Skip to main content

Nasjonalt medisinsk museum

Foto: Lars Opstad

Nasjonalt medisinsk museum er landets sentrale forvalter av den materielle- og immaterielle kulturarv innen helse- og medisinhistorie. Museet har som mål å være en møteplass for ulike miljøer, forståelser og erfaringer. Det formidles historisk og nyere kunnskap om helse og medisin på en åpen, tverrfaglig og relevant måte, og det legges til rette for utvikling av ny kunnskap og refleksjon.

Formidling

Årets store utstillingsprosjekt har vært Modeller og miniatyrer som åpnet i november. I den temporære utstillingen var medisinske modeller helt sentrale som en av fire utstillingsseksjoner under tittelen Kroppen vår. Konservator og førstekonservator ved Medisinsk museum har deltatt i prosjektgruppen og utviklet utstillingens innhold fra start av. Ved å løfte frem gjenstandsgruppen modeller i samlingen vår har medisinske modeller fått en sentral plass ved siden av tekniske, industri- og arkitekturmodeller.

Utforskingen av modeller fra den medisinske samlingen startet med tre voksmodeller fra modellmakeren Maison Tramond i Paris fra rundt 1900. Flere voksmodeller ble innlånt fra Patologisk avdeling ved UiO, og nye medisinske modeller ble tatt inn i samlingen takket være støtte fra Bergesenstiftelsen.

I mai arrangerte museet foredrag med Hege Duckert, på bakgrunn av hennes biografi om kvinnesaksforkjemper og sosial- og helsepolitiker Katti Anker Møller. Medisinsk museum har Barselhjemutstillingen, som Katti Anker Møller arrangerte i 1916 i deponi fra OsloMet. Det ble et spennende foredrag der Duckerts kunnskap ble satt i dialog med museets samling, etterfulgt av en omvisning og boksignering i utstillingen med alle de fremmøtte.

I høst har Teknisk museum lansert et nytt konsept kalt Spør en minister, hvor en av regjeringens ministre ble invitert til museet for å møte en skoleklasse i våre utstillingsområder. Dette ga elevene muligheten til å stille relevante spørsmål til ministeren. Førstemann ut var Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre som møtte klasse 6B fra Korsvoll skole. De diskuterte blant annet spill/gamingkultur og helse. Med dette fikk museet plassert Nasjonalt medisinsk museum på kartet for minister og departementsråd, og de lovet å ta med seg hvordan de kan utnytte vårt medisinske museum bedre.

Spor en minister vestre foto Hakon Bergseth 4Helseminister Jan Christian Vestre utforsker Jernlunga sammen med elever fra Korsvoll skole i anledning Halloween. Foto: Håkon Bergseth

Den faste utstillingen Liv og død, som åpnet i 2021, er fortsatt en bærebjelke i Teknisk museums formidling. I 2024 har den igjen vært museets mest populære utstilling når det gjelder skolebesøk med et samlet besøkstall på 11 000 elever og lærere, en økning på 1000 elever fra fjorårets besøk.  Særlig Helse- og oppvekstfag bruker museet mye til undervisning. Tallene inkluderer omvisninger både i denne utstillingen alene og i kombinasjon med andre utstillinger. Liv og død får mange gode tilbakemeldinger fra våre besøkende.

Formidlingsavdelingen ved museet har i år laget et nytt undervisningsopplegg for 5.-7. trinn om hormon- og nervesystemet. Undervisningsopplegget bærer preg av «escape room», hvor to undervisningsstasjoner er i utstillingen, og to stasjoner er i den delen av utstillingen hvor man kan trekke seg litt tilbake, som vi kaller for Pusterommet. Elevene løser oppgaver sammen ute i utstillingsområdet.

Roboter var tema i høstferiens program. Ett av høydepunktene var utforskningen av omsorgsteknologi, hvor vi fikk låne robotselen Paro til omvisningen Robotene kommer. Paro er også utstilt i Liv og Død og er en interaktiv robotsel utviklet for bruk i terapi og omsorg. Besøkende fikk oppleve hvordan teknologi som Paro kan bidra til bedre livskvalitet for mennesker med demens.

12. oktober var museet arena for arrangementet Snakk med øynene — prøv hjelpeteknologi. Besøkende laget musikk, spilte spill og kommuniserte med øyestyring, brytere eller pust. Arrangementet var i samarbeid med Elevkanalen-TV2 Skole, Digjobb, og SKUGsenteret ved Kulturskolen i Tromsø, samt flere firmaer som jobber med hjelpemidler for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Møte med minner er et tilrettelagt besøksopplegg for personer med demens. Vi har omvisninger med erindringsdialog for grupper fra dagsentre og sykehjem. Fotografier, lydopptak og berøring av gamle gjenstander får samtalen i gang.  I 2024 ble det gitt omvisning for 28 grupper med temaene Et arbeidsliv og God helg. Det var både hjemmeboende personer med demens på dagsenter og folk fra sykehjem og bo-institusjoner. Støtte fra Den kulturelle spaserstokken gjorde at vi kunne ta imot flere grupper og være to personer med gruppene.

I samarbeid med Det medisinske fakultet, Psykologisk institutt, Farmasøytisk institutt og Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, gjennomførte museet for tredje gang Forskningstorg. I år besøkte over 1600 personer, inkludert 600 skoleelever, torget på museet. De fikk møte 12 forskningsmiljøer fra UiO som engasjerte deltakerne med demonstrasjoner, simuleringer og kreative eksperimenter.

En medisinsk tralle fra legevakten
Foto: Håkon Bergseth

Samlingsarbeid

Nasjonalt medisinsk museum har fortsatt registreringen av gjenstander i magasinet på Gjerdrum. Det har blitt fokusert spesielt på gjenstander fra Rikshospitalets øyeavdeling. Museet har også begynt å registrere et stort sett med hundrevis av sykehusgjenstander som er utilsiktet lagret på Kjelsås. Disse er under katalogisering, fotografering og transport til Gjerdrum for oppbevaring.

Munchmuseet har hatt et tett samarbeid med Nasjonalt medisinsk museum, som låner ut 25 gjenstander til den kommende utstillingen Livsblod, om Edvard Munchs forhold til helse og medisin. Kuratorene og konservatorene ved Medisinsk museum har samarbeidet med kuratorer ved MUNCH gjennom mange måneder for å velge ut disse gjenstandene. Utstillingen vises fra 27. juni til 21. september 2025 på Munchmuseet, og vil blande malerier og tegninger av Munch med norske medisinske gjenstander fra Munchs levetid. Norsk medisinsk museum er den største utlåneren til utstillingen.

I 2024 har museet registrert fem nye arkivskapere/aktører og deres arkiver i ASTA. Det er arkiver fra Rikshospitalets samlinger, hovedsakelig enkeltlegers arkiver. Arkivene er publisert med restriksjoner, da de inneholder pasientopplysninger med diagnoser og fotografier fra 1920-tallet. Det er også registrert tilvekst i allerede registrerte arkiver. Arkivet etter Rikshospitalets Hudavdeling ble ferdigregistrert i 2024. Rikshospitalets store samlinger av særtrykk er tatt ut av boksamlingen og registrert i ASTA under den avdelingen de har utgått fra. Dette utgjør 26 hyllemeter.

Registrering av den medisinske boksamlingen har fortsatt i 2024. Ca. 80 hyllemeter bøker er så langt lagt inn i ASTA og dermed søkbare i Oria. Hyllene er vasket, og bøkene er stilt opp med god plass for tilvekst, slik at det er enklere å plassere etter hvert som den registrerte delen vokser. Det gjenstår ca. 248 hyllemeter uregistrerte bøker av medisinsk samling. Innimellom dukker det opp svært gamle og sjeldne bøker. De som er eldre enn 1830, pakkes i syrefrie esker og oppbevares liggende i nærmagasinet.  

Forskning og nettverk

I forbindelse med utlånet til utstillingen Livsblod på Munchmuseet har Nasjonalt medisinsk museum forsket på historien bak et menneskeskjelett i samlingen. Undersøkelsene har avdekket ny informasjon om den franske medisinske modellmakeren Gustave Tramond, som på 1890-tallet produserte både dette skjelettet og voksmodellene som vises i utstillingen Modeller og miniatyrer. Forskningen har resultert i en fagfellevurdert tekst som vil bli publisert i et kapittel i Livsblods utstillingskatalog. Det har også blitt skrevet et essay om kymografen, eller «bølgeskriveren», som har vært et viktig redskap innen medisin og biovitenskap. Dette vil bli utgitt i 2025 av forlaget Brill i boken Scientific Instruments and Collections.

Gjenstandskonservator forsker og utarbeider konserveringsmetoder for medisinhistoriske våtpreparater som respekterer gjenstandenes materielle autentisitet og historie.  Fokus er rettet mot å finne balansen mellom hensynet til bruk og hensynet til bevaring. Arbeidet muliggjør relevant håndtering og formidling av menneskelige levninger på Nasjonalt medisinsk museum og vil resultere i en fagfellevurdert artikkel.

Nasjonalt medisinsk museum er ansvarlig for Nasjonalt museumsnettverket for helse- og medisinhistorie (NMHM). Det består av 16 museer, hvor mange av medlemmene er institusjonsmuseer underlagt sykehus. I mai holdt nettverket et digitalt seminar, arrangert av koordinator og ansvarsmuseet. På seminaret fortalte museumskurator ved Medicinhistoriska museet i Gøteborg om sine erfaringer med å lage en ny fast utstilling. Samlingsforvaltning og Kultur-ITs tjenester som samlingsforvaltningssystemet Primus, ble diskutert og alle deltakerne fikk presentere aktuelle prosjekter. Nytt fra 2024 var en tilskuddsordning for treårig støtte til museumsnettverkene fra Kulturdirektoratet. NMHM søkte, men fikk dessverre avslag på søknaden sin på grunn av kravet Kulturdirektoratet stiller om minst fem fullverdige medlemmer, der definisjonen er konsoliderte museumsenheter støttet av Kultur- og likestillingsdepartementet. Flere av nettverkets medlemmer er mindre sykehussamlinger underlagt sykehus, og kvalifiserer dermed ikke til Kulturdirektoratets krav. Avslaget betyr at nettverket fra 2025 ikke lenger er ett av Kulturdirektoratets museumsnettverk.

Nasjonalt medisinsk museum er medlem av styringskomiteen til International Association of Medical Museums (IAMM), en faggruppe som tidligere var kjent som European Association of Museums of the History of Medical Sciences (EAMHMS).

Foto: Håkon Bergseth
Nasjonalt medisinsk museum