpne årets utstillingssatsing Klima2+, og det med et heldagsprogram på Internett og på museet.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn åpnet utstillingen med påfølgende appeller fra Dina Lau-Henriksen, nestleder i Barnas Klimapanel og Aurora Kobernus, leder for Naturvernstudentene på UiO/ en av koordinatorene for Skolestreik for Klima i Norge. Bandet ISÁK lydla åpningen. Som del av åpningsprogrammet kunne de besøkende også gjøre tekstiltrykk med naturfarger, delta på reparasjonsverksted, klima- og teknologiomvisning og Vitenshow, hvorav de to siste også formidlet digitalt.

Kvelden bød på kuratoromvisning og en panelsamtale om den globaliserte tekstilindustrien, mote og bærekraft. Samtalen foregikk rundt den industrielle vevstolen, en av hovedgjenstandene i utstillingen, og gikk mellom designer og stipendiat Ida Falck Øien, HAiKw/ og Kunsthøgskolen i Oslo, Ragnhild Brochmann, kunst- og motehistoriker og journalist, Morgenbladet, Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom, Linda Refvik, CEO i Norwegian Fashion Hub og kurator for Klima2+ og konservator ved Teknisk museum, Nina Bratland. Tone Rasch, kurator og konservator som blant annet jobber med tekstilindustrihistorie ved Teknisk museum, ledet panelet.

Etter sommerens bærekraftverksteder på museets utearealer startet høsten med en nettserie om lyd og økologi som del av prosjektet Climata: Capturing change at a time of ecological crisis som vi presenterte i samarbeid med PRAKSIS, Goethe Institut, Notam (Norsk institutt for teknologi i musikk og kunst) og Grunenrekorder. Med lydpresentasjoner med påfølgende samtaler åpnet kunstnerne Mikel R. Nieto, Leah Barclay, Annea Lockwood, Budhaditya Chattopadhyay, Jana Windern og Hildegard Westerkamp en utforsking med vel 500 deltagere på den digitale plattformen Zoom; Om hvordan menneskeskapt lyd påvirker biologisk mangfold og klima, hvordan lyd kan fortelle om hvordan verden forandrer seg, og kan representere forandringen for å mobilisere meningsfulle reaksjoner.

Antiopedes café som står bak det aktivistiske ombruksprosjektet Reshow, som er en del av klimautstillingen, ga på høsten omvisninger der de gransket materialene i utstillingen sammen med besøkende og kartla hva som kunne skje med dem etter at utstillingen er over. I høstferien holdt de også verksteder som tok i bruk rester av papprørene fra «skogen» i utstillingen og omskapte dem til helt nye brukbare ting, som stoler og bord.

I oktober samarbeidet vi med OsloMets makerspace og Tekstilaksjonen om tekstilverksteder for utvalgte skoleklasser og familier i helgen. Tekstilaksjonen er et samarbeid mellom aktører i norsk mote- og tekstilbransje og noen miljøorganisasjoner og gjenbruksinitiativ, som jobber for en mer bærekraftig produksjon og forbruk av tekstiler. Studenter fra OsloMet ledet aktivitetene og museet ga med sin introduksjon en historisk bakgrunn for tekstilproduksjonen slik den foregår i dag, hva vi kan se for oss i fremtiden, og hvordan vi kan bidra til de løsningene vi trenger.

Malaria, Museum Things and Climate Change var tittelen på en presentasjon av et annet hovedelement i utstillingen gitt av en av kuratorene for Kima2+ Ageliki Lefkaditou, som del av webinarserien Enviromental Lunchtime Discussion organisert av Oslo School of Environmental Humanities, UiO.

Vi markerte 75-årsdagen med en direktesending fra museet om tvangsarbeidets betydning under 2. verdenskrig. Ketil Gjølme Andersen, forskeren og kuratoren bak utstillingen Grossraum, forteller hvordan Nazi-Tyskland satte inn et stort antall tvangsarbeidere for å realisere sine byggeprosjekter i Norge.

Som del av museets serie om øl var det planlagt et SENT-arrangement om øl I 2020. Det ble utsatt et halvår da museet stengte ned, og endte tilslutt opp som et direktesendt nettarrangement fra industriutstillingen på museet. Under tittelen Øl og gjær ble det snakket om forskjellen mellom tradisjonell gjær og industrigjær, hvilke øltyper de tidlige industribryggeriene brygget og om betydningen av bryggerienes tilgang på is. Museets konservator Ingebjørg Eidhammer som skriver doktorgrad om muliggjørende teknologier for norsk industriell øleksport hadde samtalen med Lars Marius Garshol, forfatter og ekspert på kveik og tradisjonsbrygg og Tore Hage, mikrobiolog med 30 års erfaring fra norsk bryggerinæring.

I samarbeid med Tekna, NITO og Venneforeningen tilbyr museet månedlig teknologihistoriske forelesninger, i år ble det færre enn planlagt. Et av arrangementene som ble gjennomført i 2020 var Svalbard-traktaten 100 år! Hvordan fikk Norge suvereniteten og hvilke utfordringer står vi ovenfor? ved Geir Ulfstein, professor ved Institutt for offentlig rett – det juridiske fakultet ved Universitet i Oslo. På høsten hadde foredraget Rik på kontraster, om Nycomeds historie i Norge, ved historieprofessor Knut Sogner publikum både i museets auditorium og på strøm.