Oraklet i utstillingen. Foto: Gorm Gaare
Etter en hektisk innspurt åpnet utstillingen ENERGI i klimakrisens tid 25. januar 2024. Som del av åpningsarrangementet fikk publikum blant annet overvære en paneldiskusjon med inviterte gjester om utfordringer knyttet til det grønne skiftet. Sametingspresident Silje Karine Muotka forestod/ledet den offisielle åpningen.
ENERGI i klimakrisens tid er en permanent utstilling som dekker et areal på om lag 750 kvadratmeter. Utstillingen inviterer publikum på en reise gjennom 200 år norsk energihistorie og består av to deler. En del dekker utviklingen fra omkring begynnelsen av 1800-tallet og fram til 1960-årene. Den andre delen fokuserer på utviklingen de siste 50 årene og inneholder også en interaktiv installasjon – Orakelet – som gir perspektiver på framtiden.
Energi kan beskrives i tekniske og naturvitenskapelige termer, men relateres i utstillingen også til bredere samfunnsmessige kontekster. Omsetning og bruk av energi må forstås i lys av politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle forhold. Utstillingen har som mål å kombinere vitensenterets fokus på interaktivitet og spesialiserte installasjoner med de rommelige og konseptuelle uttrykkene til den klassiske museumsutstillingen. Vårt håp er at denne «integrerte modellen» skaper en ny type museumsopplevelse.
Museets gjenstandssamling gir en unik mulighet for å beskrive utbygging og bruk av ulike energiformer i Norge, både fossile og fornybare. Ikke minst gjelder dette elektrifiseringen av samfunnet innenfor industrien og husholdningene fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Selv om de fleste gjenstandene inngår i nasjonale fortellinger, forsøker utstillingen også å løfte fram globale perspektiver. Et gjennomgående tema er hvordan framveksten av dagens fossile energisystem på verdensbasis har bidratt til sosial og økonomisk ulikhet som må håndteres for å legge grunnlaget for en mer bærekraftig utvikling.
Gjennom arbeidet med utstillingen har museet jobbet aktivt med medvirkning fra publikum og ulike eksterne samarbeidspartnere. I 2024 har museet blant annet arrangert debattmøter om kjernekraft og energibruk i forbindelse med utviklingen av kunstig intelligens. Ambisjonen er at utstillingen også i årene som kommer skal fungere som diskusjonsplattform i det offentlige ordskiftet om energi og bærekraft.
LPO-arkitekter har formgitt utstillingen, og den er realisert med økonomisk støtte fra Equinor, Ocean Sun, Biogass Oslofjord, Biogass Norge, Gasum og Avfall Norge.
Modeller og miniatyrer
Den temporære utstillingen Modeller og miniatyrer åpnet 23. november 2024. Utstillingen viser modeller brukt til forskning og undervisning, design og konstruksjon, lek og hobby. Den inneholder modeller av kroppen, arkitektmodeller og modelltog. De eldste modellene stammer fra Bergseminaret på Kongsberg på midten av 1700-tallet, de nyeste modellene er leker gitt av barn denne høsten.
Modeller har alltid vært sentrale i museets utstillinger. Denne gangen får de spille hovedrollen. En grunntanke har vært at utstillingen skal gjenspeile hele museets bredde og peke mot våre øvrige utstillinger, samtidig som den tematiserer modellers ulike bruk og betydning.
Museet har om lag 750 modeller i samlingen. Rundt 100 av dem vises i utstillingen. I tillegg har vi lånt inn enkelte modeller fra forskjellige modellforeninger og samarbeidspartnere. Sentralt i utstillingen står et Lundby dukkehus i ti ganger vanlig størrelse, fullt innredet og åpent for dem som vil leke. Utstillingen har også et eget lekeområde med Brio og Lego. Bilbanen innlånt fra Trondheim Bilbane Center, og den store modelljernbanen kjøres jevnlig.
Kom først i mål i det adrenalinfylte bilracet! Foto: Lars Opstad
Designer Ann Avranden har stått for det grafiske arbeidet og bidratt til utstillingens utforming. Utstillingen har mottatt økonomisk støtte fra Stiftelsen Sat Sapienti og Bergesenstiftelsen.
Fra utstillingsåpningen Privatlivets grenser. Foto: Håkon Bergseth
Utstillingen Privatlivets grenser: Nye samvær - nye skillelinjer åpnet ved museet i 2023 og ble tatt ned i 2024. Den omhandlet temaer som privatliv og digital samhandling. Privatlivets grenser var et intimt og taktilt rom i rommet som utgjorde en kontrast til den faste hovedutstillingen I/O som kommuniserer gjennom KI og digitale løsninger. De besøkende ble invitert til en sanselig opplevelse og til å bruke egne erfaringer som digitale brukere. Utstillingen åpnet for refleksjon over nye sosiale skillelinjer, polarisering, ensomhet og hva kroppslig nærhet betyr for kommunikasjon. Utstillingen ga også innblikk i digitalisering i forholdet mellom mennesker og dyr, gjennom bruk av droner og GPS i reindrift.
Utstillingen sprang ut av forskningsprosjektet Privatlivets Grenser: Sosialitet og tilhørighet i digitale hverdagsliv ved Sosialantropologisk institutt UiO og Norsk institutt for naturforskning. Den ble utviklet i samarbeid med Teknisk museum og Akademi for Scenekunst ved Høgskolen i Østfold. Forskningen ble utført av: Marianne E. Lien, Cecilia G. Salinas, Tuva Beyer Broch og Tom Bratrud. Utstillingsdesign var ved de tre masterstudentene i scenografi: Lisa Birkenbach, Irina Kommissarova og Solveig Dagsdottir. Utstillingen ble finansiert av Norges Forskningsråd under programmet SAMKUL.
