Venneforeningen har gitt 1,38 millioner kroner og over ett års dugnadsinnsats i gave til Teknisk Museum i 2019 - 2020

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ny modelljernbane ble åpnet og satt i drift i slutten av 2019.

 

Venneforeningen har lenge ønsket at museet skulle få en ny modelljernbane som erstatning for den tidligere modellen.  Museet har nå fått en flott modelljernbane med flere togsett, og biler og busser som kjører på veiene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Industrimodellen er en modell av 3 typiske industrisamfunn i Norge i 50-årene. Modellen ble laget til den nasjonale industriutstillingen på Akershus festning i 1954. Den ble gitt til utstillingen av Thune Mekaniske verksted, Kværner og Myrens mekaniske verksted. Etter utstillingen ble modellen gitt til Teknisk Museum. Industrimodellen viser hvordan gruvedrift, treindustri, kraftforsyning, slakteri og fiske fungerte med transport på jernbane, veier og båt.

 

Venneforeningen startet restaureringsarbeidet i mars 2019, og det ferdigstilles høsten 2020 med nye glassvegger rundt modellen. Her ser vi Industrimodellen etter restaureringen, med nytt modelltog og skinner, ny skog, samt nytt vann og fossefall. Toget kan startes av publikum med berøringsfrie sensorer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vannhjulet har hatt en defekt i akselfestet, og derfor stått uvirksomt i hele 18 år.  Da museets ledelse ønsket å restaurere vannhjulet, bevilget Venneforeningen kr. 900.000 til restaureringsarbeidet. Det skotske firmaet som opprinnelig laget hjulet, ble satt på jobben, og i mai 2020 kunne hjulet igjen gå rundt med vann.

Vannhjulet ble i sin tid benyttet til drift av en kjerrat, som ble benyttet til løfting av tømmer. Hjulet er 8 meter i diameter og var et av Europas største vannhjul.  Vannhjulet drives rundt ved hjelp av rennende vann, og er et mektig syn ved inngangen til museets utstillinger.

Et mangeårig ønske fra Venneforeningen har endelig blitt oppfylt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lysbueovnen fra Ovnshus II ved Hydros anlegg på Rjukan. Dette er den ene av de to lysbueovnene som er igjen etter Norges største industrieventyr før oljealderen. Lysbueovnen er nå pusset opp, og malt i sin opprinnelige farge.  Lysbueprosessen, eller Birkeland-Eyde-prosessen ble benyttet til fremstilling av nitrogendioksid til bruk i gjødsel, og er oppkalt etter fysikeren Kristian Birkeland og gründeren Sam Eyde.