Skjønnhet og helse

Miniutstilling. Utstillingsperiode 20. januar 2011 – 27. februar 2011.
Nå i foajeen: Mange kvinner gjør svært mye mer ut av utseendet enn det forventede minimum. De sminker seg, barberer seg, slanker seg, spiser sunt, trener og bruker preparater og behandlinger for å bli vakre. T.o.m. februar 2011 kan du se utstillingen Skjønnhet og helse i foajeen på Teknisk museum. Utstillingen er laget av Nasjonalt medisinsk museum, basert på SIFOs forskningsprosjekt Beauty comes from within.

Utstillingen er produsert av Nasjonalt medisinsk museum, basert på forskningsprosjektet Beauty comes from within. Du finner den i foajeen på Teknisk museum t.o.m. februar 2011. Les utdrag fra utstillingskatalogen under, eller i sin helhet her.

Om prosjektet:
Tekst: Ingun Grimstad Klepp, Gun Roos og Mari Rysst / SIFO. Les mer om forfatterne nederst i artikkelen.

Det finnes en sterk norm om at man ikke skal dømme folk etter utseendet. Samtidig øker fokuset på hvordan kroppen skal se ut. Markedet for produkter og tjenester som argumenterer for økt helse, velvære og skjønnhet har eksplodert. Det er mye som tyder på at utseendets betydning som motivasjonsfaktor for fysisk aktivitet, dietter og lignende, og for måten vi forstår oss selv og bedømmer hverandre på, er økende. For å nå frem med målrettet helseopplysning er det derfor viktig å klargjøre forholdet mellom helse og utseende.

Dette er bakgrunnen for det nordiske prosjektet “Beauty comes from within: looking good as a challenge i health promotion”, som ferdigstilles i disse dager og som utstillingen “Skjønnhet og helse” springer ut fra.

Prosjektgruppen er tverrfaglig og har tidligere erfaringer med studier av forbruk, klær, mat, bevegelse og kropp, både i Norge og Sverige. Prosjektet har en teoretisk forankring i det fenomenologiske og konstruktivistiske synet på kroppen og kroppsrelatert forbruk, og har to moduler med underområdene:

1. Skjønnhet og helse (Skjønn ungdom, Kjønn og skjønnhet, Veier til skjønnhet)

2. Det dømmende blikk (Kledd for trening, Kroppen som objekt og subjekt, Erfaringen av andres blikk).

Elleve studier er gjennomført; noen med nytt empirisk materiale (intervjuer med menn og kvinner, diskursanalyse av magasiner, deltakende observasjon og innholdsanalyse av spa) og noen med ny bruk av eksisterende prosjekter ved de tre deltakende institusjonene: SIFO – Statens institutt for forbruksforskning, CFK – Centrum för konsumtionsvetenskap ved Göteborgs universitet, UIO – Institutt for sykepleievitenskap og helsefag og NIH.

 

Utseendets sosiale betydning

Nå i foajeen: Mange kvinner gjør svært mye mer ut av utseendet enn det forventede minimum. De sminker seg, barberer seg, slanker seg, spiser sunt, trener og bruker preparater og behandlinger for å bli vakre. T.o.m. februar 2011 kan du se utstillingen Skjønnhet og helse i foajeen på Teknisk museum. Utstillingen er laget av Nasjonalt medisinsk museum, basert på SIFOs forskningsprosjekt Beauty comes from within. Av Ingun Grimstad Klepp, Gun Roos og Mari Rysst

Hver dag kler og steller vi oss, slik som å børste hår og tenner. Ett av målene med disse aktivitetene er å fremstå som pene i møte med andre mennesker. Det er en allment utbredt oppfatning at man bør gjøre det beste ut av sitt utseende av hensyn både til seg selv og andre. Om en kvinne velger å ha bart er således ikke bare en privatsak. Om hun velger det pålegger hun samtidig sine omgivelser den utfordringen det er å se henne og ikke bare barten. Mange gjør svært mye mer ut av utseendet enn det forventede minimum. De sminker seg, barberer seg, slanker seg, spiser sunt, trener og bearbeider sitt eget utseende gjennom en lang rekke ulike teknikker, preparater og behandlinger. En del av disse aktivitetene har lange tradisjoner som soling/hudbleking, hårfjerning, tatovering og huller i kroppen for feste av smykker, men nye teknikker kommer stadig til som tannbleking, hårfarging, fettsuging og ulike former for plastisk kirurgi. Skjønnhetsindustrien er omfattende og i rask vekst. Den sammenfaller til dels med industrien knyttet til å bedre befolkningens helse gjennom produkter som kostholdstilskudd og solkrem, eller aktiviteter som trening. Men bestrebelsene på å oppnå skjønnhet er ofte direkte helseskadelige enten de er i form av farlige produkter eller overdreven bruk av dem.

Å være fysisk attraktiv vil si å fremstå mest mulig i overensstemmelse med de til en hver tid gjeldende skjønnhetsidealer. I argumentasjonen for aktivitetene enten det dreier seg om å finne såkalt kledelige klær, eller hårfrisyre og sminke, er det å få frem det beste ved en selv, finne sin personlighet og føle seg vel. Samtidig vil klær og sminke i overensstemmelse med allmenne estetiske kategorier dra oppmerksomheten bort fra det individuelle. Det er
påfallende at det kledelige alltid er det som får den høye til å se lavere ut, den bleke til å se gylden ut, og den runde til å se tynnere ut. Det er dermed et system for å få frem det konforme mer enn det individuelle. Begrepet kledelighet gjør det mulig å argumentere for en bestemt type estetikk - f. eks. siste mote eller borgelig nøkternhet - i et språk som om dette er begrunnet i det individuelle og personlige eller eget velvære og selvrespekt.

Skjønnhet er i utgangspunktet et naturlig medfødt kjennetegn og blir betraktet som mer høyverdig enn skjønnhet oppnådd gjennom hardt arbeid eller ressurskrevende prosedyrer. Dette gjelder ikke minst i Norge hvor natur og naturlighet har en særlig sterk stilling. De fleste vil derfor holde skjult at håret er farget, brystene fylt med silikon, musklene resultat av hormonpreparater, og ansiktets rene linjer resultat av en dyktig plastisk kirurgs innsats. Hvor grensen settes mellom hva alle bør og skal gjøre, og hva som er uakseptabelt og dermed bør holdes skjult, er i stadig forandring og under debatt. Sminke var frem til begynnelsen av 1900-tallet et tegn på uanstendighet, men ble så noe alle kvinner tok del i. I dag er diskusjonen ikke om kvinner bør sminke seg, men om barn, menn og sminke. Også for en rekke andre skjønnhetsskapende teknikker er grensene annerledes for menn enn for kvinner, på samme måte som de også settes annerledes for barn enn for voksne.

Skjønnhet er sterkt knyttet til kvinnelighet. Mange oppfatter kvinners ”forfengelighet” som en del av kvinners ”natur”, selv om de ikke ellers er henfalne til biologiske forklaringsprinsipper. Feministisk inspirert forskning har studert dette som et skjønnhetstyranni og vist de mange ulike teknikker for endring av kvinnekroppen gjennom vestens historie. Slike endringer finnes også i andre kulturer og blant menn. Teorien kalt the beauty system forsøker å
forklare den tette linken mellom kvinner og skjønnhet i vår kultur. Ifølge denne teorien er menn attraktive i kraft av status og makt, eller bare gjennom å være mann. Kvinnelighet er derimot knyttet til de anstrengelser kvinner gjør for å gjøre seg attraktive. Kvinnelighet er ikke som mannlighet en medfødt egenskap, men en medfødt mangel (på mannlighet). Denne mangel kompenseres gjennom å ta del i det kvinnelige skjønnhetssystem og derigjennom skape kvinnen om til noe kvinnelig. Dette forklarer både hvorfor kvinner aldri er vakre nok, men vokser opp i en tro på at deres utseende alltid kan og bør forbedres, og hvorfor mannlig makt var knyttet til en tildekket og abstrakt mannskikkelse der både kropp og utseende er nedtonet.

Fra forbruksforskning finnes også teorier som kan bidra i denne diskusjonen. Torstein Veblen mente at opprinnelsen til eiendomsrett var mannens eiendomsrett til kvinner, og at kvinners forbruk var måter å vise deres menns makt og økonomiske stilling. Nyere forbruksforskning har tatt opp igjen forholdet mellom kvinner og varer og kvinners offerrolle. Fortsatt er forbruk i seg selv og forbruk knyttet til å produsere skjønnhet forbundet med kvinner og et forbruk det stadig reisers kritiske røster i mot. Gjennom å delta i forbruket for å fremstille kvinnelig skjønnhet blir kvinner ikke bare vakre, men også sårbare for samfunnets kritikk. Det påstås fra ulike hold at det i dag er en endring mot at også menn blir mer opptatt av utseende. En slik endring kan være et uttrykk for mindre forskjell mellom kjønnene, eller også mer fokus på utseende i kulturen totalt sett. Men den kan også være tilsynelatende. En liten men godt synlig gruppe jålete menn, dandyer, har vært et markant innslag i vestlig kultur gjennom flere hundre år, uten at det har endret den dominerende forståelsen av det maskuline som noe naturlig, røft og lite jålete. Om vi i dag er inne i en periode da dette faktisk endres kan det få konsekvenser også for den måten kvinners skjønnhetsforbruk blir forstått.

En av de største utfordringene i forhold til skjønnhet er for tiden overvekt. Den slanke og trente kroppen blir sett på som et ideal samtidig som befolkningens vekt er på vei oppover. Menn har økt sin vekt mer enn kvinner, men flere kvinner enn menn forsøker å få en slankere kropp og uttrykker mer misnøye med kroppen. Dette er to sider av samme sak. Kvinnens kropp er sterk fokusert i offentligheten, mens det også er andre egenskaper enn kropp som vektlegges i bedømningen av menn. Den kjønnsmessige ulikheten i hvordan vektøkningen møtes kan også ha med klærne å gjøre. Menns klær dekker og skjuler kroppen. Kvinneklær derimot viser frem kroppen og formes av den. Dermed har kvinner større grunn til bevisst å motarbeide den vektøkningen som befolkningen utsettes for.

Et av demokratiets viktigste idealer er individets selvstendighet og dets mulighet til å oppnå status gjennom egen handling. Disse idealene står sterkt i den vestlige kulturkrets. Det legges vekt på at alle skal ha rett og mulighet til utdannelse og yrkeskarriere, helsetilbud osv. uavhengig av egen økonomi og herkomst. Skjønnhet er udemokratisk i dobbelt forstand. Vektleggingen av naturlig skjønnhet som mer verdifull en den som er resultat av egne bestrebelser er særlig udemokratisk fordi den gjør det umulig for de med et dårligere utgangspunkt å gjøre noe med det selv. De mest aksepterte måter å utvikle og bevare skjønnhet, som trening og sunt kosthold, er i tillegg dyre og tidkrevende og dermed bare oppnålige for noen. Skjønnhet er samtidig en egenskap som har stor betydning for muligheter både på ekteskapsmarkedet og i yrkeslivet og for måten den enkelte blir møtt og forstått av andre. I eventyrene og i skjønnlitteratur er de vakre også snille og vi unner dem prinsen og hele kongeriktet. I den virkelige verden er dette noe vi ikke snakker om. I forhold til de ressurser som går med til å produsere eller vedlikeholde skjønnhet er skjønnhetens sosiale betydning tabuert og dermed underkommunisert.

Les mer fra utstillingskatalogen her! De følgende kapitlene viser noen utdrag fra Beauty-prosjektets forskning. Vi presenterer ti bidrag som ser nærmere på skjønnhet og helse i forhold til kropp, mat og klær.

 

Bidragsytere til forskningsprosjektet Beauty comes from within

 

Helene Brembeck är professor i etnologi och föreståndare för Centrum för konsumtionsvetenskap (CFK) vid Göteborgs universitet. Hennes forskning rör barndom och föräldraskap i konsumtionssamhället, däribland relationen till mat och måltid. Helene har varit ansvarig för den svenska delen av Beauty-projektet och projektledare för projektet Barn som medforskare av matlandskap (BAMM).

Ingun Grimstad Klepp er utdannet etnolog fra Universitetet i Oslo. Hun er forskningsleder på SIFO med ansvar for miljøforskning. Klær, klesvaner, husarbeid og friluftsliv oftest med et miljøperspektiv er tema for hennes forskning. Hun har blant annet jobbet med spørsmål som hvorfor vi slutter å bruke de klærne vi allerede har, hvorfor noen er redd farger, og hva som er spesielt med yndlingsklær. Hennes interesse for klesvask og klær tar utgangspunkt i forståelsen av hvordan vårt utseende fungerer i samspillet mellom mennesker.

Kirsi Laitala er PhD student ved Statens institutt for forbruksforskning og er tilknyttet til Institutt for produktdesign i Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Hun har M.Sc. i tekstil, fiber og konfeksjonsteknikk fra Tammerfors Tekniske Universitet i Finland. Hun har forsket på områder knyttet til klærs kvalitets- og størrelsesproblemer, og jobber nå med bærekraftighet av klær med hovedfokus på bruks- og avhendingsperioder.

Gun Roos er ernæringsfysiolog og antropolog (Ph.D. fra University of Kentucky i 1996). Hun har vært ansatt som seniorforsker ved SIFO siden 1999 og arbeidet med mat, helse og ernæring. Hun har blant annet jobbet med spørsmål om hvordan menn fra ulike yrkesgrupper snakker om mat og helse, og hvordan sosiale og kulturelle faktorer påvirker matvaner.  

Gro Rugseth er stipendiat ved UiO, Medisinsk fakultet, Seksjon for helse og samfunn. Hennes prosjekt har tittelen “Overvekt som livserfaring. Et empirisk - teoretisk kunnskapsbidrag” og avhandlingen er levert desember 2010.

Mari Rysst er utdannet statsviter og sosialantropolog, og er ansatt som seniorforsker på SIFO. Rysst tok doktorgrad på småjenters forhold til kropp, kjønn og populærkultur i 2008. I dag arbeider hun med klær, kjønn, barn og innvandrerfamilier.

Viveka Berggren Torell, fil dr i etnologi, med kläder och textil som forskningsintressen. har bedrivit forskningen om fotbollskläder vid Göteborgs Universitet på Institutionen för kost- och idrottsvetenskap i samarbete med Centrum för konsumtionsvetenskap. Arbetar även på Textilhögskolan vid Högskolan i Borås med forskning dels om barnkläder, dels om textilt hantverk.

     
 

Teknisk museums åpningstider

Tir-fre: 9-16 | Lør-Søn: 11-18 | Man: Stengt

Påsken 2017:
 8. april 17. april: Åpent alle dager kl. 11–18
Sommerferie 2017: 20. juni – 20. august: Åpent alle dager kl. 11–18
Høstferie 2017: Uke 40: kl. 11–18. Første mandag etter høstferien er museet åpent kl. 9–16
Helligdager 2017: 1. mai, Kristi himmelfartsdag (25. mai), 2. pinsedag (5.juni): kl. 11–18

Stengte dager: julaften,1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.
Les mer om åpningstider

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.

britiskeflagget 30Information in English

 

 

Kopirett © 2012 Norsk Teknisk Museum. Alle rettigheter reservert.
Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo | Telefon: 22 79 60 00 |e-post
Design | Utvikling: akzidenz as  -  Bygget med HTML5 og CSS3