Skip to main content

Ut­stillinger

Ut­stillinger

Foto: Håkon Bergseth

Teknisk museums oppgave er å ta vare på den norske kulturarven innen teknologi, vitenskap, industri og medisin, og formidle fagområdenes utvikling med tyngde på de siste 200 år. Det vises faste utstillinger med gjenstander fra samlingene og temporære utstillinger hvor museet inviterer til nye, spennende og interaktive møter i fortid og nåtid.

I/O

To barn rundt Sisyphusen (sandskriver) i utstillingen I/OBarn rundt Sisyphusen i I/O. Foto: Lars Opstad

Utstillingen I/O, som åpnet i april 2022 er en dynamisk basisutstilling om tele- og datateknologi. Det betyr at den skal være samtidsaktuell ved å ta opp i seg aktuelle temaer, slippe til andre aktører som har noe de vil dele på feltet og bidra til ny kunnskap. Brukeropplevelsen styres delvis av kunstig intelligens som i seg selv er et sentralt tema i utstillingen. Hver gang man kobler seg på utstillingen ved hjelp av en RFID-pinne vil publikum bli presentert for nye historier knyttet til teamet. Museet ønsker at utstillingen skal være en arena for pågående diskusjoner om samfunnsaktuelle problemstillinger, og et sted å hente og bidra til ny kunnskap for et framtidsrettet engasjement på dette viktige teknologiområdet. 

Utstillingen er svært populær og flere enn 200 000 personer har fysisk logget seg på siden oppstart, med omkring 110 000 aktivt påloggede besøkere i 2023. Innholds- og styringssystemet bak utstillingen holder tellingen og lager statistikk forløpende. Ved pålogging foregår en uhøytidelig profilering av den besøkende og KI foreslår ved hjelp av algoritmer en løype med en historie som den antar vil være interessant for denne personen. De besøkende kan gå for foreslått løype eller selv velge blant andre historier som lagt inn i systemet. Statistikken viser at løypen som handler om kunstig intelligens har vært mest populær siste året, tett etterfulgt av løypen om dataspill og løypen om roboter. Barneløypa «ting som likner på dyr i utstillingen» er på en solid fjerde plass. Den gjenstanden som folk har brukt mest tid ved i 2023 er den utstilte fotoboksen, som tidligere har stått et sted langs de norske veiene. Ikke langt bak ligger Tsetlin-chipen, som er en teknologisk innovasjon for en mer demokratisk utvikling av framtidens kunstige intelligens, fra forskningsmiljøet CAIR ved universitetet i Agder. Fotoboksen har, noe overraskende også høyest score på antall «liker» eller «liker ikke», men i snitt er det bare 64 prosent av de besøkende som «liker» den. Med nesten 10 000 unike respondenter må vi kunne anta at dette er et troverdig bilde. Slik statistikk er artig, men også en interessant tilgang for museet for å kunne justere innholdet i utstillingen til de besøkendes preferanser.

For å belyse ulike aspekter ved teknologiene er det viktig at mange stemmer slipper til. Det har blitt lagt til omkring ti løyper i løpet av året, og utstillingen kan nå by på førtito ulike historier. Fem av disse er laget i samarbeid med forskere fra sosialantropologisk institutt ved UiO som del av forskningsprosjektet Private lives. Løypene handler om digitalt hverdagsliv i Norge, blant unge voksne, blant reindriftssamer, blant aksjonister og blant folk som pendler til eller bor på bygda. Samarbeidet med forskerne er initiert som en av flere strategier for å sørge for at utstillingen forblir dynamisk og legger til rette for at stemmer utenfra kan slippe til i museumsrommet. Som følge av forskningssamarbeidet har I/O også fått sin tredje installasjon i den avsatte sonen for ambulerende kunst og forskning. Utstillingen Privatlivets grenser: nye samvær – nye skillelinjer åpnet i september og vil stå til fram mot sommeren. Den etterfulgte videokunstinstallasjonen Site Visits av Boris Kourtoukov (RU/CA) og Amelie Dinh (CA) som ble vist fra januar. Verket, som visualiserte Wikipedia og Youtube som tredimensjonale nettsteder, inneholdt også en VR-opplevelse for publikum.

Arbeidet med å lage en interaktiv mulighet for de besøkende til å engasjere seg i alle de gjenstandene museet har i samlingen, men som ikke er presentert i utstillingen i dag, er nær ved å sluttføres i 2023. Her skal det bli anledning til å utforske gjenstander på en stor skjerm og også stemme fram det man finner interessant for en framtidig fysisk presentasjon i utstillingen. I tråd med den dynamiske ambisjonen kan også gjenstander byttes ut eller tilføyes i I/O. I løpet av året har flere gjenstander blitt lagt til: Blant annet frontpanelet til IBM-maskinen på Kjeller som var den første maskinen utenfor USA tilkoblet ARPA-nett. Dette markerte 50-årsjubileet for internett. 

Den store reaktoren i utstillingen, der besøkende kan møte den kunstige intelligensen i diskusjon med seg selv om samfunnsaktuelle problemstillinger relatert til utstillingens teknologier, har bidratt til mange engasjerte opplevelser. Installasjonen er basert på språkmodellen Chat GPT3, som har fått svært mye oppmerksomhet i år. Slik har I/O truffet bra på en av de mest aktuelle teknologidebattene. Samtidig er dette en avansert og eksperimentell installasjon som ikke uventet har bydd på noen driftsproblemer. Ambisjonen er å videreutvikle innhold og sikre driften i reaktor.

To sitter på en benk og betrakter kunstverket
Foto: Maria Reinlie Borgeraas

Site Visits

Site Visits er et kunstverk av Amelie Dinh og Boris Kourtoukov, som ble vist i I/O-utstillingens temporære sone for kunst- og forskningsprosjekter. Verket tar utgangspunkt i velkjente nettsteder som YouTube og Wikipedia og gjør dem om til 3D-landskap. Opplevd gjennom VR-briller eller som videoprojeksjon på en stor flate i utstillingen blir de digitale landskapene en overveldende fysisk opplevelse. Med dvelende kameraføring over strukturer og detaljer som repeteres får hver nettside (site) sin egen visuelle identitet. Formene uttrykker nettsidekoden og ulike typer bidragsytere til siden og byr dermed de besøkende på noen uante forestillinger som man kan ha meg seg til sitt neste besøk på slike nettsteder. Utstillingen var kuratert inn som del av målsettingen med at I/O skal være en dynamisk utstilling der andre stemmer kan slippe til og utfordre oss med nye ideer, innsikter og refleksjoner over sammenhengene vi står i til digital teknologi. Verket hadde vernissasje 26. januar med taler fra kunstnerne og finissasje med kunstnersamtale i september 2023.

Privatlivets grenser

Flere besøkende som utforsker kunstverket som likner på organet hjertet.

Fra utstillingsåpningen Privatlivets grenser. Foto: Håkon Bergseth

I september åpnet utstillingen Privatlivets grenser: Nye samvær - nye skillelinjer inne i den permanente utstillingen I/O om informasjons- og kommunikasjons­teknologi. Den tar opp høyaktuelle temaer som privatliv og digital samhandling og tilbyr en sanselig tilnærming og opplevelse. Privatlivets grenser er et intimt og taktilt rom i rommet som utgjør en kontrast til hovedutstillingen. Der I/O kommuniserer gjennom KI og digitale løsninger inviteres besøkende her til en sanselig opplevelse og til å bruke egne erfaringer som digitale brukere. Utstillingen inviterer til refleksjon over nye sosiale skillelinjer, polarisering, ensomhet, og hva kroppslig nærhet betyr for kommunikasjon. Utstillingen gir også innblikk i digitalisering i forholdet mellom mennesker og dyr, gjennom bruk av droner og GPS i reindrift.

Utstillingen springer ut av forskningsprosjektet Privatlivets Grenser. Sosialitet og tilhørighet i digitale hverdagsliv ved Sosialantropologisk institutt UiO og Norsk institutt for naturforskning. Den er utviklet i samarbeid med Teknisk museum og Akademi for Scenekunst ved Høgskolen i Østfold. Forskningen er utført av: Marianne E. Lien, Cecilia G. Salinas, Tuva Beyer Broch og Tom Bratrud. Utstillingsdesign var ved de tre masterstudentene i scenografi: Lisa Birkenbach, Irina Kommissarova og Solveig Dagsdottir. Utstillingen ble finansiert av Norges Forskningsråd under programmet SAMKUL.

Et chassis fra en 1929 Cadillac som henger skrått ned fra taket  i kommunikasjonshallen.
I Kommunikasjonshallen henger et chassis fra en 1929-modell Cadillac. Foto: Jill Bottolfsen

Andre nyheter fra våre utstillinger

I løpet av året har nye gjenstander kommet inn i museets faste utstillinger, samtidig som enkelte gjenstander er byttet ut. Et chassis fra en Cadillac 1929-modell ble satt i stand med hjelp fra museets venneforening og hengt ned fra taket i kommunikasjonshallen. Et kunstverk kalt «Til tjeneste», som er en kjole laget av munnbind under pandemien av kunstneren Marit Amalie Røed, ble en del av utstillingen Liv og død. Frontpanelet til IBM-maskinen på Kjeller som var den første maskinen utenfor USA tilkoblet ARPA-nett, ble lagt til i utstillingen I/O for å markere 50-årsjubileet for internett. I utstillingen Musikkmaskiner ble kontrollpanelene fra Elektronmusikstudion (EMS) i Stockholm, som ble brukt av den norske komponisten og studiosjefen Knut Wiggen på 1960- og 70-tallet, returnert til eieren Scenkonstmuseet, etter å ha vært hos oss siden åpningen av utstillingen i 2009. Tre av bilene som normalt stilles ut i kommunikasjonshallen – kronprins Olavs “Baby Cadillac” fra 1912, kong Haakons Minerva fra 1913 og den åpne Buicken som fraktet kronprins Olav gjennom Oslos gater 13. mai 1945 – ble gjennom året vist som en egen utstilling om kongelige biler i museets temporærhall.

BIDRAG TIL UTSTILLINGER VED ANDRE MUSEER

Museet har flere gjenstander som er utlånt til andre museer for lengre perioder, slik som Norges første fly (Start) ved Forsvarets Flysamling Gardermoen, Ekebergbanens første rutebil ved Sporveismuseet, flere biler ved Norsk Vegmuseum og store deler av gjenstandene til Telemuseet på Sørvågen og i Lærdal. Til Nasjonalmuseet har museet blant annet lånt ut et Hasselblad kamera og materiale etter Grete Prytz Kittelsen. I 2023 har museet også bidratt til utstillinger ved andre museer for kortere perioder. Til Bærum sykehus har vi lånt ut en modell av sykehuset laget på 1940-tallet, som de vil benytte i feiringen av sitt 100-årsjubileum i 2024.

Kommende utstillinger 2024

Konservator og fotoarkivar jobber med en gammel filmfremviser i utstillingen
Museets konservator Tone Rasch og fotoarkivar Even Attramadal jobber med utstillingen ENERGI i klimakrisens tid. Foto: Jill Bottolfsen

Ny energi­utstilling

Museets nye utstilling ENERGI i klimakrisens tid er en reise gjennom norsk energihistorie, fra fortid, nåtid og inn i fremtiden. Historien begynner med vannhjulet og den fossile dampmaskinen – to ting som viser forskjellen mellom fornybare og fossile energikilder. Utstillingen omhandler også atomkraft, solkraft, vindkraft og andre energikilder som i dag er under utvikling. Energitemaet favner bredt. Energi kan beskrives i tekniske og naturvitenskapelige termer, men også relateres til bredere samfunnsmessige kontekster. Omsetning og bruk av energi må forstås i lys av politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle forhold. Museets gjenstandssamling gir en unik mulighet for å beskrive utbygging og bruk av ulike energiformer i Norge, både fossile og fornybare. Ikke minst gjelder dette elektrifiseringen av samfunnet innenfor industrien og husholdningene fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Utstillingen har en historisk oppbygging, og det vises gjenstander fra museets samlinger. Det historiske er rammet inn av dagens energikrise. Fordi vi står midt i debatten om hvordan denne krisen skal løses, må utstillingen også håndtere et framtidsperspektiv. I utstillingen er Oraklet stedet der publikum inviteres til å delta i diskusjonen om hvordan framtidssamfunnet kan komme til å se ut. I denne delen av utstillingen diskuteres ikke bare de teknologiske utfordringene knyttet til framtidens energibruk, men også behovet for en mer bærekraftig organisering av samfunnet.

Utstillingen har som mål å kombinere vitensenterets fokus på interaktivitet og spesialiserte installasjoner med de rommelige og konseptuelle uttrykkene til den klassiske museumsutstillingen. Vårt håp er at denne «integrerte modellen» skaper en ny type museumsopplevelse. Museet har jobbet aktivt med medvirkning fra publikum og andre eksterne gjennom åpne diskusjonsmøter på museet, samhandling med Linderud skole og filmer i et «Speakers Corner» der intervjuer med folk fra ulike posisjoner ytrer seg om temaet. Deler av utstillingen er utviklet i samarbeid med eksterne partnere innenfor interaktivitet og ny teknologi.

Utstillingen er gjort mulig gjennom samarbeidet med Equinor Morgendagens helter. Ocean Sun og Biogass Oslofjord har også støttet utstillingen. Utstillingen åpner 25. januar 2024.

Nettverksprosjektet Bærekraftige energinarrativer, ledet av Teknisk museum i samarbeid med andre museer og institusjoner i Nettverk for industri- og teknologihistorie, er støttet av Kulturdirektoratet.

Modell av et øye.
Foto: Håkon Bergseth

Modeller

Fra høsten 2024 planlegges en ny utstilling om modeller i museets temporærhall. Modeller har en lang tradisjon på Teknisk museum. Vi finner flere modeller blant de første gjenstandene fra etableringen av museet i 1914, og i dag har museet hundrevis av modeller i samlingene. Utstillingen vil vise modeller av alle mulige slag – små og store, nye og gamle, detaljrike og fantasifulle. Det blir modeller av alt fra dampmaskiner til kroppens organer, fra brukonstruksjoner til biler. De vil speile bredden og de mange forskjellige utstillingene i museet. Modellene forteller om hvordan kunnskap har blitt produsert, praktisert og formidlet på museet vårt gjennom mer enn hundre år. I 2023 har det blitt opprettet en egen nettside for utstillingen og holdt “tinginger” (workshops) knyttet til undervisningsmodeller fra Bergseminaret på Kongsberg og voksmodeller av livmorer fra Rikshospitalet i Oslo.