Teknoteket makerspace

Oslo Vitensenter og Teknisk museum tar satsingen på maker-bevegelsen et steg videre: I 2013 arrangerte Teknisk museum og Universitetet i Oslo som de første i Skandinavia skaperfestivalen Maker Faire. I 2014 ble suksessen gjentatt og fulle hus vitnet om enorm interesse. Nå har det blitt ikke bare en ny festival, men en hel avdeling for skapeglede i museet. Målet med Teknoteket makerspace er å inspirere barn og unge til å lage ting selv. Det er det første av totalt ni makerspaces som vil etableres ved de regionale vitensentrene i Norge i 2015-2016.

Jon900Teknoteket makerspace på Teknisk museum er en innovativ "sløydsal" som kombinerer moderne og tradisjonell teknologi. 

Tradisjonelt og moderne

- Vi kombinerer tradisjonell teknologi fra tresløyden med moderne teknologi fra digital fabrikasjon i vår nye avdeling. Makerspacet skal være et sted du ikke forlater uten å ha skapt noe fysisk, sier prosjektleder for makerspacet, Jon Haavie. Det er viktig at iPad-generasjonen som vokser opp i dag, ikke bare blir forbrukere, men at de finner glede i å skape selv. Etableringen av makerspaces er viktig for å inspirere en ny generasjon kreative hoder som kan ta over stafettpinnen etter oljen. Skapekraft er den nye oljen, sier Haavie entusiastisk.

Skape selv med innovativ og tradisjonell teknologi

Makerspacet ved Oslo Vitensenter har aktiviteter for publikum i helger og ferier i tillegg til et omfattende skoletilbud. Allerede nå kan man skape fabelaktige konstruksjoner, lage oppfinnelser med elektronikk eller bygge fantasifulle biler, som kan kjøres på norges største bilbane i tre. For å få det til, kan alt fra hammer og sag på høvelbenken, loddebolter, innovative elektroniske byggesett, 3D-printere og laserskjærere tas i bruk.

En ny industriell revolusjon

Ny teknologi er i ferd med å gjøre produktutvikling, markedsføring og produksjon billigere, raskere og mer tilgjengelig for flere. Teknologi som før var forbeholdt større bedrifter, er nå tilgjenglig for amatører. Eksempler på dette er digitale fabrikasjonsverktøy som 3D-printere, som før kostet flere hundre tusen i innkjøp og krevde spesialkompetanse, men som nå kan kjøpes som byggesett for noen hundre dollar og benyttes til prototyping av nær sagt hvem som helst. En utbredt delingskultur koblet med sosiale medier skaper grobunn for internasjonale utviklingsfelleskap og «coworking spaces».

Folkefinansieringstjenester som Kickstarter og Indiegogo bidrar til å finansiere småbedrifter med milliardbeløp og skaper fremvekst av små selskaper med potensielt stor innflytelse. På samme måte som internett og skytjenester har senket barrierene for å opprette en bedrift, gjør nye teknologier og verktøy det enklere å starte produktutvikling og produksjon av maskinvare. Veien fra idé til produkt til bedrift har aldri vært kortere, og denne bevegelsen – «the maker movement» – omtales som en del av en ny industriell revolusjon.

President Obama støtter The maker movement

I USA og Europa opprettes det nå en rekke makerspaces ved universiteter, bedrifter, skoler og vitensentre. President Obama har fremhevet betydningen av “the maker movement” for å sikre USA arbeidsplasser og konkurransekraft.

Mellom 17. og 23. juni 2016 er det "The week of making" i The White House, samtidig med National Maker Faire i USA: In June 2014, President Obama hosted the first-ever Maker Faire and launched the Nation of Makers initiative, an all-hands-on-deck call to make sure more students, entrepreneurs, and Americans of all backgrounds have access to a new class of technologies—such as 3D printers, laser cutters, and desktop machine tools—that are enabling more Americans to design, build, and manufacture just about anything.

Les hva andre mener:

Nab.no: Skaperkraft er den nye oljen! Aftenposten: På tide å ta leken alvorlig

Samarbeidspartnere

Teknoteket makerspace ved Oslo Vitensenter er etablert i samarbeid med Norway Makers, med støtte fra Sparebankstiftelsen DnB.

Teknolgoi som før var forbehold større bedrifter, er nå tilgjengelig for amatører.Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig og ideell stiftelse som bidrar til allmennyttige formål. Stiftelsen eier ca 9,5 prosent av DNB, og det er utbyttet fra disse aksjene som gis til ulike prosjekter til beste for det norske samfunnet. Siden starten i 2002 har Sparebankstiftelsen DNB bidratt med om lag 2,5 milliarder kroner til allmennyttige formål. Bidragene gis i form av gaver til lokale og nasjonale prosjekter i tillegg til en rekke andre tildelinger og initiativer. «Vi utløser gode krefter» er Sparebankstiftelsen DNBs visjon. Stiftelsen ønsker å bidra til et samfunn med flere aktive og ansvarsbevisste mennesker, og støtter særlig prosjekter som skaper engasjement, involverer frivillige og som gir et positivt bidrag til barn og unge.

Norway Makers er en idéell organisasjonen med visjon om å dyrke frem skaperglede og innovasjon i skjæringspunktet mellom kunst, teknologi og vitenskap. I løpet av 2015 og 2016 vil det etableres opptil 9 makerspaces ved de regionale vitensentrene i Norge. Satsingen er et ledd i å styrke Norges posisjon innen naturvitenskap, teknologi, innovasjon og entreprenørskap.