Skip to main content

Forskning og utvikling

FORSKNINGSPROSJEKTER

Forskningen ved Teknisk museum bidrar til historisk og samtidsrelevant kunnskap om teknologi, vitenskap, industri og medisin. Den er knyttet til forvaltning og formidling, og foregår på tvers av fagfelt. Museets LAB ble etablert i 2014 for å videreutvikle samspillet mellom forskning, formidling og forvaltning, og som et sted for å samle ulike kompetanser. Museet er godkjent som forskningsorganisasjon av Forskningsrådet og deltar i prosjekter sammen med ulike institusjoner. I 2021 vedtok museet en ny forskningsplan for perioden 2021-2026, som gir føringer for forskningsvirksomheten på museet og blant annet inneholder en oversikt over prioriterte forskningsområder. Fra 2021 blir forskningsresultater fra museets ansatte registrert i den nasjonale databasen Cristin (Current Research Information System in Norway). Dette året kan det vises til flere publiserte bøker og artikler. 

Museenes kunnskapstopografi

Forskningsprosjektet Museenes kunnskapstopografi (startet 2018) ledes av Teknisk museum og utføres i samarbeid med Østfoldmuseene. Prosjektet involverer også tre svenske museer: Malmø museer, Gøteborg Stadsmuseum og Tekniska Museet. Prosjektet bygger videre på Tingenes metode (2015-2018), museets metodeutvikling i LAB siden 2014, samt forskning på publikumsinvolvering. Målet er å bidra til museumsutvikling ved å etablere et forskningsbasert språk og praksiser for kunnskapsgenererende prosesser i museer i forbindelse med etablering eller fornyelse av basisutstillinger. Det søkes å bidra til å styrke museenes samfunnsrolle og posisjon som forsknings- og kunnskapsinstitusjoner på museenes egne premisser. Resultatene av prosjektet publiseres i form av flere artikler og en egen antologi. Det planlegges et sluttseminar for prosjektet i 2022. Prosjektet er støttet av Kulturrådets museumsutviklingsprogram Forskning i museer. 

Norske stoffer – design og industrihistorie

Forskningsprosjektet Norske stoffer – design og industrihistorie, tar for seg den store og landsomfattende tekstilindustrien som strekker seg over mer enn hundre år fra starten omkring 1850 til nedleggelsene på slutten av 1900-tallet. Hva ble produsert på fabrikkene? Hvem var designerne, og hvordan ble stoffene markedsført og spredt? Bokprosjektet bygger på samlinger i museer og arkiver som i liten grad har vært diskutert. Nedbyggingen av den brede tekstil- og konfeksjonsindustrien på 1960- og 1970-tallet har i 2021 vært tema i samarbeid med et nordisk designhistorieprosjekt Nordic Design Cultures in Transformation 1960-80 i regi av blant annet Universitet i Oslo, IFIKK, med planlagt publisering av artikkelsamling i 2022 og støttet av Nordisk forskningsråd (NOS-HS). Bokprosjektet fortsetter i 2022. 

Konservering og bevaring av plastgjenstander

Konservering og bevaring av plastgjenstander er et relativt ungt og lite utviklet fagfelt som fremdeles har mange grunnleggende utfordringer, særlig knyttet til aktiv konservering. Prosjektet Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger (Rapmus) har som hovedmål å arbeide frem nye konserveringsmetoder og strategier for plastgjenstander gjennom samarbeid mellom plastindustrien, gjenstandskonservatorer og samlingsforvaltere. I prosessen får Teknisk museum økt kunnskap om egen samling og hvordan den best kan forvaltes for fremtiden. Teknisk museum er ett av flere museer som deltar i prosjektet som ledes av Vestfoldmuseene og støttes av Oslofjordfondet. 

Norsk fotohistorie 9. april 1940 til 22. juli 2011

Museet samarbeider med Norsk Folkemuseum, Preus museum og Nasjonalbiblioteket om et bredt anlagt forskningsprosjekt om nyere norsk fotohistorie. Fire av museets medarbeidere er involvert i prosjektet med utgangspunkt i museets samlinger. Delprosjektene de jobber med, er Teigens fotoateliers produktfotografier for ukepressen på 1960-tallet, med planlagt publisering i Norsk Folkemuseums årbok i 2023, Tellerfotografering, Sola skinner alltid – om skjematiske fotomotiver i bildebyråbransjen og Fotografi realiserer klima. To fagfellevurderte artikler er publisert fra disse delprosjektene i 2021.    

Målet med forskningsprosjektet er å gi en forståelse av fotografiet i perioden mellom 1940 og 2011. Mediearkeologiske innsikter er utgangspunkt for konkrete estetiske analyser av hvordan fotografi og fotografiske teknologier har innvirket på persepsjon, sansning og erkjennelse i perioden. Et viktig delmål er å tilrettelegge for en bedre praksis i institusjonenes arbeid med materiale fra perioden.  

Prosjektet er støttet av Kulturrådets forskningsprogram og av Norges fotografforbund. 

Bærekraftige energinarrativer? Industrimuseer møter klimakrisen

Sammen med NVE, Vestfoldmuseene, Oljemuseet, Tekstilindustrimuseet, Oslo museum og Nettverk for teknologi og industri har museet fått utviklingsmidler fra Kulturrådets Samfunnsrolleprogram til prosjektet Bærekraftige energinarrativer? Industrimuseer møter klimakrisen. Her tar museene utgangspunkt i at de teknisk-industrielle museene forvalter og formidler kunnskap om den samfunnsformen som forårsaker klimakrisen. De fortellingene som skapes av museene, har betydning og nye fortellinger bør utvikles. Ved å undersøke hvordan energi, industri og klima har blitt formidlet av museene og teste ut nye narrativer i utstillinger og nettutstillinger, skal prosjektet gjøre museene til arenaer for refleksjon, debatt og ny forståelse av klimaspørsmålet ved å dyrke det særegent museale. Teknisk museum skal jobbe med analyser av dagens industri- og energiutstilling, kartlegging av klimaperspektiver i samlingene og planverk og utvikle nye narrativer i samvirke med barn og unge i den kommende Energiutstillingen.   

Flere gamle datamaskiner og en gammel mynttelefon

Foto: Thomas Fjørtoft

DOKTORGRADSSTUDIER

Forskningsprosjekt innen IKT-historie
phd-prosjekt ved NTNU – Hofgaard-maskinen – en tidlig norsk datamaskin?

Prosjektet tar utgangspunkt i en gjenstand i museets samling som kan kaste nytt lys over tidlig datahistorie. Rolf Hofgaard tok ut en rekke patenter innen elektroniske regne- og kontormaskiner fra 1924 til langt inn på 1950-tallet. Hofgaards prototypemaskin fra 1955 vakte en viss interesse i sin samtid, men ble aldri det industriproduktet Hofgaard og hans investor hadde sett for seg. En utforskning av Hofgaard og hans prosjekt vil åpne for nye innsikter om innovasjon, teknologiutvikling mellom det mekaniske og det elektroniske, tidlig norsk datahistorie og maskinutvikling i mange land før og etter andre verdenskrig.

Forskningsprosjektet er tilknyttet Institutt for historiske studier ved NTNU i Trondheim. Det startet høsten 2019 og er en del av museets IKT-utstillingsprosjekt.

 

Forskningsprosjekt innen museologi

Science, Identity and belonging - Co-designing with young people at a Science museum, a qualitative study of process

Prosjektet ser nærmere på museet som rom for dialogiske interaksjoner, kunnskapsprosesser og hvordan museet oppfatter seg selv som aktiv deltaker i menneskers lærings- og opplevelsesverden. Sammen med en gruppe ungdommer fra Grorud Ungdomsråd og et tverrfaglig team har vi designet den digitale installasjonen Lyden av FOLK, knyttet til utstillingen FOLK (2018-19). Ett år etter åpning av FOLK, samarbeidet vi igjen med to av ungdommene og tilrettela for et verksted med barn der vi designet en museumsaktivitet.  

Forskningsprosjektet er tilknyttet School of Museum Studies, University of Leicester og er planlagt avsluttet i 2022. 

NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID

Nettverk og samarbeid

Museet vektlegger nettverksarbeid og nasjonalt samarbeid og har ansvar for koordinering og utvikling av Nettverk for teknologi- og industrihistorie og Nasjonalt museumsnettverk for helse- og medisinhistorie. I tillegg deltar museet i disse nasjonale nettverkene: Nettverk for vitensentre, Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie, Nettverk for fotografi, Samtidsnettverket og Nettverk for kvinnehistorie.

  • TM tannhjul 25

    Norsk Teknisk Museum er hovedansvarlig for Nettverk for industri- og teknologihistorie. Nettverket har som målsetting å styrke samarbeid og faglig utveksling mellom norske museer og andre institusjoner som arbeider med teknologi- og industrihistorie ved å samle inn, forvalte, forske på, formidle og fornye norsk teknologi- og industrihistorie. Nettverket dokumenterer også hvordan teknologi og industri stadig endrer seg i samfunnet.  Nettverket søkte om midler fra Norsk Kulturråd til prosjektet Bærekraftige energinarrativer? Industrimuseer møter klimakrisen og fikk disse. En del aktivitet foregikk derfor inettverket rundt søknadsskrivingen. 
    Nettverket har to årlige nettverksmøter. Det første ble digitalt avholdt 2. juni med forskjellige presentasjoner av ulike pågående eller avsluttede museumsprosjekter gjort av nettverkets medlemmer. Det andre møtet ble avholdt på Teknisk museum 29. - 30. november. Den første dagen hadde et generelt program med foredrag og innlegg, mens dag to la vekt på Bærekraftige energinarrativer og rettet seg mer mot museene i nettverket som deltar i dette prosjektet. Her ble det laget fremdriftsplan for prosjektet og oppstartsmøter. 

  • TM tannhjul 25

    Nasjonalt medisinsk museum er hovedansvarlig for Nasjonalt museumsnettverk for helse- og medisinhistorie (NMHM). Et overordnet mål er å styrke kunnskapen om eldre, nyere og samtidens helse- og medisinhistorie og hvordan befolkningen har møtt sine helsebehov. NMHM arbeider for å bidra til utveksling av faglig kompetanse, til den offentlige samtalen om spørsmål knyttet til helse og medisin og for å styrke deltagernes samfunnsrolle, samt aktivt engasjement med samfunn og de besøkende/brukere. Nettverket har utviklet et rammenotat og retningslinjer og valgt en styringsgruppe som jobber med å støtte museets rolle som hovedansvarlig for nettverket. I 2021 har aktiviteten i nettverket vært preget av nedstengninger og restriksjoner grunnet koronapandemien. Det årlige seminaret var planlagt å
    finne sted hos Gammeldoktoren på Anno Glomdalsmuseet i Elverum i høsten 2021, men er av smittevernhensyn utsatt til juni 2022. Nettverket har en styringsgruppe med syv medlemmer. Det er avholdt fem digitale møter i denne gruppen i 2021. Det sendes ut infomailer til nettverkets medlemmer hver annen måned.
     

  • TM tannhjul 25

    Metodeprosjektet Nå begynner ‘a med det der igjen! handler om kvinnehistoriske perspektiver i samlinger og utstillinger. Det er ledet av Kvinnemuseet/ Anno Museum, gjennomføres i Nettverket for kvinnehistorie og er støttet av Norsk Kulturråd 2018-2021. Museet deltar med delprosjektet Kvinner og industrialisering – et bidrag til fornying av Norsk Teknisk Museums industriutstillinger i tillegg til at Wikipedias Rødlenkeprosjekt om kvinnene bak Barselhjemutstillingen inngår i medisinutstillingen Liv og død. Prosjektet er avsluttet i 2021, og har resultert i en nettside https://museumsverktoy.no/ med en egen håndbok for god kjønnsrepresentasjon i museumsfaglige praksiser. Tilstandsrapporten Med følelse av fokus inngår også i prosjektet. https://kvinnemuseet.no/rapport_folelse_av_fokus En planlagt avslutningskonferanse gikk ut på grunn av restriksjoner rundt korona.  Nettverket har søkt og fått bevilgning fra Norsk Kulturråds samfunnsrolleprogram til en fortsettelse med prosjektet Kjønnets verdi i et museumshierarki der Teknisk museum vil delta innenfor medvirkning og samlingenes relevans. 

  • TM tannhjul 25

    Metodeprosjektet «Nå begynner ‘a med det der igjen!» handler om kvinnehistoriske perspektiver i samlinger og utstillinger. Det er ledet av Kvinnemuseet/ Anno Museum, gjennomføres i Nettverket for kvinnehistorie og er støttet av Norsk Kulturråd 2018-2021. Museet deltar med delprosjektet «Kvinner og industrialisering – et bidrag til fornying av Norsk Teknisk Museums industriutstillinger». Fokuset i museets industriutstillinger i dag er i stor grad maskinen og fabrikken. Vi ønsker også å synliggjøre kvinnenes rolle i industrialiseringen.  Kvinnehistoriske problemstillinger vil bidra til en mer balansert fremstilling av hvordan industrialiseringen var med på å omforme samfunnet til det vi har i dag og bidra til å gjøre utstillingene relevante for dagens publikum. Museet har også laget en Rødlenke-liste på Wikipedia for å synliggjøre kvinnelige pionerer innenfor industri, teknikk og arbeidsmiljø. Også det kvinnelige nettverket Katti Anker Møller var en del av og som resulterte i Barselhjemutstillingen i 1916 er satt inn i denne listen og vil bli en del av utstillingen Liv og død.

  • TM tannhjul 25

    Minner – samlingssted for samtidsdokumentasjon er et samarbeidsprosjekt mellom museer i Nettverk for samtidsdokumentasjon, Samtidsnett, støttet av Norsk Kulturråd 2018-2021. I løpet av perioden skal det gjennomføres nitten små og store innsamlinger samtidig som nettstedet minner.no videreutvikles som en felles plattform. KulturIT utfører den tekniske utviklingen og Norsk etnologisk gransking ved Norsk Folkemuseum er grunnmuren til minner.no. Målet er å styrke norske museers evne til å samle, ta vare på, utforske og formidle intervjuer av ulike slag og utvikle verktøy og metoder i samspill mellom museer, forskere og publikum. Teknisk museum deltar med et prosjekt der minneinnsamlingen har foto som utgangspunkt: Bilder i naturen. Prosjektet ble avsluttet med et digitalt arrangement 10. desember 2021. 

Internasjonalt samarbeid

  • TM tannhjul 25

    Museet deltar i det internasjonale museumsnettverket Artefacts, hvis mål er å fremme bruken av gjenstander og materiell kultur i teknologi- og vitenskapshistoriske studier. Det arrangeres årlige fagseminarer og utgis egen bokserie. Årets fagseminar foregikk digitalt.

  • TM tannhjul 25

    Medisinsk museum er medlem av nettverketThe European Association for the History of Medicine and Health (EAHMH), et internasjonalt forum for museer knyttet til helse og medisin, og initierer fellesprosjekter innenfor fagområdet og arrangerer konferanser og kurs. Det planlegges en konferanse i Oslo i 2023. Det planlegges også ett eller flere arrangementer i samarbeid med Medisinsk museum. 

Publikasjoner

  • TM tannhjul 25

    Andersen, Ketil Gjølme. Hitlers byggherrer. Fritz Todt og Albert Speer i Norge, Oslo: Fagbokforlaget. 

  • TM tannhjul 25

    Bratland, Nina. Fotograferte samtaler. Arbeid for nøyaktighet og økonomi i Televerket, s. 64-75, i Offentlig fotografi. Mediehistorisk tidsskrift nr 2 2021 (36). 
    http://medietidsskrift.no/content/uploads/2021/11/MHT-2021-36-Bratland-IDO.pdf  

  • TM tannhjul 25

    Langleite, Arne Bolstad. Med ryggen mot kameraet. Bildebyråets ryggfigur i det norske landskapet, s. 94-109, i Offentlig fotografi. Mediehistorisk tidsskrift nr 2 2021 (36). 
    http://medietidsskrift.no/content/uploads/2021/11/MHT-2021-36-Langleite-IDO.pdf  

  • TM tannhjul 25

    Loring, Phil (red.). Liv og død. En tegneserieantologi, Oslo: Magikon forlag og Norsk Teknisk Museum. Norsk og engelsk utgave. 

  • TM tannhjul 25

    Rasch, Tone. Ambigious Artificiality. The Presentation and Perception of Viscose Fibres and Fabrics in Norway in the 1930s, s. 195-214, i Provocative Plastics. Their Value in Design and Material Culture, (red. Susan Lambert), London: Palgrave Macmillan, 2020. 

  • TM tannhjul 25

    Rasch, Tone. Hjørdis Knutsens demokratiske tekstiler, s. 97-107, i Norge i Sverige. Den norske ambassaden i Stockholm, Stockholm: Arvinius+Orfeus. 

  • TM tannhjul 25

    Stuedahl, Dagny, Ageliki Lefkaditou, Gro Ellefsen, Torhild Skåtun. Design anthropological approaches in collaborative museum curation, Design Studies 75. 
    https://www.duo.uio.no/handle/10852/88088