Instrument / Fortellinger om vitenskap

 

Vitenskap: Ny, stor utstilling! Bli fascinert av fargerike norske vitenskapsmenn og instrumentmakere. Prøv parabelbanen, se i kaleidoskopet og sjekk ut multitouchbordet!

Prosjektleder: Frode Weium.
Se også nettutstillingen Instrument
Velkommen!

 

INSTRUMENT – FORTELLINGER OM VITENSKAP

Gjennom en rik samling vitenskapelig instrumenter forteller utstillingen historier om naturvitenskapens utvikling i Norge fra midten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Det fokuseres særlig på fysikkfagets fremvekst.

– Instrumentene er både forunderlige og spektakulære, samtidig som flere av dem har vært viktige i den norske vitenskapshistorien, forteller prosjektleder Frode Weium. Ett av instrumentene fra utstillingen, det glasskammeret som fysikeren Kristian Birkeland brukte i sin Nordlysforskning, er det kanskje noen som vil kjenne igjen fra tegningen på tohundrelappen.

Vitenskapsmenn og instrumentmakere

Fysikk var kjennetegnet av eksperimenter og systematiske observasjoner. Det forutsatte presise instrumenter. Instrumentene ble også brukt til å demonstrere kunnskapen – både for å overbevise andre, undervise studenter og underholde publikum.

Forskere og vitenskapsmenn var heller ikke de eneste som arbeidet med fysikk. Instrumentmakerne spilte en viktig rolle. Deres arbeid krevde spesialisert kunnskap og avansert verktøy. Samarbeidet mellom vitenskapsmenn og instrumentmakere viser den nære forbindelsen mellom vitenskap og teknologi.

– Utstillingen har et mangfoldig persongalleri, påpeker Weium. Presten og astronomen Abraham Pihl, fysikkprofessoren Jens Jacob Keyser og instrumentmakeren som ble kalt ”Kikkert-Olsen” hører med blant de mest fargerike personene.

Det fysiske kabinett

Fysikk foregikk på ulike steder – i undervisningsrom, instrumentmakerverksteder, utstillingslokaler og laboratorier. I løpet av 1700- og 1800-tallet ble det i Europa bygget opp hundrevis av instrumentsamlinger, såkalte fysiske kabinetter. De fleste instrumentene i utstillingen stammer fra Det fysiske kabinett ved Universitetet i Oslo.

– På 1800-tallet var universitetets fysiske kabinett åpent for publikum to timer i uken. Professor Keyser brukte også instrumentsamlingen til demonstrasjoner for byens finere fruer. Slik sett kan man jo si at mange av disse instrumentene faktisk har blitt vist for publikum tidligere, avslutter Weium.

UTVALGTE SMAKEBITER:

Abraham Pihl (1756 –1821) var prest, astronom og instrumentmaker. Prestegården på Vang på Hedmarken ble på slutten av 1700-tallet et senter for bygging og reparasjon av kikkerter, barometre, termometre, klokker, landbruksmaskiner og orgler. Pihl tiltrakk seg omkring 80 lærlinger, og også vitenskapsmenn, politikere og kongelige besøkte prestegården. Vang menighet gikk til sak mot Pihl fordi enkelte mente han brukte for mye tid på vitenskap. I utstillingen kan du blant annet se det store teleskopet som Pihl brukte til sine astronomiske observasjoner.

Det fysiske kabinett ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania inneholdt en omfattende samling vitenskapelige instrumenter innen optikk, mekanikk, elektrisitet, akustikk osv. De første instrumentene ble anskaffet i 1814. Instrumentene ble i første rekke brukt til undervisning og demonstrasjoner, og var mindre egnet til vitenskapelige undersøkelser. Undervisningen ble fulgt av et stort antall studenter. Den første fysikkprofessoren ved universitetet, Jens Jacob Keyser, brukte også instrumentsamlingen til demonstrasjoner for byens borgerskap – finere fruer som kunne betale de inngangspengene som ble krevd for denne underholdningen. Etter hvert ble Det fysiske kabinett også holdt åpent for publikum 2 timer i uken. En stor del av instrumentene fra Det fysiske kabinett er bevart, og et rikt utvalg av dem kan ses i utstillingen.

Christian H.G. Olsen (1835 –1921), også kjent som ”Kikkert-Olsen”, tilhørte den første generasjonen av norske instrumentmakere. I 1883 stilte han ut en stjernekikkert på Kristiania-utstillingen som gjorde stor suksess og ga ham ideen om å bygge en egen kikkert til folkeforlystelse. I 1885 åpnet han Europas første folkeobservatorium i Slottsparken med en kikkert som da var Skandinavias største. Olsen viste publikum månekratre, virvelstormer på Jupiter, Saturns ringer og stjernetåker. Kikkerten er 7,5 meter lang – og for stor til at det er plass til den i utstillingen. Men de store linsene fra kikkerten gir et inntrykk av dimensjonene.

Kristian Birkeland (1867 – 1917) framsatte i 1896 en hypotese om hvordan nordlyset kunne forklares. Han så for seg verdensrommet som et gigantisk katoderør, der sola og jorda var elektrodene. Elektrisk ladde partikler fra sola, ble fanget inn av magnetfeltet rundt jorda og ledet mot polområdene. Når partiklene kolliderte med gassene i jordas atmosfære ”tentes” nordlyset på himmelen. Hypotesen var i hovedsak riktig. Den bygget på likheten Birkeland hadde observert mellom det kunstige nordlyset i laboratoriet og det virkelige fenomenet i naturen. I 1900 innledet Birkeland de såkalte terrella-forsøkene. I stedet for enkle katoderør, fikk han spesiallaget store glasskamre som forestilte verdensrommet. Inne i kamrene plasserte han en liten, magnetisert kule – en terrella – som forestilte jordkloden. Kamrene gjorde det mulig å etterligne en rekke kosmiske fenomener i tillegg til nordlyset. Terrella-forsøkene var svært spektakulære og bidro til markedsføringen av Birkelands forskning. Birkelands største glasskammer er også den største gjenstanden i utstillingen.

INTERAKTIVITET

Parabelbane: Slipp kulen ned rennen. Kan du få den til å gå gjennom ringene? Kulen vil følge en bane som har form av en parabel. Banen er bestemt av kombinasjonen av horisontal akselerasjon og fritt fall. I utstillingen er det en 200 år gammel modell som også ble brukt til å demonstrere en parabelbane.

Kaleidoskop: Gjennom det moderne kaleidoskopet kan du se 200 år gamle bilder fra et tidlig kaleidoskop som i sin tid tilhørte Bergseminaret på Kongsberg

Arkimedes skrue: Denne skruen har navn etter den greske vitenskapsmannen Arkhimedes (287–212 f.Kr). Lignende skruer brukes fortsatt til å heve vann fra kanaler. I utstillingen er vannet byttet ut med kuler.

”Dreiebenk”: I et typisk instrumentmakerverksted fantes det både dreiebenker, fresemaskiner og slipemaskiner, foruten måleverktøy og tegnebestikk. Instrumentene ble gjerne laget av glass, messing og tre. I denne litt spesielle dreiebenken kan du kjenne på de ulike materialene som ble brukt til å lage instrumentene.

Multitouchbordet i amfiet: På det interaktive multitouchbordet i utstillingens amfi kan du studere utvalgte gjenstander nærmere. Du kan dreie rundt på bilder av gjenstandene, se filmer som viser hvordan de virker, og høre hvordan de lyder. Her styrer du selv. Blant gjenstandene på multitouchbordet finner du blant annet en bølgemaskin, et kronometer og et prisme.

FAKTA:

Over 300 kvm
Ca 150 gjenstander
Filmer og interaktivitet

C.A. Ljungmanns instrumentmakerverksted, ca 1910. Foto: Ljungmann AS
Universitet i Oslo, ca 1900. Foto Severin Worm-Petersen
Kikkert-Olsen åpnet sitt folkeobservatorium i Slottsparken i 1885

Portrett av Abraham Pihl, ca 1816. Malt av Johannes Flintoe. Originalen henger  i Vang kirke.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

     
 

Teknisk museums åpningstider

Åpningstider i skoleåret:
Tir-fre: 9-16 | Lør-Søn: 11-18 | Man: Stengt

Stengte dager: Julaften,1. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag og 17. mai.
Les mer om åpningstider

Billetter:
Barn 4-17 år: kr 100 | Voksne: kr 150 | 2v+4b: kr 450 | Les mer om billettpriser

Finn oss
 | Kontaktinfo | Mer praktisk info
Begrenset antall parkeringsplasser.


britiskeflagget 30Information in English
 
     

Kopirett © 2012 Norsk Teknisk Museum. Alle rettigheter reservert.
Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo | Telefon: 22 79 60 00 |e-post
Design | Utvikling: akzidenz as  -  Bygget med HTML5 og CSS3