Skip to main content

Ut­stillinger

Ut­stillinger 2021

Museets oppgave er å ta vare på den norske kulturarven innen teknologi, vitenskap, industri og medisin, og formidle fagområdenes utvikling med tyngde på de siste 200 år. Det vises faste utstillinger med gjenstander fra samlingene og temporære utstillinger hvor museet inviterer til nye, spennende og interaktive møter i fortid og nåtid.  

Åpningen av den nye helse- og medisinhistoriske utstillingen Liv og død – mennesket i forandring har i 2021 bidratt til en viktig fornyelse av museet. Samtidig har det blitt arbeidet intensivt med den nye IKT-utstillingen I/O som åpner i 2022, og en ny energiutstilling som er planlagt å følge i 2023. 

 Teknisk museum og Nasjonalmuseet innledet et samarbeid da Nasjonalmuseets kunst ble etterspurt i media på grunn av forsinkelsene i byggeprosjektet på Vestbanen. Det har vært et mål at museenes samlinger skal utfylle hverandre, og at vi sammen skal nå nye publikumsgrupper. Utstillingene Gerhard Munthe – eventyrlige interiører og Sand i maskineriet springer ut av dette samarbeidet. 

Liv og død – mennesket i forandring

Bilde av mange små skjeletter tilhørende barn.

Foto: Håkon Bergseth

Utstillingen Liv og død åpnet offisielt 24. august 2021. Den utforsker sentrale temaer omkring fødsel og død, diagnoser og behandlinger gjennom kunnskap og kompetanse innen ulike fagfelt som medisin, helse og naturvitenskap. Utstillingen er både samtidig og historisk. Historiene fortelles ofte med utgangspunkt i enkeltmenneskers opplevelse og erfaringer, enten dette er pasienter, behandlere, pårørende eller andre. Den inneholder unike gjenstander fra Rikshospitalets samlinger og andre givere. Utstillingens midtpunkt er den døde menneskekroppen kalt Maren som trolig ble funnet på en av Oslos kolerakirkegårder ved forrige århundreskifte.  

Utstillingen inneholder to bestillingsverk. Det ene er sansetunnelen med lydkunst av Ulver ved Tore Ylvisaker. Det andre er Goblet av Ane Graff. Utstillingen inneholder også et undervisningsrom med kjøkken for aktiviteter i helger og ferier og med skoleklasser.  

Utstillingsdesigner for utstillingen er Anne Schnettler. De interaktive installasjonene er utviklet i samarbeid med Logic Interactive. 

Klima2+

Liten gutt i midten av mange papprør hengende fra taket.

Foto: Lars Opstad

Målet for utstillingen Klima2+ var å styrke våre besøkendes engasjement i vår tids kanskje viktigste tema, klimakrisen.  Tre sentrale gjenstander fra museets samling ble vist og satt i kontekst for å bringe fram relevant kunnskap: en maskinvev, en superdatamaskin og en gruppe gjenstander som belyser sykdommen malaria. Utstillingsrommet inkluderte også et konserveringsverksted med innsyn for å sette museumsvirksomheten inn i en klimakontekst. Utstillingen inneholdt i tillegg en seksjon for kunst utført av Ulla Schildt, Ingrunn Myrland, Julie Henning, Lila Zotou, Bianca Hlywa og Antipodes café. Samarbeidet med kunstnere, som er engasjert i miljø og klima, åpnet for å utforske hvordan kunstneriske perspektiver og følsomhet kan mobilisere våre besøkende på empatiske og uventede måter. I tillegg har det vært et eget område for publikumsaktiviteter.  

Utstillingens arkitekt har vært Karin Knott. Klima2+ åpnet 24. juni 2020, og sto til 19. desember 2021. Kunstintervensjonen Mattering Oil ble avholdt høsten 2021. 

Gerhard Munthe – eventyrlige interiører

Utstillingslokale med mange fargesterke bilder

Foto: Thomas B. Fjørtoft

Nasjonalmuseets vandreutstilling Gerhard Munthe – eventyrlige interiører sto på Teknisk museum i perioden 28. mai til 29. august. Munthe regnes som vår tidligste industridesigner, og skapte noen av sine mest betydningsfulle arbeider innen områdene interiør og design. Den fargerike utstillingen inneholdt både originalverker og reproduksjoner, og en vevstol ga de besøkende anledning til selv å prøve seg på veving. 

Sand i maskineriet

Bil som er nesten helt knust av en diger kampestein

Foto: Håkon Berseth

Kunstutstillingen Sand i maskineriet ble laget i nært samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Teknisk museum. Den åpnet 30. september og består av totalt 27 verk fra kjente samtidskunstnere, spredd rundt i museet som intervensjoner i utstillingene. På den måten skapes det uventede møter mellom kunst og teknologi, og verkene blir kommentarer til de temaene som utstillingene tar opp. Jimmie Durhams verk Stone Top, en bil med en stor steinblokk på det flate taket, innleder utstillingen og møter de besøkende allerede i foajeen. Det er laget en egen rebusløype som de besøkende kan følge i jakten på kunstverkene. Utstillingen står til 24. april 2022. 

Regjerings­kvartalet – en foto­utstilling om et viktig kvartal

Utstillingslokale med bilder av regjeringsbygget

Foto: Håkon Bergseth

Etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet har diskusjonen om både bevaring av det gamle og bygging av det nye regjeringskvartalet rast. I den sammenhengen ble det laget en fotoutstilling med museets materiale fra området. Utstillingen tok utgangspunkt i fotografiene etter Teigens fotoatelier, sannsynligvis det viktigste arkitekturfotofirmaet i Norge etter krigen. Truls Teigen, som var hovedfotograf i firmaet fra femtitallet, tok bilder for Erling Viksjøs arkitektkontor, som tegnet både H- og Y-blokka i regjeringskvartalet, i alle tre byggetrinn. Utstillingen omfattet museets fotografier fra kvartalet, Teigens kameraer og en film fra støpingen av H-blokka. Utstillingen ble åpnet i februar 2020, av Oslos ordfører Marianne Borgen, og ble tatt ned i april 2021. 

NYTT I VÅRE UTSTILLINGER

Industrimodellen

Siden Teknisk museum åpnet på Helsfyr i 1959 har Industrimodellen vært en viktig del i utstillingen. Den viser et ideelt norsk industrilandskap med fabrikker, kraftverk, samferdsel og naturressurser fra 1950-tallet. Publikum kan selv sette i gang toget og skru på lyset i fabrikkbygningene. Modellen har de siste to årene gjennomgått en omfattende restaurering med rengjøring, nytt styresystem og ikke minst nytt kunstig vannspeil i modellen. Restaureringen er gjort etter konserveringsfaglige standarder, og er utført og finansiert av museets Venneforening. 

Foto: Håkon Berseth

En selvkjørende bil

Oda

Foto: Lars Opstad

Like før sommerferien rullet den selvkjørende bussen Oda inn i kommunikasjonshallen på Kjelsås. Bussen ble fra 2019 brukt av Ruter på strekningen mellom Rådhusplassen og Vippetangen. Det er sjelden museet har tatt inn såpass nye kjøretøy. Oda peker mot fremtidens muligheter for kollektivtransport, samtidig som bussen kan knyttes til aktuelle temaer som klimautfordringer og kunstig intelligens. Bussen er utlånt av Ruter i fem år. 

Skilt på utsiden av Teknisk museum

Foto: Lars Opstad

BIDRAG TIL UTSTILLINGER VED ANDRE MUSEER

Museet har flere gjenstander som er utlånt til andre museer for lengre perioder, slik som Norges første fly (Start) ved Forsvarets Flysamling Gardermoen, Ekebergbanens 
første rutebil ved Sporveismuseet
 og flere biler ved Norsk Vegmuseum. Til Nasjonalmuseet har museet blant annet lånt ut et Hasselblad kamera og materiale etter Grete Prytz Kittelsen som skal stilles ut i det nye museet når det åpner. I 2021 har museet også bidratt til utstillinger ved andre museer for kortere perioder. Utstillingen Hjemme hos – personer med langvarig psykisk lidelse, som ble laget av Nasjonalt medisinsk museum, ble vist ved Randsfjordmuseet. Det ble blant annet lånt ut gjenstander fra norsk gummiindustri til utstillingen Industri fra november 2020 til februar 2021 på Trafo Kunsthall i Asker, et unikt interferensielt fargenegativ laget med fysikeren Gabriel Lippmanns metode er utlånt til utstillingen Sakte Fargefotografi ved Preus museum og en Edison filmfremviser til utstillingen Filmbyen Haugesund ved Karmsund Folkemuseum ved Haugalandmuseene.  
 

PLAN­LAGTE UTSTILLINGER 2022-2023

I/O

Med utstillingen I/O vil Teknisk museum utvikle landets viktigste arena for informasjons- og kommunikasjonsteknologi før og nå. Det blir en historisk utstilling og en dynamisk arena for å diskutere og utvikle ny kunnskap og innsikt om IKT-feltets nåtid og framtid. Utstillingen utvikles i samarbeid med arkitektkontoret Snøhetta og er planlagt å åpne i april 2022.

Utstillingen skal være dynamisk og programmerbar, og gi besøkende mulighet til å reagere på og delta i historier fortalt gjennom museets samlinger fra tele- og datahistorien. Den spenner fra telegrafer til kunstig intelligens, med alt mellom, som radio, TV, telefoner, datamaskiner, roboter og smartklokker og mye mer. Den tekniske utviklingen på dette området påvirker fysisk og kulturell infrastruktur på grunnleggende måter. Utstillingens underliggende og store spørsmål er hva dette betyr for enkeltmennesker, samfunn og kultur. Dette ønsker vi å diskutere og utforske sammen med de besøkende gjennom utstillingen, og helt konkret i en permanent diskusjonsarena.

I/O behandler historie, samtid og framtid på IKT-feltet fra en rekke ulike innfallsvinkler. Den tilrettelegges for at innholdet påvirkes gjennom brukernes tilbakemeldinger og reaksjoner, innspill og ny kunnskap på feltet. Et omfattende datasystem gjør bruk av maskinlæring og kunstig intelligens for å koble gjenstander og historier med brukernes reaksjoner og opplevelser. Tittelen I/O signaliserer at det handler om input/output eller en/null, men også menneske/maskin, frihet/tvang, individ/samfunn, med mere. Slik sett retter utstillingen oppmerksomheten mot skråstreken som betyr eller, men også og, og at det er diskusjonene heller en endelige sannheter om teknologien som er det vesentlige. Teknologi er verken god eller ond, men heller aldri nøytral.

Grunnleggende i I/O er at alle gjenstander kan fortelle mange historier. Gjenstandene er som ting. Og, det som kjennetegner ting er at de er uavklarte og at det kan være ulike meninger om hva de betyr. En tungregnemaskin kan gjøre avanserte kalkulasjoner, men om den brukes for å beregne oljeutvinning eller klimaprognoser gir det svært ulike fortellinger. Ved å gi gjenstandene slike frihetsgrader til å fortelle kan utstillingen utvikle uendelig mange historier i form av forskjellige temaløyper. Eksempler på temaløyper kan være internett, sosiale medier, klima, industri og mye annet.

Dette innovative konseptet åpner for dynamikk og for at besøkende og eksterne fagmiljøer og andre kan være med å påvirke utstillingens innhold over tid. Siden alle tekster er digitale og hele utstillingen er sammenkoblet, kan andre inviteres til å lage egne løyper i utstillingen ved å knytte gjenstander sammen i et tema. På denne måten vil I/O ta høyde for den raske utviklingen på dette teknologifeltet og være et sted for pågående kunnskapsutvikling. I/O vil fungere som en form for tingsted der folk inviteres inn til å diskutere og påvirke tingenes betydning. Skoleklasser, enkeltpersoner, grupper og forskere vil alle være velkomne til å forme og utvikle I/O.

Utstillingen er på 1000 m2 og dekker hele museets fjerde etasje. Dette er det største utstillingsprosjektet siden museet åpnet på Kjelsås i 1986. Utstillingen inneholder omkring 250 gjenstander fordelt på over 60 montre og podier. Det er planlagt åtte interaktive installasjoner, et AI-generert dynamisk «kunstverk» produsert av I/O og ett til to ambulerende innlånte eller produserte kunstverk. Utstillingen har mottatt støtte fra Norid og Sparebankstiftelsen DNB.

Energiutstilling

Arbeidet med ny energiutstilling har startet i 2021 og skal pågå de neste tre årene. Åpning er satt til november 2023. Målsetningen for prosjektet er å ruste opp og fornye museets og vitensenterets utstillinger og installasjoner innenfor temaet energi. Dagens energiutstillinger og -installasjoner består av to hoveddeler: Vitensenterets Energitivoli og museets klassiske Energiutstilling som har stått siden 1989. Ambisjonen er å forene disse to i “den integrerte modellen” der vi setter interaktive installasjoner inn i bredere historiske og sosiale kontekster i tillegg til de naturvitenskapelige. Vi vil skape en ny type museumsopplevelse der vitensenterets fokus på interaktivitet og spesialiserte installasjoner kombineres med de rommelige og konseptuelle uttrykkene til den klassiske museumsutstillingen. Etter vår oppfatning utgjør temaet energi en sjeldent god anledning til å prøve ut og videreutvikle denne metoden. 

 

Energitemaet favner bredt. Energi kan beskrives i tekniske og naturvitenskapelige termer, men også relateres til en bredere samfunnsmessig kontekst. Omsetning og bruk av energi må forstås i lys av politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle forhold i fortid og nåtid. Samtidig blir det viktig å introdusere perspektiver som peker mot utviklingen av nye energikilder i fremtiden. Bærekraftig bruk og forvaltning av energi vil stå sentralt. I kraft av sin gjenstandssamling har museet et særlig godt utgangspunkt for å beskrive utbygging og bruk av forskjellige energiformer i Norge og elektrifiseringen av samfunnet både innenfor industrien og husholdningene frem til i dag. Denne energibruken fra omkring 1800-tallet og fram til i dag kan sies å ha gått langs to hovedspor – ett fornybart og ett fossilt. 

Utstillingen støttes av Equinor. Forskningsprosjektet Bærekraftige energinarrativer som er et samarbeid mellom museet og andre museer og institusjoner i Nettverk for industri- og teknologihistorie, er støttet av Norsk Kulturråd.