HELG- OG FERIEPROGRAM
Året 2024 startet med åpningen av utstillingen ENERGI i klimakrisens tid, som har vært en sentral ramme for mange av museets aktiviteter dette året. Utstillingen belyser hvordan energi og ressursbruk har påvirket samfunnet og miljøet, og den har inspirert en rekke formidlingsopplegg rettet mot besøkende i alle aldre.
I vinterferieprogrammet introduserte vi aktiviteter som både knyttet seg til utstillingen ENERGI i klimakrisens tid og engasjerte besøkende i praktisk læring med aktiviteten Solcellelab. Besøkende fikk utforske hvordan solceller fungerer ved å lage en enkel solcellelader for mobiltelefon, et konkret eksempel på fornybar energi i praksis. Kvinnedagen ble markert med en kvinnehistorisk omvisning i ENERGI i klimakrisens tid, som fremhevet kvinners bidrag til energihistorien. Et viktig bidrag og samarbeid var også et medvirkningsprosjekt med Miljøagentene. Aktiviteten Redd fiskene, inspirert av den klassiske leken Haien kommer, ble skapt og har engasjert mange barn til å reflektere over miljøvern og havets økosystemer.
I tillegg arrangerte vi en tegnekafé for besøkende om natur og miljøengasjement. Her var det barna som bestemte innhold og ledet aktiviteten, som ble gjennomførte for museets besøkende i mars. I omvisningen Hvem eier naturen? ble spørsmål som verdien av naturressurser, evighetsmaskiner og atomkraft utforsket på en måte som appellerte til både barn og voksne.
Sommerprogrammet hadde et rikt og mangfoldig innhold som knyttet til seg flere utstillinger. Faste programposter gjennom sommeren var Energiomvisning, Modelljernbane og Vitenshow. Gjennom flere alternerende program kunne besøkende oppleve Lydlab, Møller og vifter, Redd biene, Micro:bit orkester, Rakettverksted, Solcellelader, Linotrykk, Automtaverksted og 3-D print en dings. Flere av verkstedene ble avholdt ute på terrassen, som i 2023.
I høst samarbeidet vi også med Kattas figurteater der vi gjennomførte forestillingen Skyggetunnelen, som ga barna en opplevelse av lys og skygge i en interaktiv vandring.
Høstferieprogrammet satte fokus på roboter, noe som viste seg å være svært populært blant besøkende. I Åpen Robotlab kunne barna lære om koding gjennom lek og samspill med robotene Bit:bot, Sphero-bolt og Bee-bot. Aktiviteten Lego Spike utfordret de besøkende til å programmere en robot med dra-og slipp koding. I omvisningen Robotene kommer tok vi besøkende med på en reise gjennom robotteknologiens historie. Blant robotene som ble vist frem, var også Paro, en robotsel som demonstrerte hvordan omsorgsteknologi kan bidra til bedre livskvalitet og emosjonell støtte for personer med demens. En av dagene var Forskningsgruppen ROBIN (Robotikk og Intelligente systemer) fra UiO på besøk med sin humanoide robot TiAGo.
I forbindelse med åpningen av utstillingen Modeller og miniatyrer tilbød vi aktivitetene Bygg en by av papp, Dampveivalsens vals og Innsiden ut med anatomiske modeller. Gjennom denne utstillingen har vi vist hvordan skala og detaljer i modeller kan gi en dypere forståelse av verden rundt oss og hvordan teknologi og design kan brukes til å formidle komplekse konsepter på en visuelt engasjerende måte.
Barn koser seg med å lage møller og vifter på terrassen under sommerverkstedet 2024. Foto: Gorm Gaare
EKSTERNE ARENAER
I tillegg til besøkstallet på museet er det registrert 14 664 besøkende på eksterne arenaer.
De viktigste arenaene i 2024:
- 26.-27. oktober var det igjen tid for Oslo Skaperfestival på Deichman Bjørvika der Tekniskmuseum er medarrangør. Festivalen hadde 20.000 besøkende, noe som er besøksrekord for en helg på Deichman Bjørvika. Oslo vitensenter bidro med refleksverksted, rakettoppskyting, såpebobleshow og redesignverksted og for programmeringen av festivalen. Oslo skaperfestival arrangeres av Deichman Bjørvika, Oslo vitensenter/Norsk Teknisk museum og Norway Makers. Festivalen støttes finansielt av Sparebankstiftelsen DnB, Tekna og Oslo kommune.I samarbeid med Deichman og Norway Makers har museet arrangert Skaperfestival på Deichman Bjørvika ned radiostyrte biler, sandskrivere og såpebobler. Festivalen ble en suksess med 17 000 besøkende.
- Under Verdens Kuleste Dag august bidro museet med såpebobler og aktiviteter der barn kunne lage sin egen refleks eller programmere en sandskriver. Arrangementet ble gjennomført i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB.
- Museet deltok med vitenshow juni på Blaker skanse i forbindelse med festivalen MiniSkansen 2024. Det er blåst såpebobler på Barnas dag på Strømsø 2. juni og vi underholdt barn og foreldre med vitenshow på 5-års klubben på Brynseng skole 6. mars.
- Museet deltok med vitenshow juni på Blaker skanse i forbindelse med festivalen MiniSkansen 2024. Det er blåst såpebobler på Barnas dag på Strømsø 2. juni og vi underholdt barn og foreldre med vitenshow på 5-års klubben på Brynseng skole 6. mars.
- Talentsenter i realfag har tre filialer ved Haugenstua skole, Persbråten videregående skole og Hersleb videregående skole. Oslo øst prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen DnB. I samarbeid med FERD SE har Talentsenteret utvidet sin virksomhet ved å etablere og drifte to filialer i Oslo; Bjerke VGS og Bjørnholt VGS. Talentsenteret har i 2024 også hatt undervisning i Kongsberg, Lillestrøm og Larvik.
- Lærerkurs: Oslo vitensenter har hatt 21 lærerkurs utenfor huset med totalt ca 990 deltakere. Vi har kurset lærere, rektorer, sosiallærere, PPT og spesialpedagoger i skoleverket.
- Critical Fashion Walk har utforsket hva kritisk mote kan være ved å vise ulike måter hvor mote har blitt produsert, presentert, konsumert og reflektert rundt, historisk og i samtiden. To byvandringer øst for Akerselva 17. og 31. oktober gikk fra Kunsthøgskolen via Birkelunden og det tidligere Herkules fabrikker til kjøpesenteret Gunerius og Salgshallen i Storgata. Projektet var initiert av kurator Johanna Zanon i samarbeid med Kunsthøgkolen i Oslo, uavhengige kunstnere og Teknisk museum, og støttet av KORO.
- Maries tur: Oslo museums industrimuseum på Sagene arrangerte hver torsdag Maries tur, som er en byvandring med industrihistorie som tema i nærmiljøet ved Hønse-Lovisas hus og Beyerbrua. Museets konservatorer holdt to vandringer i 2024.
- Sommeren hadde vi en ukes stand med elektrisk promosykkel på Visit Oslo, der man viste gøyale eksperimenter og møtte mange turister. Uken etter ble sykkelen brukt flere steder i byen brukt med et skjelett i kassa.
Mange herlige bobler er blitt skapt som her på Oslo Skaperfestival. Foto: Joachim Solum
I 2024 var skolebesøket på 45 705 på museet og 4 482 på arenaer utenfor museet. Totalt endte skolebesøket på 50 187, noe som var 3 352 flere enn i 2023. Museet har i 2024 hatt det beste skolebesøket siden 2016. Barnehagebesøket endte på 7 561, som var en nedgang på 671 fra 2023. Totalt fikk 39 782 elever, lærere og barnehagebarn et læringstilbud i regi av museet, en oppgang på 2 361 fra 2023.
Skoletilbudet strekker seg over flere fag, som naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk, matte, og helsefag. De nye tilbudene i 2024 var Smeltepunktet (Energi, 5.-7., 8.-10. trinn), Oppdraget (Kropp og helse, 5.-7. trinn), Super:bit tegnerobot (Programmering, 6. trinn), Selvkjørende bil (KI, 8.-10. trinn, VGS), Arv og genetikk (Biologi, 10. trinn, VGS). I tillegg ble Lodding av dicokule (Teknologi, 5.-7., 8.-10. trinn) gjeninnført i programmet. Av de nye tilbudene, var det Super:bit tegnerobot som hadde flest bestillinger. Museet arrangerte også i år, Forskningstorg for elever i samarbeid med UiO. 450 elever med lærere, fra 2. trinn til VGS, besøkte museet denne dagen.
Den industrielle revolusjon var det mest bestilte tilbudet i 2024, som har hatt en god økning fra 2023. Vitenshow har som tidligere år vært populært i museets høysesong for skolebesøk, som er de fire siste ukene før skolens sommerferie. Det mest populære temaet var programmering, som var fordelt på 10 ulike læringstilbud. Særlig Super:bit – intro til programmering har hatt godt besøk. Astronomi var også et populært tema. Astroamfi som ble gjeninnført høsten 2023, har blitt et av de best besøkte tilbudene.
Læringstilbudet for barnehager var Utforske strøm, Dragen Berta Mysterium og Smittsom. Sistnevnte ble tatt av programmet igjen grunnet ressursutfordringer. Dragen Berta var tilbudet med flest bestillinger, 839 barn deltok totalt. Museet har hatt en nedgang fra barnehager, totalt deltok 1115 barn på et læringstilbud, en nedgang på 423 fra 2023.
Abonnementsordningen for Nordre Aker fortsatte i 2024. Ordningen gir bydelens skoler og barnehager gratis inngang hele året. 4849 elever og lærere benyttet seg av tilbudet, en nedgang på 835 fra 2023. 2 103 barnehagebarn med lærere besøkte museet i 2024 via ordningen, en oppgang på 7 fra fjoråret.
Foto: Lars Opstad
ARRANGEMENTER
Arrangementsprogrammet skal aktualisere museets utstillinger, forskning, samlinger og arkiv. I løpet av 2024 ble følgende arrangementer gjennomført, mange i samarbeid med andre.
Utstillingsåpninger
25. januar feiret museet åpningen av den nye permanente utstillingen ENERGI i klimakrisens tid. Sametingspresident Silje Karine Muotka foresto den høytidelige åpningen. Moutka deltok også i en panelsamtale med professor Dag O. Hessen og UNICEF-ambassadør Penelope Lea. Utstillingens to kuratorer, førstekonservator Ketil Gjølme Andersen og utstillingspedagog Jan Alfred Andersson, bidro også fra scenen, samt leder for samlingsgruppen på Teknisk museum Thale Sørlie og klimaekspert Annam Chaudhry. Direktør Frode Meinichs entré gikk på skinner md bidrag fra Norsk Modell- og dampforening og gjestene fikk også lekt seg i løpet av åpningsfesten. Utviklet i samarbeid med Stereo produksjoner.
Sametingspresidenten åpnet utstillingen ENERGI i klimakrisens tidi slutten av februar. Foto: Håkon Bergseth
23. november åpnet vi utstillingen Modeller og miniatyrer med taler av direktør Frode Meinich og prosjektleder Frode Weium. Ungdommene Kirsti Eidhammer Kopperud og Emre Evensen Sørlie klippet snoren og hyllet det gigantiske dukkehuset i utstillingen med diktframføring. Etterpå var det fritt fram i utstillingen og et stort aktivitetsprogram, blant annet et fartsfylt bilrace ved Damstredet Racing/ Asker Bilbane. Modelljernbanen ble kjørte av kyndig personal, det ble bygget miniatyrby i papp, kjelene ble fyrt opp på dampveivalser i miniatyr og omvisningen Innsiden ut ga de som ønsket en nærmere titt på den medisinske delen av utstillingen.
Folksomt på åpningen av Modeller og Miniatyrer! Foto: Jill Bottolfsen
SENT
Museet arrangerte kveldsformatet SENT for personer over 18 år fire ganger i 2024. På programmet sto presentasjoner, demonstrasjoner, workshops, omvisninger, museumsquiz, spill, minikonsert, filmvisning, dj-sett, såpebobler og Abels bar, og det inkluderte også åpne møter og samtaler om teknologi og politikk. Sonen for eksperimentell informatikk fra Institutt for Informatikk var fast innslag med den humanoide roboten TIAGo og industriroboten Universal Robots UR5. Tematisk knyttet SENT seg til utstillingene I/O og ENERGI i klimakrisens tid, samt Halloween.
Gjester under Halloween-feiring på museeet. Foto: Jill Bottolfsen
Samtaler i I/O
I samarbeid med to forskningsprosjekt ved UiO utviklet museet et nytt samtaleformat for forskningsformidling. På SENT i februar ble besøkende invitert til samtaler om sine opplevelser av en stadig mer digitalisert hverdag sammen med forskere fra prosjektene Private Lives og Digitox, UiO.
Professor Marianne Lien, prosjektleder for Private Lives, innledet om Gullestads etnografiske klassiker Kitchen-Table Society som hadde gitt navn til formatet. Samtalene foregikk ved iscenesatte kjøkkenbord i museets utstilling og tok spørsmål fra forskningen som sitt utgangspunkt. Målet var å skape en intim stemning og fremme en likeverdig utveksling av erfaringer mellom deltagerne. Samtalene ble også en del av forskningsprosjektene. Etter samtalene fulgte en relatert scenesamtale mellom reindriftseier Kate Johanne Utsi, og professor Marianne Lien om hvordan digital teknologi påvirker samspillet mellom mennesker og dyr.
Debatter og samtaler til ENERGI i klimakrisens tid
I mars ble olje- og klimapolitikk tema for det nye samtaleformatet Kitchen-Table Society på SENT. Her delte deltakerne historier og refleksjoner om blant annet oljefondets investeringer og eierskap i globale selskaper og hvordan olje fremstilles i medier og litteratur.
Etter samtalene fulgte en scenesamtale mellom Bård Lahn, forsker ved TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo, og Ketil G. Andersen, kurator for den nyåpnede utstillingen ENERGI i klimakrisens tid, om hvordan den nye energiutstilling laget med klimakrisen som utgangspunkt endrer fortellingene om norsk fossilproduksjon på museet.
På SENT i juni var temaet kjernekraft, og øverst på programmet sto en debatt om kjernekraft kan spille en rolle i løsningen på natur- og klimakrisen. Panelet bestod av Sunniva Siem, professor i kjernefysikk og leder av Nukleærsenteret ved UiO, Jonas Kristiansen Nøland, forsker innen energiteknikk ved NTNU, Lars Borgersrud, forfatter av Da Norge ville bli atommakt, Andreas Sjalg Unneland, stortingsrepresentant for SV, Tobias Stokkeland, leder av Grønn Ungdom, og Bård Standal, viseadm. dir. Fornybar Norge. Debatten ble ledet av Lars Ursin fra Norsk klimastiftelse. Før debatten ble kunstdokumentarfilmen Burial vist og Nils Bøhmer fra Norsk nukleær dekommisjonering fortalte om norske forskningsreaktorer. Kvelden ble avsluttet med Kjernekraftfortellinger – en omvisning om Norges kjernekrafthistorie, fra tungtvann til Kjeller-reaktoren og dagens debatt, ledet av energiutstillingen andre kurator, Jan Alfred Andersson.
I september ble det gjennomført en panelsamtale om kunstig intelligens (KI) og klima, som belyste ressursknapphet og de klima- og miljømessige kostnader ved bruken av KI, samt hvilken rolle KI kan spille for å løse klimakrisen. Deltakere i panelet var Signe Riemer-Sørensen, forskningsleder ved SINTEF, Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved NIBR og professor i by- og regionplanlegging ved NMBU, Trym A.E. Lindell, PhD-kandidat i AI ved OsloMet, og Birgit Oline Kjerstad fra SV, Kommunal- og forvaltningskomiteen. Møteleder var Jan Alfred Andersson.
Kjernekraftdebatten på museet. Foto: Jill Bottolfsen
Halloween
Den siste SENT-kvelden 31. oktober ble museet mørklagt i anledning Halloween. Museet viste åndefotografier fra museets fotoarkiv, skrekkfilmklassikere og et selvspillende piano. Besøkende fikk oppleve klaustrofobi i Lille Klaus, vår sikkerhetslabyrint, samt høydeskrekk i VR. Såpebobler ble manet fram i mørket, og Sonen fikk håret til å reise seg med sin Van der Graaff-generator. En av våre kuratorer delte historien bak et menneskeskjelett i samlingen. Vi kåret beste Halloweenantrekk, mens DJ Pavel Plastikk spilte horror disco. Kvelden ble avsluttet med en quiz om spiritisme, mysterier og skumle oppfinnelser og vitenshow.
Jenter og teknologi
TENK Tech Camp ble arrangert på museet for åttende gang 8. og 9. august 2024. Det er en gratis sommercamp for 150 jenter i alderen 13-18 år organisert av TENK – Tech Nettverket for kvinner.
Girl Tech Fest ble arrangert på museet for fjerde året på rad 22. oktober.150 jenter fra 5. trinn deltok på workshops som ga smakebiter på hvordan de kan være med og forme fremtidens teknologi.
Digitaliserings- og likestillingsminister Karianne Oldernes Tung og programleder Selma Ibrahim besøkte arrangementet. Girl Tech Fest er et samarbeid mellom Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, IKT Norge, ODA-nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, og museet.
Hjelpemiddelteknologi
Under arrangementet Snakk med øynene inviterte Teknisk museum besøkene til å utforske og prøve hjelpeteknologi som øyestyring, bryterstyring og grafisk tegnstøtte. Se pkt. Mangfold og inkludering.
Forskningsdagene 2024
I samarbeid med Det medisinske fakultet, Psykologisk institutt, Farmasøytisk institutt og Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, gjennomførte vi for tredje gang Forskningstorg 20.-21. september. 1600 personer, inkludert 600 skoleelever besøkte torget på museet. De fikk møte 12 forskningsmiljøer fra UiO som engasjerte med demonstrasjoner, simuleringer og kreative eksperimenter.
Som en del av Forskningsdagene, samarbeidet vi også med Senter for digitalt liv (NTNU, UiO, UiB, SINTEF, OUS, NBMU og UiT) et foredrag av systembiolog Eirini Tsirvouli om forskning på digitale tvillinger og bruk av datamodeller for å behandle pasienter.
Tannlegene Morten Hanstad og Gry Steinsvoll Prøsch fra Det odontologiske fakultet under Forskningstorget i september. Foto: Jill Bottolfsen
Langåpen torsdag
I løpet av året har museet vært åpnet til kl. 19 på torsdager, med unntak av sommerferien og romjulen. I våre skaperverksteder har vi tilbudt besøkende å prøve KI-baserte tegneverktøy samt programmere sandskrivere og roboter. I tillegg har vi hatt klassiske analoge bordspill og LEGO-byggebord som sosiale aktiviteter, og på slutten av året har Damstredet racing/ Asker Bilbane og museet selv invitert til bilrace i den nyåpnede utstillingen Modeller og miniatyrer.
25. april holdt Hege Duckert foredraget Å bestemme over livet om Katti Anker Møllers kamp for alle kvinners rett til fødselshjelp, prevensjon og abort. Museet presenterte samtidig Barselhjemutstillingen i utstillingen Liv og død, Medisinsk museum.
Teknologitorsdag
Teknologitorsdag tilbyr en serie foredrag som gir aktuelle innblikk og historiske riss av teknologiutvikling og dens betydning i arbeid og hverdagsliv. Temaene inkluderer infrastruktur, industri, forskning, medisin og helse, naturvitenskap og ingeniørfag. Foredragsrekken er et samarbeid mellom Teknisk museum, Teknologihistorisk Gruppe i Tekna, NITO – Oslo avdeling og Teknisk museums venneforening. Årets ni foredrag var:
Reindrift og droner – en revolusjon? ved Marianne Lien, professor i sosialantropologi, Sosialantropologisk institutt, UiO.
Vindkraft til havs – fortid, nåtid, fremtid ved Simen Moxnes, sivilingeniør, nye energisystemer i Equinor.
Jernbanesignalenes historie – en sikker reise fra flagg til elektronikk ved Olav Kallerud, sivilingeniør innen teknisk kybernetikk og signalrådgiver i Rambøll.
Caravellen og mekkerne ved Hans Arnegard, flymekaniker og pilot.
TEKNA 150 år ved Pål Nygaard, historiker og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
Fra industribyen Christiania til avindustrialiserte Oslo ved Dag Andreassen, historiker og konservator ved Norsk Teknisk Museum.
Remote Towers - Fjernstyrte tårn i luftfarten ved Linda Salte, Technical Lead og Anne Birgitte Sætrum, Operational Lead, AVINOR Remote Towers Program.
På vei mot nytt vikingmuseum ved David Hauer, ansvarlig konservator for SGO-prosjektet ved Kulturhistorisk museum.
Modeller og miniatyrer ved Frode Weium, avdelingsleder og prosjektleder for utstillingen, Norsk Teknisk Museum.