Forskning og utvikling

Bokprosjektet Norsk fotohistorie 1940 til 2011 er et samarbeid med Norsk Folkemuseum, Preus museum og Nasjonalbiblioteket om en bred fotohistorisk bok om etterkrigstidens fotohistorie. Boka bygger på forskningsprosjektet Norsk fotohistorie 1940 til 2011 som var støttet av Kulturrådet og ble avsluttet i 2021.

I boken belyses fotografiets rolle og funksjon i etterkrigstiden, både sett fra fotobransjen og fotofeltet selv samt fra et bruksperspektiv i spennet mellom offentlig forvaltning og familiealbum i hjemmet. Målet er å synliggjøre fotografiets stadig større tilstedeværelse i samfunns- og hverdagsliv, og hvordan det har bidratt til å forme etterkrigstidens visuelle kultur.

I oktober ble boken lansert med fullt hus under fotofestivalen Oslo Negativ med en panelsamtale mellom redaktørene og forfatterne Anja Langgåt (Norsk Folkemuseum), Hege Oulie (Preus museum), Harald Østgaard Lund (Nasjonalbiblioteket) og Thale Sørlie (Norsk Teknisk Museum) ledet av forlagsredaktør og kritiker John Eik Riley. Boken har i høst blitt tildelt støtte fra Kulturrådets tilskuddsordning for faglitteratur innen kulturvern og den er blitt innkjøpt av Kulturrådet på sakprosaordningen.

Teknisk museum deltar i SAMBA, støttet av Kulturdirektoratet. SAMBA ledes av Museene i Akershus og Østfoldmuseene med prosjektdeltakere Vitenparken, Alta og Varanger museum, samt Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger. Prosjektet utforsker hvordan museene kan bidra til å oppnå Agenda 2030s bærekraftsmål, og hvordan samhandling er en forutsetning for å dele kunnskap og erfaringer.

Teknisk museum skal se nærmere på bærekraft knyttet til industriutstillinger.

BEN setter museenes historiske og nåtidige mandat i sentrum og undersøker hvordan dette kan brukes kritisk til å utvikle nye fortellinger om energi og industri. Prosjektet tar utgangspunkt i at museene ikke er passive gjenfortellere av energi- og industrihistorien, men er aktive med på å skape den. Målet er å øke forståelsen av hvordan energi og industri er blitt organisert, formidlet og gjort til allmenn kunnskap gjennom museenes narrativer. Prosjektet er støttet av Kulturdirektoratets samfunnsrolleprogram og gjennomføres i samarbeid med Aluminiumsmuseet (Vestfoldmuseene), Arbeidermuseet (Oslo museum), Norsk Tekstilmuseum (Museumssenteret i Hordaland), NVE og Oljemuseet.  

I 2025 har prosjektgruppa jobbet med en antologi som blir gitt ut på forlaget Spartacus våren 2026, Et varslet uvær. Museer møter natur- og klimakrise tar gjennom syv kapitler for seg temaene vann, vind og kjernekraft, i tillegg til tekstil- og metallindustri og oljeutvinning.     

Prosjektet Norske stoffer – design og industrihistorie tar for seg den store og landsomfattende tekstilindustrien som strakk seg fra starten midten av 1800-tallet til nedleggelsene hundre år senere. Hva ble produsert på fabrikkene? Hvem var designerne, og hvordan ble stoffene markedsført og spredt? Bokprosjektet bygger på det omfattende Hjula Væveris arkiv ved Teknisk museum.

I tillegg er to underprosjekter relatert til prosjektet i gang: et bokprosjekt om arkitekt Knut Knutsen og Knutsen-skolen, som inkluderer en tekst om Hjørdis Knutsens interiørtekstiler, brukt i ektemannens rom, ledet av Universitetet i Oslo, IFIKK, og et prosjekt om norsk mote, med en tekst om to motedesignere fra 1930–40-årene, drevet av Høyskolen Christiania og Nasjonalmuseet. Publiseringsdatoer er henholdsvis 2026 og 2028.

Museet deltar i forskningsprosjektet REDUCE – mindre plast i hverdagen. Det tverrfaglige prosjektet har som mål å redusere plast i dagliglivet. Plast er et mye brukt materiale som kan brukes til nesten hva som helst, men som skaper store problemer med forsøpling og lekkasjer av giftstoffer ut i naturen. Prosjektets tre hovedområder: hygiene, fritid og barndom er felter med høyt forbruk av plast. Museet skal se på hvordan plastens rolle har utviklet seg historisk, og hva det betyr for forbruket i dag.  

Prosjektet vil bidra inn i museets faste utstilling Plast i det moderne Norge. Det skal bygges en monter med gjenstander som formidler de historiske undersøkelsene av hvordan plast ble både nødvendig og usynlig i vår hverdagskultur. KTH i Stockholm jobber med en film om en familie som i en måned skal kutte ut sitt forbruk av plast. Filmen skal vises i utstillingen.

Prosjektet startet i 2021 og avslutningen er forskjøvet til 2026. Det ledes av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) ved OsloMet og er finansiert av Forskningsrådet. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/reduce

Forskningsprosjektet Museums and Industry: Long Histories of Collaboration (MaILHoC) ble avsluttet i 2025. Teknisk museum har deltatt i prosjektet sammen med partnere i Storbritannia, Spania og Frankrike. Prosjektets mål har vært å undersøke forholdet mellom tekniske museer og industri knyttet til samarbeid, sponsing og etikk, både i et historisk og et nåtidig perspektiv.

Prosjektet ble ledet av Science Museum Group London, Universitat Autònoma de Barcelona og Aix-Marseille Université. Teknisk museum har vært assosiert partner sammen med tenketanken Demos og University of London Press. Prosjektet har bygd på en rekke casestudier. Gjennom en serie offentlige arrangementer og diskusjoner, så vel som seminarer og undervisningssesjoner, har MaILHoC brakt sammen mennesker fra museer, akademia, næringsliv og etikkfeltet for å utvikle og formidle kunnskap. Det har blitt laget skreddersydde ressurser for utdanning, og ulike publikasjoner vil komme ut av prosjektet. Ved Teknisk museum har MaILHoC blitt knyttet opp mot nettverksprosjektet Bærekraftige energinarrativer.

MaILHoC ble tildelt en støtte på 600.000 euro for perioden 2023 –2025 gjennom utlysningen Cultural Heritage, Society and Ethics under forskningsprogrammet Joint Programming Initiative on Cultural Heritage. Programmet administreres av det franske forskningsrådet (ANR).

Den årlige Artefacts-konferansen ble arrangert ved Teknisk museum 12.–14. oktober. Artefacts er et internasjonalt museumsnettverk for fagpersoner innen teknologi-, medisin- og vitenskapshistorie, med mål om å fremme bruken av gjenstander og materiell kultur i forskningen. Årets konferanse var den 30. i rekken. Sist gang den ble arrangert hos oss var i 2007. Konferansen samlet om lag 50 personer fra Europa, Nord-Amerika og Asia.

Hovedtemaet for årets konferanse var «Care and Repair». Temaet bandt sammen presentasjoner knyttet til teknologihistorie, medisinhistorie og konserveringsarbeid på en måte som gjenspeilte nettverkets og Teknisk museums faglige bredde, ikke minst med tanke på at Nasjonalt medisinsk museum er en integrert del av vårt museum. Omsorg har vært et mye diskutert tema innen medisinsk humaniora, mens reparasjon og vedlikehold har vært av stor interesse for teknologihistorikere. Å bringe disse samtalene sammen er imidlertid noe som ikke har blitt gjort før. Konferansen var meget vellykket, med flere parallelle sesjoner og rom for åpne diskusjoner.

Tolv av presentasjonene fra konferansen vil samles i en publikasjon i Artefacts-nettverkets bokserie, som utgis åpent av Smithsonian Institution Scholarly Press. En av museets konservatorer er hovedredaktør for denne publikasjonen.

Museets LAB har i 2025 vært brukt til prosjektmøter, forskning og undervisning. De forskjellige utstillingsprosjektene har faste møter her. Området har også vært brukt til utforskning og diskusjon av Hofgaard-maskinen, som en del av PhD arbeidet. Det blir også brukt til undervisning av studenter fra UiO museologi, TIK-senteret, Oslo Met og Kunsthøgskolen. Også samarbeidsprosjektet mellom Kunsthøgskolen i Oslo og Norges Musikkhøyskole om utvikling av performative situasjoner i museets utstillinger utvikles her.

Museet hadde to masterstudenter i praksis fra UiO, IFIKK, idéhistorie under vårsemesteret. De jobbet begge med museets biblioteksamling, én med de eldste bøkene fra Nasjonalt medisinsk museum, og en med publikasjonene rundt verdensutstillingene i 1878 og 1889. Begge leverte hvert sitt bidrag til museets nettsider.

https://www.tekniskmuseum.no/kvinners-hemmeligheter?highlight=WyJrdmlubmUiXQ==

https://www.tekniskmuseum.no/norge-i-paris-1889?highlight=WyJ2ZXJkZW5zdXRzdGlsbGluZyJd

Museet har tildelt et stipend for skriving av masteroppgave. Masterstudent i museologi Sara Nygård leverte sin masteroppgave Norges mest utbredte bruksgjenstand. Å gjøre en lik ting på to ulike museer, Norsk Teknisk Museum og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ved Universitetet i Oslo i desember 2025. Her sammenlignes utstillingene av telefonkiosken på to ulike museer, Teknisk museum og Nasjonalmuseet, der hun undersøker ulike problemstillinger knyttet til de to museenes forskjellige ståsted. Sensur er i 2026.