Bakenfor montrene

Når du besøker Teknisk museum, beveger du deg rundt på toppen av et isfjell. Nitti prosent av museet befinner seg under overflaten, et område som sjelden åpnes for publikum. Bli med bakenfor montrene og se hva museumsdrift egentlig handler om.

Tekst: Marie Laland Ekeli, først publisert i 2019.

Fra kamerasamlingene: Kompaktkameraer på rekke i hylla. Et Leicakamera i fokus. Foto: Teknisk museum / Håkon Bergseth.

På lageret på Gjerdrum står de aller fleste av museets 90 000 gjenstander. Kun et fåtall får plass i utstillingene i museet, resten kan beskues på digitaltmuseum.no. Foto: Teknisk museum / Håkon Bergseth.

Mange tror at de får se alle gjenstandene våre utstilt når de kommer hit. I realiteten er det bare en brøkdel, sier Frode Weium, førstekonservator ved Teknisk museum.

– Totalt har vi nærmere 90000 gjenstander. Det vi viser fram er altså bare en bitteliten del.

De fire F-ene

Ved bredden av Akerselva, klint inntil toglinjene på Kjelsås stasjon, ligger et stort, rødt murbygg. Med sine over 250000 besøkende i året er Teknisk museum en kjendis i nabolaget, som ellers preges av sånt som lokker til seg barnefamilier: rekkehus, villaer, hager, en skole, marka. Hit til museet kommer hundrevis av skoleklasser hvert år, for å trykke på knapper og lære enkel teknikk og mekanikk – altså hvordan ting henger sammen. Lite vet de fleste av dem at dette museet ikke bare er et morsomt, avansert lekeland.

– Vi har ansvar for den nasjonale kulturarven innen industri, vitenskap, medisin og teknikk, sier Frode.

– Det innebærer å bygge opp og å ta vare på store samlinger.

– Og hvordan gjør dere det?

– I museumsbransjen snakker man ofte om F-ene, begynner Frode.

– De fire f-ene: forskning, forvaltning, formidling og fornying. Det er museets kjerneoppgaver, og vi ønsker at de F-ene skal henge sammen.

Ting forteller historier

Klikker du deg inn på nettsidene til Teknisk museum oppdager du fort at det er formidlingsbiten som dominerer. Spennende utstillinger og arrangementer skal friste folk til Kjelsås. Men av 60,5 sysselsatte årsverk, befinner de fleste seg "backstage". Her er alt fra teknikere og konservatorer til pedagoger og arkivarer. Riktignok huser bygget hele 28 utstillinger, men det er bakenfor der igjen, bak lukkede dører, mye av aktiviteten foregår. Der forskes det på alt fra gamle fotografier til menneskefostre på glass.

– Mye av forskningen vi driver med, er gjenstandsbasert. Det betyr at vi bruker gjenstandene våre som utgangspunkt for både forskning og formidling, sier Frode.

Selv om museet også har hundretusenvis av fotografier i samlingen sin, samt filmer og bøker, er det først og fremst objekter vi forbinder med Teknisk museum. Ting.

– Ting er verdifulle kilder for en historiker, sier Frode.

– Mange tenker kanskje at bøker og gamle aviser sier mest, men ting kan også fortelle historier. Og de er godt egnet til formidling. Det er noe av det unike med oss som museum. Når vi setter sammen en utstilling kan folk komme hit og oppleve de fysiske tingene. Det er noe annet enn å se dem avbildet i en bok eller på nettet.

– I sitt berømte essay "Kunstverket i reproduksjonsalderen" skriver Walter Benjamin om tingenes aura, den spesielle følelsen av å stå overfor noe originalt og kjenne på ekthet.

– Autentisitet er et stort tema i museumssammenheng, nikker Frode.

– En del forbinder nok kulturhistoriske gjenstander med gamle ølboller og rokker. Her på Teknisk museum mener vi at også vitenskap, medisin, teknikk og industri er en vel så viktig del av kulturhistorien.


Artikkelen fortsetter under bildet.

En lift manøvreres forsiktig mellom reolene på museumslageret på Gjerdrum. Foto: Teknisk museum / Håkon Bergseth.

Liften må manøvreres forsiktig mellom reolene på Gjerdrum. Foto: Teknisk museum / Håkon Bergseth.

Foto: Teknisk museum / Håkon Bergseth.

Preventiv konservering: Gjenstandene dekkes til i hyllene for å beskyttes blant annet mot støv, som kan ta opp i seg nedbrytende elementer. Foto: Teknisk museum / Håkon Bergseth.

Hundreårsperspektiv

Men for å få kunnskap gjennom ting, må tingene tas vare på.

– Og det må gjøres på riktig måte, poengterer Thale Sørlie, fotoarkivar og gruppeleder for museets samlingsavdeling.

– Konservering er noe annet enn restaurering eller oppussing. Utfordringen er å finne en balanse mellom at tingen skal se brukt ut, men samtidig ha det bra. Objektet skal holdes levende – autentisk – men ikke forringes av skitt.

Les om det møysommelige arbeidet som ligger til grunn for bevaring av historiske objekter her.

En viktig del av prosessen, påpeker Thale, er dokumentasjon.

– Forskjellen på en eBay-samling og en museumssamling, er at tingene som selges på eBay er løsrevet fra hverandre, og fra historien. Et museum er interessert i fortellingen, det autentiske. Takket være tidkrevende dokumentasjon har museumsgjenstander i seg en fortelling. Gjenstandskonservatorene og de historiske konservatorene sørger sammen for å ivareta både gjenstandene og tilhørende dokumentasjon for framtida. Og alt arbeid blir gjort i et hundreårsperspektiv. Det skal vare.

Samlingene til Teknisk museum blir gjort tilgjengelig på digitaltmuseum.no. Der kan du søke opp informasjon og bilder, til fri bruk.

– Ennå er ikke alt digitalisert, sier Frode.

– Blant annet fordi en del av gjenstandene mangler informasjon og bilder. Når vi ikke jobber spesifikt med store prosjekter, er vi ute på fjernmagasinet vårt og oppdaterer databasen. Mye av det vi har på magasiner kommer antagelig aldri til å bli utstilt. Likevel må det tas vare på.

Inntaksstopp

Magasiner, ja. For med over 90000 objekter i samlingene sier det seg selv at ikke alt får plass i bygget ved elva.

– Tidligere har vi hatt mange magasiner på Kjelsås også, sier Frode.

– Faktisk er det noen her fortsatt. Men i løpet av de siste 20 årene har mye blitt flyttet til Gjerdrum. Takket være databasesystemet Primus trenger vi ikke lenger ha tingene tett på oss. Så lenge vi enkelt kan lete fram gjenstandene, er det greit å magasinere dem et annet sted.

De kjøpte lageret på Gjerdrum i 1994, da boligprisene var lave. Frode mener de var heldige, mange museer sliter med magasinplass. Likevel er det ikke sånn at Teknisk museum sier ja til alt de blir tilbudt. Med tanke på hvor møysommelig hver ting blir tilstandsvurdert, rengjort og registrert, blir det fort et spørsmål om ressurser.

– Det går fort noen dagsverk på en bil, kanskje et ukesverk, kanskje mer. Da kan du begynne å regne ut hva det koster oss. Det er ikke gratis å drive med dette, smiler Frode.

Selv om samlingen vokser fra år til år, står det på nettsiden at museet har innført inntaksstopp.

– Vi får ofte henvendelser fra folk som tømmer loft eller dødsbo og kommer over ting, og tenker at dette vil de gi til Teknisk museum. Som situasjonen er i dag, skal det være gode grunner til at vi tar inn flere ting, sier Frode.

– Hva skal til for at dere sier ja?

– Vi vurderer mye forskjellig. En gjenstand kan være interessant fordi den er unik, men den kan også være interessant fordi den er det motsatte, representativ for noe som er utbredt. Nasjonal verdi er også noe vi ofte snakker om, men samtidig skal vi ikke være et museum for bare norske ting.

– Nei?

– Vi lever i en internasjonal verden, mye av det vi tar inn er satt sammen av ting produsert i flere land. Samtidig er det interessant i seg selv dersom noe er produsert i Norge, hvis det er norsk industrihistorie.

– Så en gjenstand kan huke av på ulike kriterier?

– Ja. Noe av det første vi gjør, er å sjekke hva vi har fra før. Vi får for eksempel ofte tilbud om radioer, men vi har veldig mange radioer allerede.

Dimensjonale forskjeller – fra fostre til fly

– Apropos dette med fysisk plass, har størrelsen noe å si for dere? Kan ting være for store?

Frode trekker på det:

– Egentlig mener vi nok at vi styres av andre kriterier, men det er klart størrelse og tilstand er med på å påvirke oss i praksis, sier han.

– Det største vi har er et av flyene våre, en Caravelle.

– Har dere flere fly?

– Vi har flere, ja, ler han.

– Jeg vet ikke hvor mange, men de fleste er utstilt. Og så har vi 130 biler, blant annet en helt unik samling el-biler.

Elektriske biler er nemlig ingen ny oppfinnelse. På begynnelsen av 1920-tallet var det drøyt 400 el-biler i Norge, forteller Frode.

– Spesielt under første verdenskrig var det populært, da det var bensinmangel. Vi har blant annet en elektrisk Porsche fra 1905.

Museet kan skryte av noen riktig gamle gjenstander, vitenskapelige instrumenter datert til 16-1700-tallet, men det aller meste er fra 1900-tallet.

– Det er en viss skjevhet i samlingen i dag, vedgår Frode.

– Vi har veldig mye fra 1920-tallet og fram til 70-tallet. Etter det begynner tiden å bli så nær at vi ikke tenker på den som en del av historien. Ideelt sett skal vi drive kontinuerlig innsamling for ettertiden. Vi bør være aktive og prøve å forutse hvilke gjenstander som blir viktige. Førstekonservatoren smiler:

– Jeg synes vi bør ta inn en Tesla.


Kontakt oss

Norsk Teknisk Museum
Kjelsåsveien 143
0491 Oslo

Tlf: 22 79 60 00
Org. nr.: 979676832

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Eller fyll ut kontaktskjema

Skole og barnehage:
Epost (kontaktskjema)
Tlf: 22 79 60 60
Telefontid: Tir–fre kl. 13.15–15

 

Nyhetsbrev

Ja, takk!

Vennligst aktiver javascript for å kunne sende dette skjemaet