Forskning og utvikling

Prosjektet skal utforske, utvikle og dele museenes arbeid med bærekraft og bærekraftig utvikling med vekt på formidling. Teknisk museum skal videreutvikle metoder for å inkludere bærekraftperspektiver (BEN 2021-2025). Dette  arbeidet vil fokusere på fornyelse av museets basisutstillinger om industri. Metodeutviklingen vil på den ene siden bygge på museets brede erfaring med aktiv samskaping med skoleklasser, familiegrupper og ungdom i design av aktiviteter og utstillinger. Prosjektet ledes av Museene i Akershus og er et samarbeid mellom Østfoldmuseene, Vitenparken Ås, Varanger museum, Alta museum, UiS ,UiO og er støttet av Kulturdirektoratet, gjennom programmet Aktiv samhandling - treårige prosjekter.

Bærekraftige energinarrativer (BEN) setter museenes historiske og nåtidige mandat i sentrum og undersøker hvordan dette kan brukes kritisk til å utvikle nye fortellinger om energi og industri. Prosjektet tar utgangspunkt i at museene ikke er passive gjenfortellere av energi- og industrihistorien, men er aktivt med på å skape den. Målet er å øke forståelsen av hvordan energi og industri er blitt organisert, formidlet og gjort til allmenn kunnskap gjennom museenes narrativer. Prosjektet er støttet av Kulturrådets Samfunnsrolleprogram og gjennomføres i samarbeid med Aluminiumsmuseet (Vestfoldmuseene), Arbeidermuseet (Oslo museum), Norsk Tekstilmuseum (Museumssenteret i Hordaland), NVE og Oljemuseet.  

I 2024 har BEN fokusert på de ulike delprosjektene for formidling og medvirkning ved museene, hvor museets arbeid har vært knyttet til utstillingen ENERGI i klimakrisens tid. Gjennom året har det blitt arrangert fire skrivesamlinger i BEN, og syv artikler er under arbeid til fagfelle. I tillegg var BEN medarrangør av forskerseminaret der hovedtemaet var sponsing og samarbeid med industrien i samarbeid med MaILHoC. Prosjektet avsluttes med en bokutgivelse i 2025.

Museet har vært delaktig i forskningsprosjektet Privatlivets grenser: sosialitet og tilhørighet i digitale hverdagsliv (2020-2024). Prosjektet har vært ledet av professor Marianne Lien, basert ved Sosialantropologisk institutt ved UiO, og foregått i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning. Utstillingen Privatlivets grenser: Nye samvær - nye skillelinjer, åpnet ved museet i 2023 og ble avsluttet i 2024. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og programmet SAMKUL.

Prosjektet Norske stoffer – design og industrihistorie tar for seg den store og landsomfattende tekstilindustrien som strakk seg fra starten midt på 1800-tallet til nedleggelsene 100 år senere. Hva ble produsert på fabrikkene? Hvem var designerne, og hvordan ble stoffene markedsført og spredt? Bokprosjektet bygger på det omfattende Hjula Væveris arkiv som er på Teknisk museum.

Bokprosjektet Norsk fotohistorie 1940 til 2011 er et samarbeid med Norsk Folkemuseum, Preus museum og Nasjonalbiblioteket om en bred fotohistorisk bok om etterkrigstidas fotohistorie. Boka bygger på forskningsprosjektet Norsk fotohistorie 1940 til 2011 som var støttet av Kulturrådet og ble avsluttet i 2021.

I boka belyses fotografiets rolle og funksjon i etterkrigstida, både sett fra fotobransjen og fotofeltet selv og fra et bruksperspektiv i spennet mellom offentlig forvaltning og familiealbum i hjemmet. Målet er å synliggjøre fotografiets stadig større tilstedeværelse i samfunns- og hverdagsliv, og hvordan det har bidratt til å forme etterkrigstidas visuelle kultur.

Boka vil være rikt bildelagt, der fotografiene skal fungere som argumenter og ikke bare illustrasjoner. Bokprosjektet er støttet av Norges Fotografforbund og er planlagt utgitt på Forlaget Press i 2025.

Museet deltar i forskningsprosjektet REDUCE – mindre plast i hverdagen. Det tverrfaglige prosjektet har som mål å redusere plast i dagliglivet. Plast er et mye brukt materiale som kan brukes til nesten hva som helst, men som skaper store problemer med forsøpling og lekkasjer av giftstoffer ut i naturen. Prosjektets tre hovedområder: hygiene, fritid og barndom er felter med høyt forbruk av plast. Museet skal se på hvordan plastens rolle har utviklet seg historisk, og hva det betyr for forbruket i dag.  

Museet har bidratt i et internseminar med en digital utstilling om plastprodukters historie, basert på utstillingsmetoden Object stories. Arbeidet med den digitale utstillingen var i stor grad basert på den vitenskapelige artikkelen Da klær ble av plast – nylonstrømpenes vekst og fall, publisert i Arr, Idéhistorisk tidsskrift, 2023 3-4.

Prosjektet startet i 2021 og skal avsluttes i 2025. Det ledes av Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) ved OsloMet og er finansiert av Forskningsrådet. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/reduce

Teknisk museum deltar som assosiert partner i det europeiske forskningsprosjektet Museums and Industry. Long Histories of Collaboration (MaILHoC). Prosjektet har som mål å undersøke forholdet mellom tekniske museer og industri knyttet til samarbeid, sponsing og etiske dimensjoner, både i et historisk og et nåtidig perspektiv.

MaILHoC ledes av Science Museum Group London, Universitat Autònoma de Barcelona og Aix-Marseille Université, med tenketanken Demos og University of London som øvrige assosierte partnere. Prosjektet har fått en støtte på 600 000 euro for perioden 2023-2025 gjennom utlysningen Cultural Heritage, Society and Ethics under forskningsprogrammet Joint Programming Initiative on Cultural Heritage, administrert av det franske forskningsrådet (ANR). Ved Teknisk museum knyttes MaILHoC opp mot nettverksprosjektet Bærekraftige energinarrativer.

Forskningsprosjektet hadde ansvar for to sesjoner ved konferansen Science, Technology, Humanity, and the Earth, arrangert i september 2024 av European Society for the History of Science i Barcelona. Samme måned arrangerte prosjektene MaILHoC og Bærekraftige energinarrativer et felles seminar ved Teknisk museum. Hovedtemaet var sponsing og samarbeid med industrien, med et særlig fokus på energi og bærekraft. Det ble holdt innlegg, diskusjoner og en egen etikkworkshop, i tillegg til filmvisninger og en omvisning i utstillingen ENERGI i klimakrisens tid. Seminaret samlet om lag 25 deltakere fra inn og utland.