Skip to main content

Ut­stillinger

Utstillinger

Foto: Bård Gudim/Teknisk museum

Teknisk museum har over 25 utstillinger i lokalene på Kjelsås. De siste årene har museet satset på å fornye eldre utstillinger. Store løft er gjort med nye faste utstillinger innen medisin (2021), tele og data (2022) og energi (2024).

Andre utstillinger har blitt fornyet med nye gjenstander, tekster, interaktive installasjoner, belysning, maling og annen oppgradering. På den måten bidrar vi også til å holde disse utstillingene relevante og aktuelle. Samtidig har museet egne områder dedikert til de temporære utstillingene.

De seneste temporære tilskuddene er utstillinger om modeller og fotografi.

Ustillingen ble åpnet 4. desember av Kjersti Aastad, byrådssekretær for kultur og næring i Oslo kommune. Foto: Håkon Bergseth/Teknisk museum

Arbeids­foto/foto­arbeid

Fotoutstillingen arbeidsfoto/fotoarbeid i temporærrommet, er en utstilling som viser fotografier fra arbeidslivet i nær fortid, hovedsakelig 1950 til 1970-tallet. Bildene viser et arbeidsliv som kan virke eksotisk i dag, men som var hverdagen for mange for ikke så lenge siden.

Et av målene med utstillingen er å anspore til samtaler mellom generasjoner, og utstillingsrommet er utstyrt med spesialbygde benker for å legge til rette for det, i tillegg til en nyskapende utstillingsarkitektur som frister til utforskning og oppdagelser.

Utstillingsarkitekturen er modulær, og er laget for å kunne brukes i andre utstillinger utenfor museet, og tilpasses rom av forskjellig størrelse. Slik er moduler tenkt å kunne vandre videre til andre steder som folkebibliotek og kulturhus for å vise bilder fra lokale hjørnesteinsbedrifter.

En annen motivasjon for samtaler i utstillingsrommet er problematiseringen av hva fotografi av arbeid kan gjøre. Hva er motivasjonen bak bildene av arbeid, hvorfor er de tatt, og hvilke funksjoner kan slike bilder fylle?

To står å ser på oppsagd tømmer
Foto: Håkon Bergseth/Teknisk museum

Skogen, sagen og maskinene

Den gamle sagbruksutstillingen ble fornyet i løpet av våren og gjenåpnet for publikum juni 2025.

De store og tunge gjenstandene fra den tidligere utstillingen har blitt stående som før. Temaene er oppdaterte med vekt på sagbruksnæringen fra 1860-årene til mellomkrigstiden. Myrens Verksted var leverandør av sager og høvler til industrien. Tegningsarkiv derfra, som er oppbevart på museet, har vært viktig for å vise hvordan den mekaniske industrien bidro inn i industrialiseringen. Utstillingen viser spredningen av sagbruk langs vassdrag over hele landet med innføring av dampsager som kraftkilde.

Det har blitt revet vegger, bygd nye ramper i begge ender av utstillingen, lagt glassgulv der det var åpning ned, malt tak, laget ny scenografi og skrevet helt ny formidling i utstillingen. Det er også stilt ut flere mindre gjenstander i renoverte gjenbruksmontre og gjort ny lyssetting. Museet har mottatt støtte fra Treforedlingsindustrien for å oppgradere utstillingen.

Dukkehuset er populært for alle aldre og står ut 2026. Foto: Lars Opstad/Teknisk museum

Modeller og miniatyrer

Den temporære utstillingen Modeller og miniatyrer åpnet i 2024 og skulle etter planen stå ut 2025. Siden utstillingen har vært meget populær blant museets besøkende, samtidig som den har holdt seg godt, har det blitt besluttet å forlenge visningstiden ut 2026.

Utstillingen viser modeller brukt til forskning og undervisning, design og konstruksjon, lek og hobby. Den inneholder modeller av kroppen, arkitektmodeller og modelltog. Modeller har alltid vært sentrale i museets utstillinger. Denne gangen får de spille hovedrollen. En grunntanke har vært at utstillingen skal gjenspeile hele museets bredde og peke mot våre øvrige utstillinger.

Sentralt i utstillingen står et Lundby-dukkehus i ti ganger vanlig størrelse, fullt innredet og åpent for dem som vil leke. Utstillingen har også et eget lekeområde med Brio og LEGO. Bilbanen fra Trondheim Bilbane Center og den store modelljernbanen kjøres jevnlig.

Utstillingen har mottatt økonomisk støtte fra Stiftelsen Sat Sapienti og Bergesenstiftelsen.

Dame ser på medisinske gjenstander
Fra utstillingen Livsblod. Foto: Laila Andersen/Teknisk museum

Livsblod

Munch-museets sommerutstilling Livsblod - Edvard Munch var det sentrale utstillingsprosjektet for Nasjonalt medisinsk museum i 2025. Utstillingen ble vist fra 27. juni til 21. september.

Nasjonalt medisinsk museum var den største utlåneren til denne utstillingen, som fokuserte på Munchs forhold til helse og medisin. Våre konservatorer har i flere år hatt tett dialog om denne utstillingen med kuratorer fra Munchmuseet.

Vi lånte ut blant annet stetoskoper, spyttflasker, en narkosemaske, prevensjonsmidler, fotografier, en tidlig kuvøse og et menneskeskjelett. Utstillingen ga oss muligheten til å se gjenstandene våre i en helt ny kontekst og dele dem med publikum – inkludert kunstinteresserte og cruiseturister – som ikke ofte besøker museet vårt. Den fikk gode anmeldelser i flere store medier, både i Norge og internasjonalt.

Planleggingen av utstillingen begynte før koronapandemien, og det var svært givende for alle involverte å endelig se den realisert.

Anne-Grethe Thomle Karlsen i Statkraft fikk trykke på startknappen på det nye vannhjulet som åpnet 11. oktober. Foto: Håkon Bergseth/Teknisk museum

Vannhjulet

Museets vannhjul har vært sentralt plassert i overgangen mellom foaje og utstillingene siden museumsbygget på Kjelsås åpnet i 1986. Hjulet er en kopi av det store overfallshjulet som drev kjerraten på Sanne og Soli brug i Tune ved Sarpsborg. En av Sanne og Solis sager er også stilt ut i utstillingen Sagen, skogen og maskinene.

I løpet av 2025 har Løken Bygg AS og Dovre Handverksenter AS fjernet det gamle hjulet og bygget opp et helt nytt vannhjul av tettvokst furu med ren kjerneved.

Lærlinger deltok i hele prosessen fra trefelling til ferdig vannhjul i samarbeid med erfarne fagfolk. Stålakslingen fra forrige renovering i 2019 er beholdt, men driften skjer nå kun med vann. Gjenoppbyggingen av vannhjulet ble støttet av Sparebankstiftelsen DNB og Statkraft.

To sitter på en benk og betrakter kunstverket
To «Gullfisker», modellen var i drift fra 1937 til 1985. Foto: Knudsens Fotosenter/DEXTRA Photo

Kollektivtrafikk 150 år

I anledning 150-årsjubileet for kollektivtrafikken i Oslo 6. oktober 2025 lanserte vi en egen fotopresentasjon på museets nettside. Der delte vi 150 av våre beste bilder fra historien om trikk, buss, bane, lokaltog og rutebåter i og rundt hovedstaden.

Jubileet ble også feiret med punktomvisning på trikken og en familieløype med flere kollektivtransport-stopp spredt utover flere av museets utstillinger. Markeringene ble støttet av Ruter og Kollektivtrafikkhistorisk råd i Oslo og Akershus.

Vannhjulet på museet
Podbiken ble klargjort for Kommunikasjonshallen av gjenstandskonservator Endre Fodstad. Foto: Jill Bottolfsen/Teknisk museum

Nytt i utstillingene

En norsk el-sykkel fra firmaet Podbike ble stilt ut i Kommunikasjonshallen. Den ble gitt til museet av gründeren Per Hassel Sørensen, etter at Podbike gikk konkurs. Sykkelen har et lukket karosseri og var tenkt som et bærekraftig alternativ til biler.

Den selvkjørende bussen Oda har vært utstilt på museet siden 2021. Museet har nå forlenget låneavtalen med Ruter frem til utgangen av 2030. I år har Oda også blitt åpnet opp, slik at besøkende kan gå inn i bussen.

Fløtegjenstandene ble tatt ut av sagbruksutstillingen og er tenkt utstilt i nytt monter ved dampbåten Øieren i Kommunikasjonshallen. En modell av Øieren vil også bli stilt ut for første gang.

Papirutstillingen har fått ny lyssetting og ny formidling. Det er skrevet to tematekster om papirfabrikkene og laget nye tekster til de store gjenstandene i utstillingen. Lokomobilen, den skotske turbinen og Tropenas konverteren har fått ny formidling.

BIDRAG TIL UTSTILLINGER VED ANDRE MUSEER

Museet har flere gjenstander som er utlånt til andre museer for lengre perioder, for eksempel Norges første fly Start ved Forsvarets Flysamling Gardermoen, Ekebergbanens første rutebil ved Sporveismuseet, flere biler ved Norsk Vegmuseum og store deler av gjenstandene til Telemuseene på Sørvågen, Kulleseid og i Lærdal.

Til Nasjonalmuseet har museet blant annet lånt ut et Hasselblad kamera og materiale etter Grete Prytz Kittelsen. I 2025 lånte museet ut en større samling medisinske gjenstander til Munch museets utstilling Livsblod