Rundemanen

Rundemannen har spilt en betydelig rolle i utviklingen av kommersiell telekommunikasjon.  Etter at Stortinget bevilget 80.000 kroner til bygging av Bergen radio i mai 1911, kunne stasjonen offisielt åpnes 1. september 1912, og var den første kystradiostasjon i landet som var beregnet for korrespondanse med skip, et viktig og nødvendig samfunnsoppdrag. Stasjonens hovedformål var å ivareta sikkerheten til sjøs. Radioen hadde værmeldinger til faste tider, og i 1912-13 ekspederte fire medarbeidere 1400 telegrammer. I 1959-60 hadde antallet telegrammer økt til over 530.000. På det meste hadde stasjonen 25 fast ansatte med bosatte familier, et eget lite samfunn.

Bergen Radios sendestasjon, 1957. Sendebygningen i forgrunnen.

En av de viktigste kystradiostasjonene

Rundemanen ligger tre kilometer nordøst for Bergen sentrum, på 560 meters høyde. Stedet ble valgt dels fordi det lå utenfor fiendtlige panserskipskanoners rekkevidde, dels fordi høyden over havet skulle gi signalene lengre rekkevidde. Beliggenheten gjorde stasjonen til en av de viktigste kystradiostasjonene til ut på 1960-tallet. Kystradioen var av stor viktighet for skipsfarten gjennom mange tiår, spesielt under første verdenskrig, hvor stasjonen sørget for å holde kontakt med fartøyer i Nord-Atlanteren. Senere gjennomførte ansatte på Rundemanen eksperimentelle kortbølgesendinger som gjorde at anlegget bokstavelig talt ble lagt merke til og hørt over hele verden. Beliggenheten 560 meter over havet og tre kilometer nordøst for Bergen sentrum gjorde den til en av de viktigste kystradiostasjonene til ut på 1960-tallet.

Senderen var i 1912 en gnistsender på 5 kW fra Telefunken som hadde en rekkevidde på 350 nautiske mil. Denne senderen befinner seg i dag på Norsk Teknisk Museum i Oslo. I 1922 ble den erstattet med en rørdrevet sender, den første i Europa. Året etter ble denne senderen modifisert for telefoni med kallesignalet LGN.

Flagg, heist ved Kong Haakons død 1957. Flagget ble funnet av M.Grastvedt i mai 1940, det var brukt som dørmatte av tyskere under okkupasjonen.

Værvarslingstjeneste 

Den rørdrevne senderen ble ombygget i 1923, slik at man også kunne sende ut værmeldinger på telefoni. Fra sommeren 1923 ble det sendt brukt to daglige værmeldinger på telefon og telegraf. Meldingene var basert på værobservasjoner fra skip, som var bearbeidet ved værvarslingsinstituttet, hvoretter Rundemanen sendte ut rapporter om kuling, storm, vindretning og siktbarhet for de viktigste områdene.

Magnus Grastvedt, bestyrer Bergen radio, 1955.

Livsviktig legehjelp

I 1949 ble det i samarbeid med Haukeland sykehus etablert en Medicotjeneste, hvor skip kunne få legeråd fra leger ved sykdom og ulykker ombord. Dette er fortsatt en gratis tjeneste som skip fra alle nasjoner kan benytte seg av, der leger i land stiller diagnose og gir råd til behandling, basert på de symptomer som blir oppgitt. Radio Medico Norway betjener fortsatt Norges største helseregion - havet, og det har gjennom årene vært utført tildels kompliserte operasjoner via denne tjenesten.  John Myhre, som betjente radiotjenesten alene fra 1949 til 1984, ble tildelt Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats. I 2015 var antall henvendelser rundt 3500.

Personell ved Bergen radio mottakerstasjon, fra venstre: Signatur Apk (Piten?) Nina Ellefsen Barsnes, Horvei og Myka(?) Foto antas tatt 1958-59.

Tekniske nyvinninger

Kompetansen blant de ansatte på Bergen radio var høy. I 1927 konstruerte de selv kortbølgesender og antenneutstyr, og tok initiativ til å ekspedere telegrammer i kortbølgeområdet (HF). 11. februar 1927 mottok Bergen radio Norges første telegram på HF, sendt fra hvalfangerskipet Sir James Clark Ross i Antarktis, cirka 7000 kvartmil (cirka 13000 kilometer) unna.

Allerede i 1925 ble det opprettet egen mottakerstasjon i Fyllingsdalen, slik at anlegget på Rundemanen ble en ren sendestasjon, og bemanningen betraktelig redusert. Etter 2. verdenskrig ble mottakerstasjonen flyttet til Helleneset. I 1960 ble kortbølgetjenesten overført til Rogaland radio, mens Rundemanen fortsatte som sendestasjon for telefon og telegraf på mellombølgen og fra begynnelsen av 60-årene også VHF. Stasjonen var bemannet frem til 1982. Da ble messa og funksjonærbygningen revet med en gang, men stasjonsbygningen og maskinhuset fikk stå. De to husene ble fredet i 2007.

Tor og Jarl Skribeland, juli 1957 (antatt).

I 1927 fikk stasjonen skipsradiotjeneste på kortbølge. Tjenesten ble flyttet til Rogaland radio i begynnelsen av 1960-årene, mens Bergen radio holdt frem som kystradiostasjon på mellombølgen. 
I 1930 ble ekspedisjonen flyttet til Fyllingsdalen, mens stasjonen på Rundemannen fortsatte som senderstasjon. Ekspedisjonen ble like etter annen verdenskrig flyttet til Helleneset.

Stasjonen var bemannet frem til 1982. Bergen radio ble nedlagt i 2004 og er i dag fjernstyrt fra Rogaland radio. Radiostasjonens siste oppdrag var Rocknes-havariet (ekstern lenke) i januar 2004, da lasteskipet Rocknes forliste i Vatlestraumen og 18 av mannskapet omkom. Bergen radio betjente da nødkanal 16 og tok seg av all kommunikasjon i området sammen med Rogaland radio.

Et eget samfunn

På et tidspunkt bodde så mange som 25 mennesker på toppen av Rundemanen, flere av dem barn. De som var i skolealder måtte gå grusveien til Fløyfjellet hver dag, og ta banen til Christi Krybbe skole. Opprinnelig var det flere hus oppe på fjellplatået. Radiotelegrafister, teknikere, vaktmester, kokke og annet mannskap var innlosjert i en to etasjers stor funksjonærbolig. Huset inneholdt bestyrerleiligheten og messe i første etasje, mens annen etasje besto av hybler. Alle rom hadde installert elektrisitet, og det var badekar i kjelleren. Vann ble pumpet fra et nærliggende tjern. Kloakken gikk rett ut i terrenget. Funksjonærboligen ble revet i 1982.

Inne i senderommet. I forgrunnen til høyre, antennevelger med 1. velger for kortbølgesendere. Ellers ekspedisjonsbord for 5000kHz. ”Meget tettpakket rom”.