Jordmødre har brukt modeller i opplæring om fosterets utvikling og kvinners svangerskap. Voksmodeller av hudens overflate har hjulpet dermatologer (hudspesialister) å gi diagnoser. Anatomer har hatt nytte av modeller for å visualisere kroppens indre for studenter og kolleger. Også kunstnere har brukt modeller for å studere menneskekroppens detaljer.

I samlingene til Nasjonalt medisinsk museum finnes det anatomiske modeller laget av ulike materialer som voks, gips, plast eller tre. Flere av modellene stammer fra Barselhjemsutstillingen som den radikale kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller arrangerte i 1916. Utstillingen ble laget for å spre kunnskap og påvirke politikken, målet var bedre vilkår for fødekvinner og spedbarn.

Byggesettene besto av små plater, bjelker, vinkler og tannhjul som ble satt sammen med skruer og muttere. Man kunne lage modeller av biler, trikker, tog, broer, heisekraner og andre maskiner. Instruksjoner og byggeoppskrifter fulgte med. Flere av byggesettene kunne også suppleres med drivverk og motorer.

Meccanos byggesett var basert på maskinteknikk og mekaniske prinsipper. Lek ble kombinert med læring. I en tid da også ingeniørutdanningen ble dominert av menn, ble også markedsføringen av byggesettene rettet mot gutter. «Jeg er Meccanogut!» var et slagord i tidlige norske annonser. Meccanos produksjon i England opphørte i 1980, men Meccano byggesett produseres fortsatt i dag i Frankrike og Kina.

På museet har vi også en ekte 10 tonn tung dampveivals som ble kjøpt av Kristiania Ingeniørvesen i 1878. Den valset rundt i Oslos gater hver sommer frem til 1960, for å lage veier og flate ut asfalt. Kanskje er den verdens eldste bevarte dampveivals.

I utstillingen Modeller vil vi vise hvordan slike maskiner drives av damp som energikilde. Vi har flere små dampveivalsmodeller, og våre kyndige veiledere vil demonstrere hvordan disse virker.

Den fingernemme ingeniøren Knut B. Geelmuyden begynte i 1950-årene å bygge et dukkehus i papp til en av døtrene sine. Mye av verktøyet laget han også selv, og han hadde god bruk for tannlegeverktøy. Innen huset var ferdig hadde datteren blitt voksen, og det ble isteden gitt til et av barnebarna.

Geelmuyden elsket detaljer. Møblene er kopier av møbler i familiens eie, og kjelken og skiene er makne til de som barna hadde. Det er ordentlige springfjærer i madrassene og hvert enkelt kastanjeblad er loddet sammen av fem enkeltblad. I «biljardrommet» er gulvet laget som en labyrint. Går du riktig, leder den deg til naborommet. Tapetene er håndmalte. Skuffene i kommodene kan åpnes og kjøleskapet har hyller og riller. Lysestakene er dreiet av fyrstikker

Haldenreaktoren var en tungtvannsreaktor som ble brukt til forskning og ikke til produksjon av energi. Den var i drift fra 1958 til 1988.

Modellen ble laget av Fredhøis modellverksted i Oslo på oppdrag fra Institutt for atomenergi i 1957. Samme år ble modellen presentert på en utstilling om atomenergi i Amsterdam, og året etter ble den vist på verdensutstillingen i Brussel. I midten av 1960-årene ble modellen gitt til Teknisk museum, og i 1971 ble den stilt ut i museets atomavdeling.

Modellen ble presentert, tilpasset og mottatt på ulike måter. Den viser hvordan oppfatningene av atomenergi endret seg over tid.

På Teknisk museum har vi om lag 20 modeller fra Bergseminaret på Kongsberg. Det er modeller av gruvesjakter, dampmaskiner, vannhjul, pukkverk o.l. som ble brukt i undervisning på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

Bergseminaret ble grunnlagt i 1757, som en av Norges første skoler for høyere utdanning. Sølvverket på Kongsberg gjorde det naturlig å plassere utdanning i bergverksdrift på samme sted. Da Universitetet i Christiania ble opprettet i 1814, ble Bergseminaret lagt ned. Det kan også ses som en forløper for Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, som åpnet i 1910.

Mange spørsmål rundt modellene fra Bergseminaret er fortsatt ubesvart. Vi ønsker bl.a. å finne ut hvor disse modellene ble laget, hvordan de kom til Kongsberg, når de ble tatt i bruk og hvorvidt de tjente til flere formål enn undervisning. Modellene åpner dessuten opp for større spørsmål om forholdet mellom praktisk og teoretisk kunnskap og om vitenskapskulturer i Norge for mer enn to hundre år siden.