Unik NRK-samling overføres til Teknisk Museum

Tekst: Marie Laland Ekeli, først publisert i 2019.

– Det er for galt å bare kaste dette, sier Jens Haftorn, og klapper på et miksebord fra 1990-tallet. I flere tiår har en gjeng NRK-veteraner tatt vare på gammelt teknisk utstyr som etter planen skulle vært kastet. Nå havner deler av samlingen deres på museum.

I et bortgjemt lager på Alnabru har det lenge vært skjult et skattkammer. Bak en dør diskret merket med NRKs logo har ivrige ansatte samlet tekniske duppeditter fra statskanalens lange historie. Nå begynner hyllene å tømmes, for lageret skal stenges ned og deler av samlingen overføres til Teknisk museum. Aktiviteten er hektisk. En gruppe konservatorer har innlosjert seg midt i rommet, og til og fra arbeidsstasjonen frakter de objekter som skal registreres og klargjøres for magasinene. For en utenforstående kan det virke kaotisk, men alt er nøye organisert. Alle vet nøyaktig hva de skal gjøre. Ikke minst Jens Haftorn.

Jens og Kristian

Kledd i en signalblå vaktmesterfrakk kan han minne om en av Trond Viggo Torgersens figurer, en sånn man venter å finne i gangene på NRK. Jens svarer på spørsmål fra museets utsendte konservatorer, og har den roen som følger av overblikk. Er dette sjefen på stedet?

– Nei, nei, nei, ler Jens beskjedent.

– Her er vi alle like. Det er flat struktur. Å administrere er ikke noe for meg. Jeg liker best å pusle for meg selv.

Jens har vært ansatt i NRK siden 1973. I dag jobber han med kontrollkjøring av innkjøpte programmer, det vil si at han fjerner reklamepauser og gjør programmet klart for sending.

– En jobb jeg gjør med ytterste lillefingerledd på venstre hånd, smiler han.

– Og så har jeg resten fri til å drive med det jeg vil.

Og det Jens vil, dreier seg i stor grad om å samle og å ta vare på gamle ting. Han ser seg rundt i lokalet.

– Om lag 40 prosent av alt det her har jeg plukket opp fra søppelkasser og konteinere, anslår han.

Samlingen på om lag 9000 objekter har blitt til over tid, understreker han. Fram til 1970-årene samlet blant annet ingeniør Erik Julsrud systematisk, og tingene har vært innom både låven på Gaustad gård og Myrens verksted, før de havnet her på Alna. Likevel er det ikke til å underslå, det har blitt mange konteinerhopp på Jens Haftorn. Kollega og med-samler Kristian Ludvik-Bøhmer har brukt en annen metode. Den pensjonerte lydsystemplanlegger har vært på hugget hver gang NRK har pusset opp eller bygd om studioer.

– Hvis jeg så noe jeg mente vi burde ta vare på, ble det sendt hit, sier Kristian.

– Men innsamlingsarbeidet startet lenge før historiegruppa vår, kommenterer Jens.

– Da tok jeg tingene med meg hjem.

– Virkelig?

– Før vi fikk disse lagerlokalene av NRK rundt år 2000 var det ikke annet å gjøre.

– Hadde du plass til det?

– Jeg hadde et stort tomt uthus. Der stor det blant annet 17 DISA-monitorer. Etter hvert begynte det å bli ganske fullt. "Jeg kan ikke ta vare på disse lenger," tenkte jeg, og kjørte dem til en konteiner. Etter to timer ringte en rekvisitør og lurte på om jeg hadde de turkise monitorene ennå. Da jeg dro tilbake for å hente dem, hadde det havnet så mye oppå at det var umulig å få dem ut.

Opplevelsen sitter i minnet:

– Man kan selvfølgelig ikke ta vare på alt, men bare ettertiden vet hva man bør spare på.

– En trenger avstand for å se historien klart?

– Ja, jeg prøver å ha det i bakhodet. Du kan alltid kaste siden.

– Jeg husker første gang jeg reiv "mitt eget anlegg", sier Kristian.

– Det syntes jeg var fælt. Andre gangen var det ikke så farlig lenger. Tredje gangen tenkte jeg "skitt au".

Kriteriene til Jens og Kristian

For selv om dette er to menn som er over gjennomsnittet glade i gamle ting ("Jeg kjøper heller noe gammelt enn noe nytt," sier Jens, og Kristian fisker opp en mobil som har fylt rundt år, men som fortsatt får gjøre nytta si), så vet de at det går en grense. Vi kan ikke ta vare på alt. Så, hva velger de? Hvilke kriterier styrer de etter? Hva får Kristian og Jens til å stupe ned blant skrot og søppel, kjøre lassevis til Alnabru og tilbringe en ubetalt kveld i uka på jobb på lageret?

– Det handler både om historie og eventuelt gjenbruk, svarer Jens.

– Dagens unge vet for eksempel ikke hva en båndopptager er. I sin tid fantes det en i alle hjem. Fortsatt bruker mange av oss båndopptagere, enten til å spille av gamle bånd eller til å ta opptak. Jeg har kunnet levere båndopptagere til spesielt interesserte. Men det er begrenset hvor mange man kan beholde. I sin tid ble det kjøpt inn rundt 600 båndopptagere av typen Studer B-67 til NRK. Det sier seg selv at det ikke er mulig å ta vare på 600 stykker, så du velger de peneste og tar deler av andre som reservedeler.

Kristian supplerer:

– Vi har også tatt vare på ting som har tatt teknologiske kvantesprang. I NRK har det alltid vært et ønske om å bedre kvaliteten, men også om å forenkle produksjonen. For eksempel gjorde den første store digitalmikseren arbeidet med lyd i tv-studio helt annerledes. Plutselig kunne du hente fram ting automatisk. I dag er jo alt en stor datamaskin. På en måte har det ført til at det er vanskeligere å se hva som er verneverdig. En datamaskin kan utføre én oppgave i et studio i dag, og så gjør den noe helt annet i et annet studio i morgen. Software bestemmer hva gjenstanden er.

– Det kan og gjøre utvelgelsen lettere, skyter Jens inn.

– Mer og mer går inn på en datamaskin som et program. Og hvor interessant er det å vise fram ørten datamaskiner?

Konservator Dag Andreassen i arbeid. Foto: Teknisk museum

Konservator Dag Andreassen i arbeid. Foto: Teknisk museum

Som å gi fra seg babyen sin

Heretter blir det opp til Teknisk museum å vurdere. Mai 2017 ble det nemlig bestemt at Norges nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin skal overta NRK-veteranenes samling.

– Først var det som å gi fra seg babyen sin, ler Jens.

– Men jeg er selvfølgelig glad. Det som har vært mitt mareritt, redselsscenariet, er at ledelsen bare bestiller containere og idrettslag og dumper alt sammen. Containere er faktisk blitt bestilt en gang, men ble heldigvis avbestilt i siste liten.

Historiegruppa har gjennomlevd flere perioder med "redd samlingen"-stemning. I følge Jens og Kristian har interessen for å ivareta selskapets historie vekslet i takt med NRK-ledelsen.

I dag har Bjørn Suhrke tatt turen fra Marienlyst til Alnabru. Han er mangeårig programmake ingeniør og leder i NRK, og har ansvar for å få tømt lageret fra NRKs side.

– NRK burde være disse karene evig takknemlige, sier han.

– Alt dette hadde vært på søppelfyllinga hvis ikke de hadde gjort denne jobben. Sannsynligvis har de ikke fått æren og anerkjennelsen de fortjener. Kristian smiler forsiktig:

– Det er ikke første gang …

– Men jeg tenker at dere kanskje hatt glede av det også? Spør Bjørn Suhrke.

– At det kanskje har vært mer glede enn plikt?

– Man gjør det fordi jo det er moro, samtykker Jens.

– Vi hadde ikke holdt på om ikke det var moro.

– Og at dere synes det er moro, det er fint for NRK, konkluderer Suhrke.

Langt samarbeid

Han er glad for at samlingen nå havner på museum.

– For det første handler det om å tilgjengeliggjøre historien for publikum, sier han.

– Teknisk museum har 250000 besøkende i året. På dette lageret er langt færre innom. At museet i tillegg samkjører med Digitalt museum, gjør nedslagsfeltet enda bredere.

Suhrke sier NRKs unike posisjon som allmenkringkaster gir dem et særlig ansvar for å nå ut. Ikke bare er kanalen felleseie, finansiert av et nasjonalt spleiselag, men folkets historie er tett flettet sammen med selskapshistorien. Vi har alle minner knyttet til program og programledere.

– Samtidig skal vi ikke underslå at noe av poenget med overføringen, er å kutte kostnader. At vi slipper å betale husleie her framover, er med på å finansiere prosjektet, sier han.

– Var det en selvfølge at det var Teknisk museum som skulle få overta samlingen?

– Ja. For oss er Teknisk museum den naturlige samarbeidspartneren. Den første avtalen mellom NRK og museet er fra 1937. Vi har brevet hvor Televerket "tillater seg" å henvende seg til Teknisk museum etter å ha snakket med NRK. De har en sender de vil tilbyr museet, for den er "såpass liten" at den kanskje kunne passe.

Kristian ler med. Han kjenner også til historien:

– "Den er bare på 150 kw" står det i brevet. Det er første gang jeg har sett størrelse målt i kilowatt.

Førstekonservator og prosjektleder Frode Weium fra Teknisk museum bekrefter at samarbeidet har pågått lenge:

– På 1980-tallet tok vi inn en del gjenstander, sier han. Suhrke nikker:

– Og på 70-tallet, da vi gikk fra svart/hvitt til farger. Da fikk dere mye.

– I dag har vi to avtaler med NRK, forteller Frode.

– En handler spesifikt om tømming av dette lageret. I tillegg har vi en generell avtale om framtiden. Intensjonen er å ha en dialog om ting som går ut av bruk fra Marienlyst.

– Det er store økonomiske verdier på Marienlyst, påpeker Suhrke.

– Vi er enige om at eierskapet overdras til Teknisk museum, men at NRK låner tilbake alt inntil vi flytter derifra. Da kan vi vurdere hva vi vil plukke med oss, hvilket også innebærer en mulighet til å skifte ut utstyr. For NRK er det en stor fordel å ha Teknisk Museum som samarbeidspartner, ikke minst fordi de gjør en veldig proff jobb med registrering.

Den logistikken har tatt nesten ett år, og sysselsatt 15 ansatte i ulike stillingsbrøker. Det koster, sier Frode, men det er det verdt.

– Nå får vi en stor samling hvor alle gjenstandene er tilstandsvurdert inn i magasinene våre. Vi har info om dem, de er fotografert og har en fast strekkodeplassering. Hvis noen går på nett og spør etter et objekt, kan vi lett finne det fram.

– Hvorfor er disse tingene interessante, i et museumsperspektiv?

– En ting er at NRK er en kulturinstitusjon. I tillegg har selskapet drevet fram den tekniske utviklingen. Både på egenhånd og gjennom samarbeid med flere norske produksjonsbedrifter har NRK vært en kraft i utvikling av nytt medieteknisk utstyr, sier han.

– Av en samling på omkring 9000 gjenstander har museet plukket ut på cirka 1300. Hva skal til for at dere synes en gjenstand er interessant?

Frode tar sats:

– Jeg holdt et foredrag hvor jeg listet opp 12 kriterier. Det høres proft ut, men i realiteten har NRK-veteranene har vært veldig viktige for utvelgelsen. De kjenner samlingen og kan si hva som er viktig. Og så kan du spørre, hva betyr det at noe er interessant og skiller seg ut? En ting er at gjenstanden er teknikkhistorisk viktig. Det er krevende å vurdere, det kan Kristian skrive under på, for vi må tenke tekniske systemer. Ting henger sammen. I tillegg prøver vi å sikre oss et representativt utvalg av ulike typer teknologi fra forskjellige tidsepoker. Til slutt har vi sosiale og kulturelle parameter, som for eksempel viktig hendelser. Det kan være ting knyttet til OL på Lillehammer, eller krigen.

Det som blir til overs

Hva med samlerne selv, er de fornøyde med utvalget?

– Man kan alltid si at de burde hatt mer, svarer Jens forsiktig, og kaster ballen til Kristian:

– Hva sier du? Du er jo opptatt av systemer og å få ting til å virke?

– Jeg synes det beste med museer er om ting virker. Og jeg tror ikke jeg er aleine om å mene det, svarer han.

– Vi må sette en strek, selv om Kristian mener det er store mangler i samlingen, smiler Frode.

– Men det blir litt vondt å dra herifra, vi vet at det er ting vi etterlater oss. Selv om vi sikret oss 9 store kontrollbord, tok vi ikke alle. Vi får glede oss over alt vi får til.

Og det som blir til overs? Hva skjer med det? Først får Radio- og fjernsynsmuseet i Selbu tilbudet. Deretter inviterer Jens utvalgte historielag og interessegrupper til å komme og plukke i hyllene. Det som blir igjen, laster han på henger og tar med seg hjem. Jens – som allerede har 70 jukeboxer – har nemlig kjøpt seg en småbruk med en svær låve. Der blir det museum.

– Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt til å ta vare på så mye fra NRK, smiler han.

– Men noe blir det.

Kristian Ludvig Bøhmer. Foto: Teknisk museum.

Kristian Ludvig Bøhmer. Foto: Teknisk museum.

Kontrollbord fra NRKs historiske arkiv. Foto: Teknisk museum.

Kontrollbord fra NRKs historiske arkiv. Foto: Teknisk museum.


Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum
Kjelsåsveien 143
0491 Oslo

Tlf: 22 79 60 00
Org. nr.: 979676832

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Skole og barnehage:
Epost (kontaktskjema)
Tlf: 22 79 60 60
Telefontid: Tir–fre kl. 13.15–15

 

Nyhetsbrev

Ja, takk!

Vennligst aktiver javascript for å kunne sende dette skjemaet