Apollo 11 sendte de første menneskene til Månen. Oppskytingen fant sted den 16. juli 1969, og 21. juli 03:56 norsk tid, tok Neil Armstrong det første steg på Månen. 24. juli, kl. 17.50, norsk tid, endte ferden i Stillehavet.
Farkosten Apollo besto av tre deler. I kommandomodulen helt i toppen, satt de tre astronautene. Den andre delen var en servicemodul med oksygentanker, elektrisitetsforsyning og andre tekniske systemer, samt en rakettmotor. Den tredje hoveddelen av Apollo var månelandingsfartøyet som ble bruk til å frakte de to månefarerne fra månebane og ned til Månens overflate. Månelanderen i Apollo 11 hadde fått navnet Eagle – Ørnen.
For å få Apollo til Månen trengtes verdens kraftigste bærerakett, Saturn V.
Farkosten med den tre-trinns raketten Saturn V og Apollo på toppen var til sammen 111 meter høy. Saturns første og andre trinn – mer enn halve høyden av raketten – trengtes bare til å nå banen rundt jorda. Når disse var utbrent etter til sammen under 15 minutter, ble de koblet fra og dumpet i atmosfæren der de brant opp. Det tredje trinnet ga fart inn i banen mot Månen. Øverst i det tredje trinnet lå Apollos månelandingsfartøy. Underveis til Månen ble Apollos kommandomodul og månelandingsfartøy koblet sammen av astronautene. Deretter ble Saturns 3 trinn også dumpet. Bare Apollo kom helt frem til Månen, og bare kommandomodulen, den lille kapselen på toppen, kom tilbake til jorda, med de tre månefarerne om bord.
