Digitalisering av DEXTRA Photo
DEXTRA Photo nådde en milepæl i 2023, med 100 000 fotografier tilgjengelig på DigitaltMuseum. I 2024 har digitaliseringsstrategien forandret kurs: Vi digitaliserer målrettet mot utstillinger og spesielle samlingsprosjekter lokalt på museet, mens vi samtidig sender store volum til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket har digitalisert 19 000 bilder for oss i 2024. Det har blitt publisert 511 bilder i løpet av året. 5811 bilder er lastet ned kostnadsfritt i god kvalitet.
For å håndtere det store volumet digitaliserte bilder fra Nasjonalbiblioteket har vi i 2024 jobbet med prosjektet Registreringsløypa. Dette prosjektet har som mål å finne de beste eksisterende verktøyene innen håndskriftsgjenkjenning, kunstig intelligens og enkle automatiseringer for å håndtere de stadig større mengdene bilder som blir digitalisert, slik at de er nyttige både for det brede publikum og for studenter og forskere. Det skal lages en pragmatisk håndbok som også fotoarkivarer ved andre institusjoner kan ha nytte av. Prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen og gjennomføres i samarbeid med Preus museum og Museene i Akershus.
I 2024 kom det inn nærmere 230 000 nye fotografier til museet. Bildene supplerer DEXTRA Photo og øker materialet til fotografene vi allerede har i samlingen.
DEXTRA Photo eies av Sparebankstiftelsen DNB og er deponert på museet.
Utlån og innlån av museumsgjenstander
Museet låner ut gjenstander og arkivalia til utstillinger ved museer og institusjoner i inn- og utland. I 2024 har museet lånt ut gjenstander til flere museer, som Kulturhistorisk museum og Jøssingfjord Vitenmuseum. I tillegg har vi lånt ut gjenstander til Lødingen kommune og Oslo Street Art Festival. Enkelte av utlånene har innbefattet kurérvirksomhet og bistand med montering. Museet har også lånt inn gjenstander og kunst i forbindelse med utstillingen Modeller og miniatyrer. Totalt har museet 63 aktive utlån av 278 gjenstander og 14 innlånsaker fra institusjoner og privatpersoner til flere av våre faste og temporære utstillinger.
Fotografering og dokumentasjon
Museets fotograf har i 2024 særlig arbeidet med fotografering knyttet til utstillingen Modeller og miniatyrer, samlingsrevisjon, bilder til ekstern kommunikasjon og utstillingsdokumentasjon. Fotografering av arrangementer og løpende enkeltoppdrag fra kollegaer har også vært en vesentlig del av arbeidet. Fotografen har deltatt i museets innsamlingsarbeid gjennom arbeid med samtids- og industridokumentasjon. Det er gjennomført fire dokumentasjonsprosjekter.
Oslo Hovedbrannstasjon fra 1939 ble revet i år for å gi plass til det nye Regjeringskvartalet. Museets konservator og fotograf dokumenterte det tomme bygget før rivingen, gjennom fotografi og et intervju med byggets mangeårige driftssjef. En artikkel om bygget «Brannstasjonen – en fininnstilt maskin» ble publisert på museets nettsider samt på DigitaltMuseum, hvor ca. 150 bilder ble publisert.
En av Oslos siste radioforhandlere og radioverksteder, Vennerød & Dahl i Bygdøy allé ble lagt ned i 2024. Museets konservator og fotograf dokumenterte butikken og intervjuet innehaveren gjennom de siste 52 årene. Bildene vil bli publisert på Digitalt Museum.
Bedriften Glamox, med fabrikk i Grue kommune, vedtok i 2024 å flytte lampeproduksjonen til Polen. Luxo L-1 er den mest kjente lampen blant Luxo-produktene og er kjent som motiv i flere Pixar-filmer. Teknisk museum var i Grue kommune, dokumenterte fabrikken og produksjonsmetodene før demontering og flytting til Polen.
I forbindelse med prosjektet der Teknisk museum gjenoppbygger vannhjulet som går gjennom tre etasjer, gjorde museet et besøk til Sanne- og Soli Brug, hvor museets opprinnelige vannhjul kom fra. Industriminnet etter sagbruket ble fotografert, med fokus på rester av vannhjulene som var kraftkilde i tømmerproduksjonen på bruket.
Vi har dokumentert Oslo Hovedbrannstasjon – her et glimt fra garasjen. Foto: Håkon Bergseth
Bibliotek
Biblioteket inneholder en av Norges største samlinger av teknologi- og industrihistorisk litteratur, i tillegg til en omfattende samling medisinhistoriske, telefaglige og vitenskapshistoriske bøker. Registrering av den medisinske boksamlingen har fortsatt i 2024. Omtrent 80 hyllemeter (hm) bøker er så langt lagt inn i ASTA og dermed søkbare i Oria. Hyllene er vasket, og bøkene er stilt opp med god plass for tilvekst. Dette gjør det enklere å plassere bøker etter hvert som den registrerte delen vokser. Det gjenstår ca. 248 (hm) uregistrerte bøker av medisinsk samling. Innimellom dukker det opp svært gamle og sjeldne bøker. De som er eldre enn 1830 pakkes i syrefrie esker og oppbevares liggende i nærmagasinet.
Arbeidet som ble påbegynt i 2023 med å skille ut særtrykk og serie-registrere dem i ASTA er nærmest fullført. Store mengder dubletteksemplarer er fjernet. Særtrykksamlingen utgjør 26 hm.
Det er kjøpt inn ca. 30 nye bøker. Biblioteket abonnerer på 8 norske og 8 utenlandske tidsskrifter i papirformat, mange av dem også online. I tillegg kommer det et stort antall gratisabonnement.
Biblioteket har vært praksisplass for en bachelorstudent som tok årsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet. Hun fikk innføring både i bibliotekets oppgaver og arbeidet med de historiske arkivene. En dag i uken hospiterte hun hos administrasjonen der hun digitaliserte eldre korrespondanse og lærte journalføring.
Arkiv
I 2024 har museet registrert 5 nye arkivskapere/aktører og deres arkiver i ASTA. Det er arkiver fra Rikshospitalets samlinger, hovedsakelig arkiver fra enkeltleger. Arkivene er publisert med restriksjoner. Dette skyldes at de inneholder pasientopplysninger med diagnoser og fotografier fra 1920-tallet. Det er også registrert tilvekst i allerede registrerte arkiver. Arkivet etter Rikshospitalets Hudavdeling ble ferdigregistrert i 2024. Rikshospitalets store samlinger av særtrykk er tatt ut av boksamlingen og registrert i ASTA under den avdelingen de har utgått fra. Dette utgjør 26 hyllemeter.
Vannlekkasje
En vannlekkasje i museumsbygningen på Kjelsås 10. januar 2024 førte til at flere reoler med bøker og tidsskrifter i bokmagasinet ble skadet. Skaden omfatter deler av museets historiske boksamling samt årganger med utenlandske tidsskrifter, til sammen 251 hyllemeter. Materialet ble pakket ned i plastsekker, lagt i paller, frosset ned og sikret på et fryselager. Frysetørring er den beste metoden for å redde det vannskadede materialet. Mange av bøkene og tidsskriftene er uerstattelige på grunn av alder og sjeldenhet. Lister ble ført under nedpakkingen og er digitalisert.
Det er også utarbeidet verdivurderinger og oversikter over hvilke tidsskrifter som er digitalt tilgjengelige på ulike nettsteder. Det er gjennomført en befaring til fryselageret. Verdivurderingen er ikke sluttført, og det er heller ikke avgjort for hva som skal reddes og hva som skal avhendes.
Møllsanering
Gjenstandskonservatorene har gjennomført flere tiltak for å identifisere og bekjempe en større klesmøllforekomst på museet, som uten behandling ville utgjort en fare for skader på gjenstander, blant annet tekstil og lær i utstillingene. Tiltakene ble gjort i samarbeid med Rentokil og inkluderte både lokalisering ved strategisk utplassering av møllfeller, samt sanering gjennom grundig rengjøring av utsatte områder, målrettet bruk av innsektsmiddel og varmebehandling av angrepet interiør.
Med forekomsten i stor grad under kontroll, fortsetter overvåking ved hjelp av møllfeller for å sikre at eventuelle nye forekomster oppdages i tide, slik at skader på samlingene kan unngås. Dette er en del av den rutinemessige integrerte skadedyrbekjempelsen på museet.